Jente med ADHD. Sliter med å møte henne på en god måte, og har konstant dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Er alene med 3 barn. Eldste på 12 innenfor autismespekteret, ei jente på 7 og siste jente på 5 med ADHD. Det er siste frøken jeg har størst utfordringer med. Det er som hun treffer meg på mine svakeste punkt hver dag. Jeg fungerer dårlig når jeg er sliten. Hun våkner nesten hver morgen med skrik. På morgenen trenger jeg litt tid før å summe meg å våkne før jeg føler jeg er i stand til å takle dagen. Trenger ikke å være så lang tid, men bare å få våknet litt. 0530 våkner hun og vekker hele huset, og jeg er sliten før jeg kommer meg ut av senga. Skrik og sutring er det jeg tåler minst, sammen med at jeg er utålmodig og en lettstresset sjel. En uheldig kombinasjon. Jeg tror at hadde jeg ikke hørt henne, bare sett henne hadde jeg taklet henne mye roligere og mer pedagogisk. Jeg kan forsøke å stå opp tidligere, men hun våkner i det jeg åpner opp soveromsdøra, og jeg er som sakt ikke morgenfugl så å stå opp kl 05 er uutholdelig.  Jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor de andre som må "klare seg selv" fordi all min energi går på å takle situasjonen med minste, og å prøve å få henne til å gjøre det jeg ønsker. 

Jeg vet jo hva jeg burde gjøre, har vært på både kurs og alt, men problemet sitter i mine følelser og tilkortkommenhet. Hadde jeg bare fungert godt på morgenen hadde jeg kanskje hatt bedre tålmodighet. Hadde jeg bare kunne slutte å stresse, og bare ta det som det kommer. Hadde jeg bare ikke vært så utålmodig. 

Jeg trenger praktiske tips til meg hvordan jeg skal klare å holde hodet kaldt og være god, tålmodig og omsorgsfull når jeg er på mitt svakeste. Dette skal jeg leve i ,i mange år fremover. Jeg vet hva som trigger meg, men ikke hvordan jeg skal gå snu det. Jenta er jo den hun er så det er jo hos meg det må skje en forandring, men jeg får det ikke til.

Jeg vil så gjerne, men møter meg  selv døra hele tiden, og blir så sint på meg selv fordi jeg mislykkes. Hver dag startes med stress og jeg er i alarmberedskap fra jeg slår opp øynene.  

Jeg ønsker så at barna mine skal se på meg som en trygg, kjærlig, tålmodig mamma som likevel er rettferdig da og setter fornuftige krav slik at de skal utvikle seg, men jeg føler meg stikk motsatt, og til tider nesten helt avstumpet, og jeg hater meg selv for det. 

Anonymkode: 44e53...a64

[Anonym bruker]

Du trenger hvile og overskudd. Legg deg tidlig. Ta imot hjelp til alle barna. Familie, skole, venner, PPT, BUP. Fysisk aktivitet både for deg og barna. Velg noe dere liker å holde på med. Min med ADHD elsker å hoppe på trampoline. Selv må jeg gå tur i skogen. Minst mulig sukker i kosten. Frukt og grønt. Prøv å gjøre noe koselig sammen med 7 åringen bare dere to. Og igjen, prøv å få avlastning og ro. Klem!

Anonymkode: 6bdad...d1e

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i dette. Jeg fungerer heller ikke når morgenen starter slik. Du skriver at hun våkner når du tar i døren. Hvordan er huset deres organisert? Kan du sove lengre unna? Ha døren på gløtt, så den ikke lager lyd når du går ut? Vi har bad i tilknytning til voksensoverommet, det gjør at jeg får stått opp og stelt meg før sirkuset er i gang. Jeg har en nespressomaskin på soverommet, så jeg kan starte dagen med kaffe, fikse meg på badet, og ta en runde yoga hvis jeg har tid og orker. Kan du finne en egen sone i huset hvor du kan sove og våkne i fred? Regner med du allerede legger deg så tidlig som mulig? Ellers er jo kveldstimene også en god tid for å hente seg inn. Bok eller håndarbeid fungerer ofte bedre enn Netflix. 

Anonymkode: f48f1...7bb

[Anonym bruker]

Som å lese om meg selv!
 

Har ei jente på 6 år med ADHD. Full fart og full krig hele døgnet, har enda ikke hatt en eneste natt hvor hun har sovet natten igjennom. Vi sover vegg i vegg, og hun turner i senga. Våkner ofte av spark eller dunk i veggen. Hun våkner tidlig og finner på alt mulig sprell, så stoler ikke på at hun er våken alene om morgenen. Nytter ikke lokke henne med potetgull og TV, slik mange andre foreldre kan. Her skal det bygges putetårn, hun skal øve seg på  lage mat (da går som regel brannalarmen), tar seg gjerne et bad så det flyter vann utover alt, kjører rattkjelke ned trappen osv. Kan ikke slippe øynene fra henne et eneste sekund uten at hun utsetter seg selv- eller andre- for fare! 

Jeg har prøvd å legge meg tidligere, ligge i forkant (planlegge klær kvelden før, pålegg til frokost og matpakke), vi snakker MYE om forberedelser på hva som skal skje, og hun har fått en egen kalender på rommet hvor hun selv kan ha oversikt over planer. Personlig opplever jeg at hun er mindre stresset, og tilpasser seg situasjoner bedre når hun er godt forberedt. Likevel er det full fart hele tiden, jeg er sikker på at hun kunne holdt på med 20 ulike aktiviteter iløpet av en ettermiddag- hvis hun bare fikk mulighet. Jeg prøver å lære henne å roe ned, finne roen med det hun gjør.. men det er vanskelig!

Jeg sliter også med meg selv. Jeg vil så gjerne gjøre alt for at hun skal ha det bra, men jeg ser jo godt at hun strever. Føler at inenting hjelper, uansett hvilken metode jeg tester. Det er frustrerende!  

Anonymkode: ff631...e6a

[Anonym bruker]

Dere er for sliten til å fungere optimalt.. 

Jeg jobber med foreldre til barn med vansker, og jeg presser ofte på avlastning. Fast! En fast helg hos besteforeldre,  eller besøkshjem. 

Mange foreldre er skeptisk eller motvillige. Men jeg har hatt mange foreldre som har takket meg gråtende etter at avkastningen fungerer.

Når du går på sparebluss over lang tid greier du ikke å være en så god mamma som du kunne vært.

Anonymkode: 628c5...cc6

[Anonym bruker]

Søk om avlastning og gå til psykolog hvis du har anledning til det. Alle utfordringene du lister opp er jo nettopp sånt psykologer arbeider med. 

Anonymkode: 91300...6b2

[Anonym bruker]

Du må få avlastning. Du får mye gode råd her. Som den «normale» i en søskenflokk så tenker jeg det er utrolig viktig at du ser den mellomste. Jeg var hun greie lette som klarte seg selv, det var alltid jeg som ble sendt bort fordi det var meg folk ville passe. Jeg fikk endel problemer med dette i tenårene. Følelse av å bli avvist. I voksen alder ser jeg at mine foreldre gjorde det beste de kunne og at det ble som det ble fordi det var det eneste som fungerte. Likevel har jeg blitt formet på en negativ måte. Jeg har problemer med relasjoner, stole på folk og å holde på venner. Jeg klarer ikke ha venner for nært, selvom jeg vil. Jeg regner med at jeg bare er deres andrevalg og distanserer meg. 

Få avlastning og se den mellomste. 

Anonymkode: be0af...ece

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du må få avlastning. Du får mye gode råd her. Som den «normale» i en søskenflokk så tenker jeg det er utrolig viktig at du ser den mellomste. Jeg var hun greie lette som klarte seg selv, det var alltid jeg som ble sendt bort fordi det var meg folk ville passe. Jeg fikk endel problemer med dette i tenårene. Følelse av å bli avvist. I voksen alder ser jeg at mine foreldre gjorde det beste de kunne og at det ble som det ble fordi det var det eneste som fungerte. Likevel har jeg blitt formet på en negativ måte. Jeg har problemer med relasjoner, stole på folk og å holde på venner. Jeg klarer ikke ha venner for nært, selvom jeg vil. Jeg regner med at jeg bare er deres andrevalg og distanserer meg. 

Få avlastning og se den mellomste. 

Anonymkode: be0af...ece

Akkurat slik har jeg det også i voksen alder, og jeg var også det diagnosefrie barnet i familien. Mine foreldre hadde ikke avlastning og jeg klarte meg selv fra slutten av barneskolen og ville ikke belaste foreldrene mine med noe, siden de var så slitne. Sier som de andre, få avlastning.

Anonymkode: e9eab...672

[Anonym bruker]

Og legg deg tidligere. Hvis du vet når hun våkner, sørg for at du selv har fått sove nok til da.

Snakk med henne om det er nødvendig å starte dagen med skriking. Nå er hun så stor at dette kan ha blitt en dårlig vane mer enn et reelt behov...

Anonymkode: ae726...3c9

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som å lese om meg selv!
 

