Gå til innhold

Er jeg hårsår?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Moren min sier ofte ting til meg som er selvfølgeligheter

Noen eksempler

Jeg skal i bryllup «du må huske å kle deg fint»

Jeg skulle kjøpte nytt kjøleskap «kjøleskap koster mye»

jeg har fått nye jobb « du må ikke komme for sent 

Jeg irritere meg veldig. Jeg er i 30 årene og vet disse tingene

Anonymkode: 4b0bc...25e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tja. Tingene alene ville jeg lagt i "det er mor det er noe galt med, ikke jeg", men antar at det alltid har vært sånn og da kan jeg forstå at det gnager. 

Lett å ta det som kritikk når det er så nært. 

Prøvd å ha en alvorsprat, hvor du rolig er tydelig på at du tar deg nær av det? Hun mener sikkert å hjelpe, men du har lov til å eie din følelse. 

Anonymkode: 34b53...70f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Moren min sier ofte ting til meg som er selvfølgeligheter

Noen eksempler

Jeg skal i bryllup «du må huske å kle deg fint»

Jeg skulle kjøpte nytt kjøleskap «kjøleskap koster mye»

jeg har fått nye jobb « du må ikke komme for sent 

Jeg irritere meg veldig. Jeg er i 30 årene og vet disse tingene

Anonymkode: 4b0bc...25e

Kan det hende din mor mener noe mer når hun sier dette? Eks du må huske å kle deg fint (underforstått, trenger du hjelp til å finne klær å ha på deg?, kan jeg få vite hva du har tenkt å ha på deg?, trenger du å låne klær/tilbehør?)

Kjøleskap koster mye (trenger du tips til kvalitetskjøleskap?, har du nok penger, kan jeg/vi spandere litt?)

Du må ikke komme for sent (Trenger du skyss siden jeg skal samme vei?) Spør evt hva hun mener med det, om du pleier å komme for sent.

Anonymkode: 81a03...01d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du er hårsår. Dette er sagt av din mor med kjærlighet. 

Anonymkode: 16a0a...0bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min mor har samme tendens som din, Hi. Stort sett greier jeg å ignorere irritasjonen, men innimellom greier jeg ikke å dy meg. Jeg har valgt å møte henne på humor der det er mulig, og det har faktisk gjort at hun har skjerpet seg og blitt bevisst mange av disse tingene hun sier.

Ang. bryllupet så ville jeg f.eks. sagt humoristisk og med et smil "har du så lite tiltro til din egen oppdragelse av meg at du virkelig tror jeg ville gått stygt kledd i dette bryllupet?" De gangene jeg har sagt det så har hun blitt nesten forvirret og ofte kommer det da noe slikt som "nei, nei, selvfølgelig ikke..........................................det jeg egentlig mente var jo...." Og da kommer gjerne slike ting som det anonym 01d skrev, at hun egentlig lurte på hva jeg skulle ha på meg, om jeg hadde noe, om jeg hadde råd til å kjøpe meg noe e.l. Da har jeg spurt henne hvorfor hun ikke bare sa det istedenfor - og da har hun som regel ledd av det selv.

Jeg har gjort dette såpass mange ganger at hun nå kan stoppe seg selv og le midt i en slik setning, eller hun sier det og begynner å le to sekunder etterpå, fordi hun er blitt bevisst hvordan det hun sier faktisk høres ut.

Ang. ny jobb og det å ikke komme for sent, der ville jeg trolig sagt "jo, selvfølgelig skal jeg komme for sent, er det ikke slik jeg gjør et godt inntrykk, da?"

Så prøv med litt velment humor, ikke slik at hun blir snurt eller fornærmet, men på en slik måte at du speiler det hun sier, da tror jeg du kan snu henne til en viss grad.

Anonymkode: 8a90b...538

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det å være hårsår. Min erfaring er at man fint kan se godheten som egentlig ligger bak slike ubetenksomme kommentarer, hvis det skjer innimellom. Men jeg så hos min mor at det bare ble mer og mer og mer av det, og da bikker det over fra å bli en irritasjon til å føles som manglende tiltro, og det er da hårsårheten kommer inn, men da også med grunn, fordi det blir for mye og det virker nedbyggende, rett og slett.

