Den snart myndige ungdommen vår er ensom.

[Anonym bruker]

Han går på videregående, har 1 times reisevei. Han har jo «venner» i klassen, men de er nok mer som bekjente. Han er aldri med dem etter skoletid. På ungdomsskolen elsket han skole, gledet seg til hver dag. Nå liker han skole mindre og mindre. Vi foreldre står litt fast her, hva gjør vi?

Helsesykepleier nekter han å gå til. Han sier han har spurt om noen vil være med på kino, men ingen kan/ vil. Hvordan han har spurt, vet jeg jo ikke. 

Jeg er redd han er i ferd med å bli deprimert. Hva gjør vi?

Anonymkode: 45dc8...c94

[Anonym bruker]

Jeg trivdes aldri på skolen! Var en veldig ensom tenåring. Det som reddet meg var det nettverket jeg fikk på min fritidsinteresse. De to gangene i uken jeg var med andre ungdommer som hadde samme interesse som jeg selv gjorde hele forskjellen. Så om han ikke går på noe så se om dere kan finne noe han er villig til å prøve. Selv hvis det ikke er i lokalområdet vil det å komme avsted å være med andre ungdommer som er positive til deg kunne utgjøre en stor forskjell.

Anonymkode: 4a133...99f

[Anonym bruker]

Hva med å la han flytte på hybel? Kanskje han kommer litt mer inn i klassemiljøet når han ikke bor så langt unna. Har han fremdeles kontakt med venner fra ungdomsskolen? 😊

Oppfordre han til å forsøke flere ganger, det kan jo hende at alle faktisk var opptatte den dagen. 

Anonymkode: d51c5...b96

[Anonym bruker]

Finn noe på fritiden. Her er ungdommene med på taekwondo. En inkluderende sport man lett kan starte i som ungdom/voksen. I tillegg er det lurt å spille det samme som andre i klassen. Gutta sitter ofte å prater med andre og spiller på PC (selv om de sitter alene på rommet er de jo i fellesskap med andre når de spiller sammen).

 

samtidig er set viktig å vise at det er helt greit og faktisk vanlig å ikke ha en haug kompiser. Vi har lagt vekt på felles middag. Det første de spør om etter skolen er når det er middag. Vi bruker tid til å prate og spiser middag innimellom treninger. Det er viktig at de får følelsen av å ha en god familie selv om man står alene på fritiden.

 

vi finner på ting i helgene og oppfordrer de til å bli med dersom de ikke har andre planer. Går turer, handler og ikke minst gir de oppgaver hjemme så de skal føle seg som en del av familien.

 

søsteren min lar gutten sin få fred. Han sitter utrolig mye alene på rommet sitt. Han er faktisk alene og antagelig ensom selv hjemme hos familien.

Anonymkode: ea67d...cc8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Finn noe på fritiden. Her er ungdommene med på taekwondo. En inkluderende sport man lett kan starte i som ungdom/voksen. I tillegg er det lurt å spille det samme som andre i klassen. Gutta sitter ofte å prater med andre og spiller på PC (selv om de sitter alene på rommet er de jo i fellesskap med andre når de spiller sammen).

 

samtidig er set viktig å vise at det er helt greit og faktisk vanlig å ikke ha en haug kompiser. Vi har lagt vekt på felles middag. Det første de spør om etter skolen er når det er middag. Vi bruker tid til å prate og spiser middag innimellom treninger. Det er viktig at de får følelsen av å ha en god familie selv om man står alene på fritiden.

 

vi finner på ting i helgene og oppfordrer de til å bli med dersom de ikke har andre planer. Går turer, handler og ikke minst gir de oppgaver hjemme så de skal føle seg som en del av familien.

 

søsteren min lar gutten sin få fred. Han sitter utrolig mye alene på rommet sitt. Han er faktisk alene og antagelig ensom selv hjemme hos familien.

Anonymkode: ea67d...cc8

Mulig jeg misforstår innlegget ditt, men det virker jo ikke som dine barn er ensomme? Dere spør om de vil være med på ting i helgene, dersom de ikke har andre planer. Da er de jo med på noe? 

