Hvorfor kan far bestemme dette? Ang dåp..

[Anonym bruker]

Har ei datter på 7 som ikke er døpt fordi far nektet! Vi er ikke sammen og hun bor med meg fast.. er med far annenhver helg. Jeg vil hun skal døpes og hun vil det selv. Hun har vert i 2 dåper siste halvåret så hun vet jo hva det dreier seg om. Men far nekter, synst det er hekt på trynet att han kan nekte dette når jeg vil?? 

Anonymkode: 5fed8...400

[Anonym bruker]

Hun kan velge dette selv den dagen hun skal bestemme om hun vil konfirmeres i kirken. Da må hun døpes i kirken først.

Det er jo selvfølgelig mye enklere å velge konfirmasjon i kirken dersom man er døpt som baby, men hvis det er dette jenta vil da, så er jo ikke dette et problem.

Anonymkode: 62237...cb9

[Anonym bruker]

At han kan nekte når DU vil er da helt greit. At han ikke hører på barnet er noe annet. 

Hvorfor ønsker en på syv å bli døpt da? 

Hva sier hun selv? Har hun sagt det til far? Han burde lytte til henne. 

Anonymkode: 45337...bdf

[Anonym bruker]

Dere har delt foreldreansvar og da har begge to like mye å si, selv om hun bor mest hos deg.

Si til din datter at når hun blir konfirmant er hun etter loven gammel nok til å bestemme dette selv, og da kan hun døpes. Jeg hadde konfirmant i fjor, og to stykker i kullet hans ble døpt i en privat seremoni mens de gikk til konfirmasjonsundervisning. Så det er nok ikke så uvanlig at ungdommer velger dette selv.

Ikke kritiser far foran barnet, bare si at når det kommer til reliligon så er jeg og pappa uenig. Jeg er kristen, og pappa er det ikke, derfor må du selv bestemme hva du vil være. Du lærer om kristendommen og du vet at pappa ikke tror, så er det opp til deg om du vil tro.

Velger du å tro, så er det helt uproblematisk å bli døpt før konfirmasjonen. Og du kan selvfølgelig være med i kirken, lære om Jesus, gå på søndagsskole og hva det måtte være uten å være døpt.

Anonymkode: 26cfb...a94

[Anonym bruker]

Det med tro, ikke tro, dåp, ikke dåp er en kjent problemstilling og fører til mange følelser både for den ene og den andre.

I vår omgangskrets har den som ikke tror oftest fått gjennomslag.

Har et vennepar der den ene er katolsk og den andre ikke-troende. For vedkommende som var katolsk var det veldig viktig for henne at barnet ble døpt. Mannen hennes synes det var helt greit selv om han ser på bibelen som en eventyrbok. Han er ikke humanetiker, tilhører bare ikke noen. Så mulig han ikke hadde sagt ja hvis han var det. 

Har en følelse av at de av vennene våre som er humanetikere så er det et såpass følelsesmessig tema at partnere som tror heller velger å ta hensyn til den ikke-troende.

 

Anonymkode: 816fa...2d5