Innimellom er det ingen problemer, hele tiden om alt mulig blir veldig negativt. Men det er jo ikke ment slik, så derfor har jeg troen på "speiling" slik at hun kan bli bevisst hva hun faktisk sier. Min mor har i hvert fall snudd veldig og gjør dette sjeldnere og sjeldnere, men sier det hun faktisk mener. Det er også mye hyggeligere for oss begge to - noe hun selv har kommentert noen ganger. Skal jeg noe spør hun nå om jeg har bestemt meg for hva jeg skal ha på meg. Om hun vet jeg ikke har noe og ikke råd til å kjøpe meg noe tilbyr hun seg på en hyggelig måte å sponse meg eller betale for det. Og er det type ny jobb eller annet, da gratulerer hun meg og ønsker meg lykke til og spør heller når jeg skal begynne. Er hun nervøs på mine vegne så drister hun seg kanskje å spørre hvilken buss jeg skal ta, for å høre om jeg kommer tidsnok med den, men det er langt bedre for begge enn at hun sier at jeg ikke må komme for sent ;)

Anonymkode: 8a90b...538

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å levere selvfølgelighetene i retur; «Vet du mamma, om det regner, kan du ta på regnjakke! Og så går det an å ha med seg en genser og så kan du ta av regnjakka, ta på genseren under og ta regnjakka utenpå igjen om du blir kald!»

Etter å ha hørt «seg selv» noen ganger, innså hun galskapen og ble litt mer oppmerksom på hvor unaturlig det er å detaljstyre voksne mennesker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor er helt lik, og det er VELDIG irriterende, selv om jeg vet at det er godt ment. Det oppleves belærende og nedlatende. Jeg er snart 40 år, og har innsett at hun aldri kommer til å slutte. Jeg husker faktisk at hun selv irriterte seg over mormor, som gjorde mye av det samme 😅. Det blir vel trolig min skjebne også..! 

Jeg har prøvd både å svare igjen, bruke humor og ignorere.. det funker ikke 🙈. Så tenker jeg; livet er egentlig for kort til å kaste bort på å irritere seg over sin gamle mor ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er en del av det å være mor. Selv om dine barn er voksne så er mange fortsatt stuck i rollen som mor. Er nok vanskelig å tenke på at det ikke er noen som trenger dine velmenene ord mer bare fordi de har blitt voksne.

Husk jeg som liten var irritert på mamma når hun kalte meg med søsters navn, men etter å ha fått to gutter selv har jeg gjort samme blemme. Ikke fordi, som jeg trodde da jeg var liten, at hun tenkte mer på min søster enn meg, men fordi ting bare skjer.

MIn mor kommer også med alle disse tullete råd og veiledninger selv om jeg er 45 år. Jeg velger som andre over å møte henne med humor og smiler ved tanken om at hun gjør dette fordi hun er min mor og bryr seg om meg og mitt❤️

Anonymkode: 1637b...54f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja du er hårsår. Dette er sagt av din mor med kjærlighet. 

Anonymkode: 16a0a...0bc

Jeg hadde tatt det som kritikk. Og jeg hadde sagt i fra. 

Anonymkode: 0fe41...83c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel greit å si ifra iallefall. Det er jo tydelig at dette har utviklet seg til et problem, og din mor må nok tilpasse seg at du nå er 30 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette ville ikke irritert meg. Virker nesten som det er blitt en uvane for henne, men hun sier det nok med beste mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette muligens kan bli meg når mine barn blir voksne🙈 Det er nok ikke vondt ment. Hun er fortsatt i mammarollen. Men, jeg skjønner godt at det kan bli irriterende.

Anonymkode: 319b7...969

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Mor di er ei masekråke. Jeg hadde blitt gæren. Eller jeg ville ha øvd inn et papegøyesvar av typen "det har du helt rett i" og gjentatt det til hun ble lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...