Har ei jente på 6 år med ADHD. Full fart og full krig hele døgnet, har enda ikke hatt en eneste natt hvor hun har sovet natten igjennom. Vi sover vegg i vegg, og hun turner i senga. Våkner ofte av spark eller dunk i veggen. Hun våkner tidlig og finner på alt mulig sprell, så stoler ikke på at hun er våken alene om morgenen. Nytter ikke lokke henne med potetgull og TV, slik mange andre foreldre kan. Her skal det bygges putetårn, hun skal øve seg på  lage mat (da går som regel brannalarmen), tar seg gjerne et bad så det flyter vann utover alt, kjører rattkjelke ned trappen osv. Kan ikke slippe øynene fra henne et eneste sekund uten at hun utsetter seg selv- eller andre- for fare! 

Jeg har prøvd å legge meg tidligere, ligge i forkant (planlegge klær kvelden før, pålegg til frokost og matpakke), vi snakker MYE om forberedelser på hva som skal skje, og hun har fått en egen kalender på rommet hvor hun selv kan ha oversikt over planer. Personlig opplever jeg at hun er mindre stresset, og tilpasser seg situasjoner bedre når hun er godt forberedt. Likevel er det full fart hele tiden, jeg er sikker på at hun kunne holdt på med 20 ulike aktiviteter iløpet av en ettermiddag- hvis hun bare fikk mulighet. Jeg prøver å lære henne å roe ned, finne roen med det hun gjør.. men det er vanskelig!

Jeg sliter også med meg selv. Jeg vil så gjerne gjøre alt for at hun skal ha det bra, men jeg ser jo godt at hun strever. Føler at inenting hjelper, uansett hvilken metode jeg tester. Det er frustrerende!  

Anonymkode: ff631...e6a

Unnskyld. Jeg skjønner at du er utslitt, men nå måtte jeg le høyt😅 Datteren din høres helt herlig ut! Hun kunne hoppet rett ut av en Astrid Lindgren bok. Holder hun på denne kraften og oppfinnsomheten finnes det nesten ingen grenser for hvor langt hun kan nå. Samtidig skjønner jeg at det må være utrolig slitsomt å være foreldre til en slik oppfinnsom energibunt❤️

Anonymkode: f48f1...7bb

[Nyttårs barn]

Tror og at du må få en form for avlastning HI, for din og barnas skyld. Kan ikke far ta mer ansvar for minstebarnet så du får slappet litt av? Da vil du og få mer overskudd  til minste. Og det å våkne med skrik er noe dere kan jobbe med, det må hun legge av seg.

[Anonym bruker]

Vet jeg burde få avlasting, men vet ikke hvordan jeg skal begynne. Har ingen familie eller venner som kan stille opp fast, da de har ulike utfordringer selv og jeg er ikke god på å mase. Kommunen har lange ventelister og det tok sikkert 2 år før jeg fikk avlasting til første, 4 dager i mnd. men han er ikke det største utfordringen med. Men ja vet jo at jeg må sette i gang prosessen, men kjenner bare ikke at jeg har det overskuddet til å begynne å sette i gang alt. Men får man avlasting til unger med ADHD? Trodde det bare var psykisk /fysisk utviklingshemmede og de innen for autismespekteret som fikk det. 

Anonymkode: 44e53...a64

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet jeg burde få avlasting, men vet ikke hvordan jeg skal begynne. Har ingen familie eller venner som kan stille opp fast, da de har ulike utfordringer selv og jeg er ikke god på å mase. Kommunen har lange ventelister og det tok sikkert 2 år før jeg fikk avlasting til første, 4 dager i mnd. men han er ikke det største utfordringen med. Men ja vet jo at jeg må sette i gang prosessen, men kjenner bare ikke at jeg har det overskuddet til å begynne å sette i gang alt. Men får man avlasting til unger med ADHD? Trodde det bare var psykisk /fysisk utviklingshemmede og de innen for autismespekteret som fikk det. 

Anonymkode: 44e53...a64

Jo, det kan du få. Bare gi en grundig begrunnelse. 

Anonymkode: 6bdad...d1e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet jeg burde få avlasting, men vet ikke hvordan jeg skal begynne. Har ingen familie eller venner som kan stille opp fast, da de har ulike utfordringer selv og jeg er ikke god på å mase. Kommunen har lange ventelister og det tok sikkert 2 år før jeg fikk avlasting til første, 4 dager i mnd. men han er ikke det største utfordringen med. Men ja vet jo at jeg må sette i gang prosessen, men kjenner bare ikke at jeg har det overskuddet til å begynne å sette i gang alt. Men får man avlasting til unger med ADHD? Trodde det bare var psykisk /fysisk utviklingshemmede og de innen for autismespekteret som fikk det. 

Anonymkode: 44e53...a64

Jeg har jobbet på et dagsenter som i helgene var avlastningshjem for barn med aleneforeldre med utfordringer. Alt fra celebral parese, syndromer og også ADHD barn. 

Anonymkode: be0af...ece