Anonym bruker Skrevet 12. mai 2019 #1 Skrevet 12. mai 2019 Jeg er kraftig deorimert. Har prlvd å "ta meg sammen". Det går ikke. Tenker å få henvisning til psykolog. Anonymkode: 5e12a...bcf
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2019 #2 Skrevet 12. mai 2019 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er kraftig deorimert. Har prlvd å "ta meg sammen". Det går ikke. Tenker å få henvisning til psykolog. Anonymkode: 5e12a...bcf Ja, jeg har. Husk at de aller fleste blir bra. Psykolog høres klokt ut hvis du er der nå ❤️ Anonymkode: 8a293...e81
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2019 #3 Skrevet 12. mai 2019 Jeg har vært deprimert av og på i 14 år. Man trenger ikke å ha som mål å bli FRISK, det er ofte urealistisk, men man kan ha som mål å lære seg og leve med det på en god måte. Det gjelder alt. Det lærte psykologen min meg. Hvis du er deppa pga påvirkninger utenfra kan det å fjerne påvirkningene hjelpe. Om du er det tilsynelatende grunnløst, må du finne måter å takle det på uten å bli skuffa av at psykologer stort sett ikke gjør folk friske. De kan gi deg verktøy som bedrer hverdagen din. Lykke til! Anonymkode: a9e32...8b9
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2019 #4 Skrevet 12. mai 2019 Ja. Trodde aldri jeg kunne bli bra, men siden jeg har barn så måtte jeg bare prøve. Tok kontakt med legen som henviste meg til psykolog. Jeg ble gradvis bedre, og etter 1.5 år følte jeg meg kvitt depresjonen. Når man er der føles det som det kommer til å være sånn for alltid, men psykologen hjalp i hvertfall meg til å snu tankegangen og se ting på en annen måte. Ønsker deg lykke til. Anonymkode: dbaa0...930
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2019 #5 Skrevet 12. mai 2019 Ja, men det var nok en fødselsdepresjon. Da ungen var 1,5 år og jeg var tilbake i full jobb følte jeg depresjonen var vekk. Anonymkode: c105f...b78
shewolf Skrevet 12. mai 2019 #6 Skrevet 12. mai 2019 🙋 var deprimert som ungdom og igjen som voksen etter en serie med vonde opplevelser. Nå er jeg frisk, og det trodde jeg ikke. Men jeg har såklart tøffe dager innimellom. Men disse har nok alle. Viktig å skille mellom dårlig dag/normale problemer og depresjon. Psykolog ga meg lite. Coach ga meg mye mer. Piller fungerte i de tyngte periodene, for jeg ble suicidal på det verste og da måtte jeg ta piller/angstdempende. Men så fort jeg følte at ting gikk greit sluttet jeg. Antidepressiva er jo ment som midlertidig løsning for å komme seg på sporet igjen. Jeg har nå trent i noen mnd og gjør ting som er bra for meg. Samtidig fokuserer jeg veldig på de tingene i hverdagen som er bra. Sier til meg selv alt jeg ser som er fint. Det hjelper meg veldig! Finne ting jeg trives med og ser frem imot.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå