Bestevenner i barnehagen

[Anonym bruker]

Hvor dypt sitter det når 3 åringer kaller hverandre for bestevenner? 

Jeg synes dette med bestevenner i så ung alder ikke er noe særlig. Det er ekskluderende, ovenfor andre, men også for seg selv, når den eneste du vil leke med er den ene personen. Har snakket med bhg om det, og de er enige med oss foreldre, og prøver å veilede på at alle er venner osv. 

Har dere erfaringer? 

Anonymkode: 210c4...f76

[Anonym bruker]

Det ene utelukker vel ikke det andre?

Det er trygd og godt med en bestevenn, en du kjenner ekstra godt, som aksepterer deg på godt og vondt, en du har besøkt ekstra mye og som har besøkt deg så du kjenner foreldrene og familien godt. Det er fint å ha en slik bestevenn.

Men det trenger ikke ekskludere andre, det er fint å lære seg å være flere, kunne leke flere, kunne bytte på litt, ha noen å være sammen med selv om bestevennen er syk osv.

Jeg har har latt mine barn ha begge deler, de har hatt en bestevenn, men de er også opplært til å kunne være sammen mange. Det har gått veldig greit synes jeg, de er nå fra 10 til 18 år gamle (jeg har fire barn) og de har alle gode venner og alltid noen å være sammen med. Hvem som er bestevenn har gjerne endret seg, men de har alltid hatt venner.

Anonymkode: 27cf7...483

[Anonym bruker]

Mitt ene barn hadde 2 bestevenner på den alderen. De var fortsatt bestevenner frem til puberteten begynte. Da gled de litt fra hverandre, men er fortsatt gode venner.

Mitt andre barn hadde en bestevenn som treåring. De er fortsatt nærmeste vennernå som de er 14. Andre venner kommer og går, men de to kommer bestandig tilbake til hverandre.

Anonymkode: 163e8...6ab

[Anonym bruker]

Bestevenner er viktig også for de yngste. Ikke undervurder barns følelser og emosjoner! Og det at man har en bestevenn utelukker ikke at man kan leke flere sammen!

Anonymkode: 21657...538

[Anonym bruker]

Takk for innspill,  fint å høre erfaringene deres.  Jeg er ikke i mot at hun har en bestevenn i bunn og grunn, jeg er bare redd for at hun "glemmer" at hun har og kan ha andre venner (jeg skjønner at vi foreldre har ansvaret for å tilrettelegge for at hun skal få være med andre på fritiden). Jeg er redd for at hun plutselig en dag står der uten noen, fordi bestevennen bestemte seg for å være bestevenn med noen andre. Det er det jeg tenker på når jeg spør hvor dypt sitter hos en 3 åring. Hvis det skulle skje, er det slik at hun da bare vil riste av seg det og gå videre, eller kan det bli en sorg og skuffelse som sitter i henne. Sikkert vanskelig å svare på, da det er individuelt.. uff, ikke lett. Er bare redd for at noen skal bli såret. 

Anonymkode: 210c4...f76

[Anonym bruker]

Min niåring fant bestevennen sin da de var tre år. De har hele veien lekt med andre, men sammen. Det er først det siste året de har delt seg noe innimellom.

Anonymkode: 66149...d47

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill,  fint å høre erfaringene deres.  Jeg er ikke i mot at hun har en bestevenn i bunn og grunn, jeg er bare redd for at hun "glemmer" at hun har og kan ha andre venner (jeg skjønner at vi foreldre har ansvaret for å tilrettelegge for at hun skal få være med andre på fritiden). Jeg er redd for at hun plutselig en dag står der uten noen, fordi bestevennen bestemte seg for å være bestevenn med noen andre. Det er det jeg tenker på når jeg spør hvor dypt sitter hos en 3 åring. Hvis det skulle skje, er det slik at hun da bare vil riste av seg det og gå videre, eller kan det bli en sorg og skuffelse som sitter i henne. Sikkert vanskelig å svare på, da det er individuelt.. uff, ikke lett. Er bare redd for at noen skal bli såret. 

Anonymkode: 210c4...f76

Det er så faens forventet. Se bare Karsten og Petra. Det er ødeleggende for mange barn, denne forventede bestevenngreia. Min datter har aldri opplevd å ha en, men ønsket er så inderlig- for «alle» andre har en. En uting av et ird spør du meg! 😤

Anonymkode: dc043...f68

[Optatium]

I vår barnehage jobber de en del for å styrke «vanlige» venner og bruker mye krefter på p unngå bestevenne-klikker. Veldig glad for det! Min datter har derfor mange venner og leker med alle☺️

[Anonym bruker]

Min treåring har en hun kaller sin bestevenn. Vi snakker mye hjemme om at alle må få være med i leken, og i følge barnehagen er det ikke et problem med ekskludering der. Vi foreldrene til barna er også flinke til å oppmuntre til å invitere de ulike barna med hjem, og har fokus på at man kan også ha mange bestevenner, til tross for at det kun er denne ene jenta min treåring faktisk ser på som sin bestevenn. 

Bestevenn-begrepet i seg selv bør du bare venne deg til for det kommer du til å høre i årevis fremover. Det er sånn at barn klikker bedre med noen enn andre, det får vi ikke gjort noe med. Jeg som er voksen har jo også noen venner jeg er mye nærmere enn andre. Så lenge man er opptatt av å inkludere alle pleier det da å gå helt fint. 

Anonymkode: 13e8b...13b

[Anonym bruker]

12 timer siden, Optatium skrev:

I vår barnehage jobber de en del for å styrke «vanlige» venner og bruker mye krefter på p unngå bestevenne-klikker. Veldig glad for det! Min datter har derfor mange venner og leker med alle☺️

Vet du noe om hvordan de konkret jobber for å få til det? Det er jo fantastisk😊 HI

Anonymkode: 210c4...f76

[Anonym bruker]

På 6.5.2019 den 20.08, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill,  fint å høre erfaringene deres.  Jeg er ikke i mot at hun har en bestevenn i bunn og grunn, jeg er bare redd for at hun "glemmer" at hun har og kan ha andre venner (jeg skjønner at vi foreldre har ansvaret for å tilrettelegge for at hun skal få være med andre på fritiden). Jeg er redd for at hun plutselig en dag står der uten noen, fordi bestevennen bestemte seg for å være bestevenn med noen andre. Det er det jeg tenker på når jeg spør hvor dypt sitter hos en 3 åring. Hvis det skulle skje, er det slik at hun da bare vil riste av seg det og gå videre, eller kan det bli en sorg og skuffelse som sitter i henne. Sikkert vanskelig å svare på, da det er individuelt.. uff, ikke lett. Er bare redd for at noen skal bli såret. 

Anonymkode: 210c4...f76

Det kan bli en sorg og skuffelse, men det er ikke verdens undergang likevel, de tåler det. Sønnen min mistet bestevennen sin da han var 4 pga flytting, og han sørget en god del. Men etter noen måneder hadde han en ny bestevenn. Da han begynte på skolen fikk han enda en ny bestevenn, som han ikke kjente før de begynte i samme klasse. De er fortsatt bestevenner nå i 4. klasse, og han har ikke fått noen varige mén av å ha mistet de to første.

Anonymkode: 4706e...07e

[Optatium]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du noe om hvordan de konkret jobber for å få til det? Det er jo fantastisk😊 HI

Anonymkode: 210c4...f76

Usikker, men blant annet med rullerende grupper, oppfordring til å blande seg, ikke faste plasser ved bordene osv. Vet ikke om dette er radikalt annerledes enn andre bhg, men funker i alle fall her. Slagordet er at her er alle venner, så vet de snakker mye om vennskap og inkludering. 

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Optatium skrev:

Usikker, men blant annet med rullerende grupper, oppfordring til å blande seg, ikke faste plasser ved bordene osv. Vet ikke om dette er radikalt annerledes enn andre bhg, men funker i alle fall her. Slagordet er at her er alle venner, så vet de snakker mye om vennskap og inkludering. 

Supert,  takk for svar! HI

Anonymkode: 210c4...f76

[Anonym bruker]

Min jente hadde en bestevenn i barnehagen når hun begynte. De var som Knoll og Tott. Etter hvert utvidet de begge vennekretsen av seg selv, selv om de fortsatt forble gode venner.

Nå går de i 2. klasse og de er fortsatt nære venner, men har også mange andre venner. Dette har vi aldri blandet oss borti. De fant ut av det selv.

Anonymkode: 192d5...297