Anonymkode: b8360...ba6

[Anonym bruker]

Hjelp han å få en jobb.

Min sønn som blir 18 om en måned jobber mye. Han er ikke av de populære partyløvene som blir invitert med på fest hver helg, men når han jobber er det liksom greit. Han skulle egentlig jobbe en ettermiddag i uken og annenhver lørdag, men det er stadig noe ekstra så han jobber mye mer enn det. Han tjener penger og sparer, men har også kjøpt seg bil, så når han tar lappen har han egen bil.

Sønnen min er nok litt "kjip". Han sier det selv, at de som har tatt lappen og låner spreke biler av foreldrene sine er ikke så hyppe på å ha han med, for han kommenterer fart og ber de bremse ned. Han er ikke komfortabel med å kjøre altfor fort, særlig ikke der det er 50-60 sone og de kan risikere å kjøre ned noen.

Han sier de andre fester en del, men han blir ikke invitert med...

Jeg regner med dette går seg litt til etterhvert som de roer seg ned og blir ferdig med å "vise seg". Da er det andre ting som betyr noe i et vennskap enn hvor kul og tøff du er.

Men det at sønnen min har jobb gjør at han ikke sitter hjemme og føler seg ensom, han jobber mye, gjør det greit på skolen og blir sliten.

Anonymkode: dbeea...ff1

[Nyttårs barn]

Tror det er viktig å ha fritidsinteresser også på vgs. Noen finner lett nye venner på ny skole, andre finner ikke helt tonen med de de endte opp i klasse med. 

Hva med venner fra ungdomskolen?

Har mindre barn selv, men tror det er lurt å ha vennskap i litt forskjellige "leire" da står og faller ikke alt på kjemien med de i klassen. 

 

[Anonym bruker]

Har han ikke venner fra ungdomskolen? Eller venner der dere bor? Holder han på med en fritidsaktivitet? Hva med å skaffe seg jobb?

Har en datter på straks 18 år, og flertallet av hennes venner, gikk hun på barne og ungdomsskole med. Hun har både en fritidsinteresse hvor hun har noen få venner, og nylig startet hun å jobbe. Jobber et sted med bare ungdommer rundt hennes alder, så det er en veldig sosial jobb.

Her har sønnen min på 13 år, og den samme venne gjengen de har vært siden 1. klasse, og de kommer nok til å fortsette å være venner gjennom ungdomskolen og videregående. Men siste året så spiller de mer sammen, de finner gjerne på ting i helgene, mens hverdagen går til spilling, lekser og fritidsinteresser.  

Anonymkode: 5996b...c74

[Anonym bruker]

Takker for svar og råd.

Han har to venner fra ungdomsskolen som han er litt med. Den ene blir lærling og flytter til høsten. Den andre har en annen hobby som tar en del tid. 

Da han var fire år, byttet han barnehage, grunnet flytting. Det var veldig tøft miljø i bhg/ skole, og vi valgte å flytte igjen pga dette. Nå ser vi at disse årene nok har satt dype spor hos han.

Jeg har oppfordret han til å få seg en jobb. Han går også på en fritidsaktivitet en gang i uka. Han er flink å snakke med voksne, og også veldig flink med barn. Men han mestrer ikke andre ungdommer. Han tenker at ingen vil finne han interessant osv.

Har også tenkt hybel, men han oppfyller ikke avstandskrav til borteboerstipend. Da blir det fort en stor økning i månedlige utgifter for oss.

Anonymkode: 45dc8...c94

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg hvor lenge det er til han blir 18. Men min datter ble mobbet de to siste årene på barneskolen, hun ble ikke mobbet på ungdomskolen, men følte jo at alle mislikte henne, hvis noen så litt ekstra på henne, svarte henne litt kort osv, tolket jo hun det til at de mislikte henne sterkt, så hun trakk seg unna, og det ble jo ikke bedre av det. Hun fikk da hjelp av en psykolog i oppvekstteamet i kommunen. Gikk vel bare 10 ganger, men da var det kun fokus på det å være sosial, og ikke tolke alt feil. Og det hjalp henne faktisk mye. 

Så kanskje dere kunne få hjelp av psykolog.

Anonymkode: 5996b...c74