Var jeg urimelig mot mannen min her?

[Anonym bruker]

Min mann er midt i eksamens-tid nå. Han tar en høyere utdanning, og føler han ikke har grep om noe i det hele tatt. Han har fått gode karakterer til nå, så noe må han jo få til. Han har en lei tendens til å henge seg opp i alt det negative, og jeg skjønner det er vanskelig. Men det er en uendelig klaging hele tiden! 

Vi har to barn sammen. Det ene barnet vårt er det mye "styr" med. Hun sliter på fysisk og psykisk, og vi hadde en real nedtur på mandags kvelden. Kort fortalt så gikk jeg rett og slett i kjelleren selv. Vi har hatt mye negativitet over ganske lang tid nå, og det toppet seg helt. Jeg synes også det er utrolig slitsomt å høre på sutringen og klagingen til mannen min når det kommer til studiet hans.

Tirsdager har jeg vanligvis fri. Han spurte i helgen om jeg kunne være så snill og hjelpe han med den vanskeligste eksamenen har sitter med nå. Hjelpen ville gå ut på å skrive ned på pc'en mens han dikterte. Jeg sa ja, for jeg vil jo støtte ham så godt jeg kan i dette. Dette vil ta hele dagen. Jeg prøvde å ta meg sammen og satt meg ned for å hjelpe ham, men jeg ble jo helt satt ut. Ikke skjønte jeg hva opplegget gikk ut på, ikke visste jeg hvordan han skulle sette dette opp på pc'en. Jeg var helt grønn. Han ble frustert, for han følte seg helt lost selv. Jeg fikk etter en liten time så nok, for han åkket og ojet seg så. Sa at jeg ikke kunne hjelpe han med dette. Jeg visste jo ingenting om temaet, eller hva som krevdes. Er jo en mannsalder siden jeg studerte. Han ble så sint! Reiv ifra meg pc'en, og ba meg gå. Jeg kunne jo ingenting! Nei, svarte jeg, jeg kan jo ikke det. Og du kan heller ikke forvente at jeg skal kunne mene så mye om dette da det ikke er MEG som har studert dette i et år nå! 

Det er så sur stemning hjemme nå. Og jeg er så fryktelig glad for at jeg ikke blandet meg, for tenk om han stryker! Hvem får skylden da?

Måtte bare blåse ut litt steam her.....

 

Anonymkode: 373b8...ace

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min mann er midt i eksamens-tid nå. Han tar en høyere utdanning, og føler han ikke har grep om noe i det hele tatt. Han har fått gode karakterer til nå, så noe må han jo få til. Han har en lei tendens til å henge seg opp i alt det negative, og jeg skjønner det er vanskelig. Men det er en uendelig klaging hele tiden! 

Vi har to barn sammen. Det ene barnet vårt er det mye "styr" med. Hun sliter på fysisk og psykisk, og vi hadde en real nedtur på mandags kvelden. Kort fortalt så gikk jeg rett og slett i kjelleren selv. Vi har hatt mye negativitet over ganske lang tid nå, og det toppet seg helt. Jeg synes også det er utrolig slitsomt å høre på sutringen og klagingen til mannen min når det kommer til studiet hans.

Tirsdager har jeg vanligvis fri. Han spurte i helgen om jeg kunne være så snill og hjelpe han med den vanskeligste eksamenen har sitter med nå. Hjelpen ville gå ut på å skrive ned på pc'en mens han dikterte. Jeg sa ja, for jeg vil jo støtte ham så godt jeg kan i dette. Dette vil ta hele dagen. Jeg prøvde å ta meg sammen og satt meg ned for å hjelpe ham, men jeg ble jo helt satt ut. Ikke skjønte jeg hva opplegget gikk ut på, ikke visste jeg hvordan han skulle sette dette opp på pc'en. Jeg var helt grønn. Han ble frustert, for han følte seg helt lost selv. Jeg fikk etter en liten time så nok, for han åkket og ojet seg så. Sa at jeg ikke kunne hjelpe han med dette. Jeg visste jo ingenting om temaet, eller hva som krevdes. Er jo en mannsalder siden jeg studerte. Han ble så sint! Reiv ifra meg pc'en, og ba meg gå. Jeg kunne jo ingenting! Nei, svarte jeg, jeg kan jo ikke det. Og du kan heller ikke forvente at jeg skal kunne mene så mye om dette da det ikke er MEG som har studert dette i et år nå! 

Det er så sur stemning hjemme nå. Og jeg er så fryktelig glad for at jeg ikke blandet meg, for tenk om han stryker! Hvem får skylden da?

Måtte bare blåse ut litt steam her.....

 

Anonymkode: 373b8...ace

Har han i tillegg like mye ansvar som deg når det kommer til oppfølging av ungene? I så fall, less litt av skuldrene hans.

At han fokuserer mest på eksamen vil gagne dere begge. Høres ut som det blir for mye for ham? 

Hvis han allerede gjør nada med ungene og får mye fri, så... Da får du bare stå i det.

Anonymkode: 0ae1f...eda

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har han i tillegg like mye ansvar som deg når det kommer til oppfølging av ungene? I så fall, less litt av skuldrene hans.

At han fokuserer mest på eksamen vil gagne dere begge. Høres ut som det blir for mye for ham? 

Hvis han allerede gjør nada med ungene og får mye fri, så... Da får du bare stå i det.

Anonymkode: 0ae1f...eda

Det er definitivt meg som følger opp både hus og barna. HI

Anonymkode: 373b8...ace

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er definitivt meg som følger opp både hus og barna. HI

Anonymkode: 373b8...ace

Ja, da er det ikke mye å gjøre, men når er eksamen? Er vel ferdig snart? 

Anonymkode: 0ae1f...eda

[Anonym bruker]

Han har nok panikk. La han være i fred til dette er overstått. Du har ikke kunnskap nok til å kunne hjelpe han, det er en ærlig sak. Han forstår nok det, når panikken har gitt seg.

Anonymkode: b0dac...62e

[Anonym bruker]

Han kan ikke forvente at du, som ikke studerer, skal kunne være med å forberede en eksamen på hans studie uten problem. Han er nok litt stresset, og ikke særlig rasjonell. 

Du gjorde absolutt ikke noe galt.

Anonymkode: 78bf5...414

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg synes ikke du var urimelig, men jeg skjønner mannen din litt også. Eksamen er nå, han er snart ferdig! 

 

Prøv å bite tennene sammen bare litt til, og less heller ut av deg etterpå at dette har vært slitsomt for deg også. Bestill time til massasje eller en helgetur for deg alene eller sammen med mannen etterpå, det du føler mest behov for. Da har du noe å se frem til, og en belønning for strevet.

Mannen min fortalte meg etter eksamen at han var glad det var over, men han sa ikke noe underveis. Og det var ikke spesielt krevende eller stort det jeg tok, så jeg kan bare forestille meg hvor mye det må tynge dere...

[Anonym bruker]

Er dette virkelig en problemstilling? Både du og manne vet nok at det er han som er urimelig her, men at han nok er veldig stresset og har litt panikk. La det ligge. Dette går over så snart eksamen er forbi

Anonymkode: bf582...2d1

[Anonym bruker]

Eksamensperiodene fikk frem det verste i meg også. Det er mye stress og frykt for å mislykkes. Man er jo mye overlatt til seg selv i denne perioden, og det kan være vanskelig. Jeg maste mye på min samboer også, selv om jeg selvsagt visste at han ikke hadde kompetanse til å kunne hjelpe. Men eksamenstiden varer heldigvis bare noen få uker, og så er det hele over for denne gang. I sommerferien kommer dere forhåpentligvis til å kunne le litt av hele greia. Tenkt at eksamensnervene kan kødde så mye med personligheten din liksom..  

Anonymkode: 54a2c...ca5

[Anonym bruker]

Takk for støtte 🙂 Uheldigvis er han ikke ferdig med utdannelsen, så det kommer flere eksamener...….Men jeg får bare overhøre så godt jeg kan.

HI

Anonymkode: 373b8...ace

[Anonym bruker]

Ikke gå oppå hverandre i denne tiden. Hvis han absolutt skal studere hjemme så hold deg ute

Anonymkode: 273a2...716