Hvordan var det å plutselig bo alene etter samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å gå fra samboer. Ingenting er bestemt enda, men det er nok den veien det går.

Anser meg selv som en sterk kvinne, men.. Jeg har aldri bodd alene. Flyttet hjemmefra da jeg var 18, bodde sammen med venninner i kollektiv da jeg studerte, og flyttet rett derfra og inn med samboeren da jeg var 23..

Nå er jeg 32 år og tobarnsmor.. og plutselig livredd for å bo alene..

Noen som har hatt det slik? Hvordan har det gått?

 

Anonymkode: c5989...937

[Anonym bruker]

Det var en slik lettelse!

Og så var det en del stress. Var livredd for å glemme en viktig regning eller noe annet viktig. Så jeg lagde lange lister med alt jeg måtte huske. Å stå alene med ansvaret for barna var tyngre enn jeg forventet. Jeg gjorde akkurat det samme som jeg ellers hadde gjort når vi bodde sammen  (det var stort sett meg som hang på det praktiske med barna), men det kjentes skumlere ut.

Men det har gått veldig bra! Det er både skummelt å befriende å være seg selv.

Anonymkode: e854e...b18

[Anonym bruker]

Åååå... Jeg savner å bo alene! 

Slippe å innrette seg etter andre, slippe å rydde etter andre (voksne), kunne høre min musikk, slippe at tv alltid står på, få se på det JEG vil på tv. 

Kanskje om 10-15 år... 

Anonymkode: 8ecef...82e

[Anonym bruker]

Det var fantastisk!!!!

Anonymkode: d127e...b6e

[Anonym bruker]

Det var en befrielse! 
 

Kan gjøre hva jeg vil- når jeg vil. Spise hva jeg vil- når jeg vil. Legge meg når jeg vil og stå opp når jeg vil (ut i fra barnas rutiner vel og merke). Kunne reise hvor jeg ville, dra på besøk uten dårlig samvittighet osv osv. Jeg elsket livet alene etter å ha bodd med en utfordrende mann i noen år!

Anonymkode: cef4b...770

[Anonym bruker]

Det var ekstremt deilig! Jeg er en handywoman så ikke noe unormalt å fikse ting alene, det ble mye gøyere å klippe plen, male, vaske og igrunn alle ting ble gøyere når jeg ikke hadde en som satt og uffa seg i sofaen. Ikke minst merket jeg det på ungene også, for de hjalp til med ting uten at jeg ba om det. De viste at jeg fikk mer tid til de eller hjelpe de om de også gjorde litt, nå som det ikke var stesøsken som rota og en mann som bare lå på sofaen ble det gøy å gjøre noe når huset egentlig var fint hele tiden. Bare småting som ta ut av oppvaskmaskinen, vaske tøy osv og der hang vi aldri etter lengre. 

Og er det ting jeg ikke kan eller jeg trenger en mann til er det bare å sende mld til nabomannen at jeg har kaffe. Senest idag måtte jeg bort i hans garasje, for nå skal jeg reparere mopeden til ene ungen. Dette har jeg ikke gjort før, så da trengte jeg en forklaring. Så imorra må jeg bestille en del og jeg skal fikse det jeg kan fikse selv. Når delen kommer må jeg bort i garasjen igjen slik at han ordner det. Ikke alt jeg gjør selv, selv om jeg liker å lære meg nye ting. Sist var det jeg som måtte hjelpe han med noe, så vennetjenester går frem og tilbake. 

Og det beste er at jeg stortrives i eget selskap, jeg savner ingen armekrok eller noen å dele seng med. Det syns de rundt meg er veldig rart, men jeg syns det er utrolig deilig. Jeg har sjeldent tid til å kjede meg, for jeg har mange hobbier. Idag har symaskinen blitt tørket støv av,strikkepinnene har fått kjørt seg, hagen har blitt raket, jeg har laget middag for noen dager siden ungene har noen ettermiddager de blir hjemme alene til uka, en oppvask, en klesvask og jeg har tatt kaffe med to naboer. En rolig dag hjemme alene, jeg har kunnet få gjøre akkurat det jeg hadde lyst til selv, helt herlig!!

Anonymkode: c3a47...0cb

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Jeg hadde ikke barn med eksen. Hadde 1000 grunner at jeg fra han.

når det ble slutt, jeg var ensom, savnet han, glemte de 1000 grunnene, at jeg fra han. Og prøvde å tilbake til han. 

Når vi var klare å bli et par, så pleide han å fomle meg. 

Etter 1 år funnet jeg mannen i mitt liv og er lykkelig gift og har to nydelig barn. Mannen nr.2 er veldig snill, bærer meg på armene. God mann, mor, far, bestevenn alt i et! 

Håper det beste for deg! Hør på hjertet ditt!☺️❤️

 

Anonymkode: 0fd00...942

[Anonym bruker]

Uff, T9🤦🏻‍♀️

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner deg godt. Jeg hadde ikke barn med eksen. Hadde 1000 grunner at jeg fra han.

når det ble slutt, jeg var ensom, savnet han, glemte de 1000 grunnene, at jeg fra han. Og prøvde å tilbake til han. 

Når vi var klare å bli et par, så pleide han å fomle meg. 

Etter 1 år funnet jeg mannen i mitt liv og er lykkelig gift og har to nydelig barn. Mannen nr.2 er veldig snill, bærer meg på armene. God mann, mor, far, bestevenn alt i et! 

Håper det beste for deg! Hør på hjertet ditt!☺️❤️

 

Anonymkode: 0fd00...942

 

Anonymkode: 0fd00...942

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åååå... Jeg savner å bo alene! 

Slippe å innrette seg etter andre, slippe å rydde etter andre (voksne), kunne høre min musikk, slippe at tv alltid står på, få se på det JEG vil på tv. 

Kanskje om 10-15 år... 

Anonymkode: 8ecef...82e

😂

Anonymkode: 70ce4...843

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var fantastisk!!!!

Anonymkode: d127e...b6e

Godt å høre at deg gikk den veien.🙃

Anonymkode: 70ce4...843

[Anonym bruker]

Jeg antar at det har alt å gjøre med hvordan forholdet var før bruddet. Jeg var (altfor) lange i et dårlig forhold som var preget av irritasjon, krangel og dårlig stemning. Da vi til slutt flyttet fra hverandre var det å få være alene så deilig at jeg knapt kan beskrive det. Det er slik jeg tenker man må føle det når man slipper ut av fengsel, en slags overveldende følelse av frihet, av å kunne styre eget liv. 

Anonymkode: 574a4...e86

[Anonym bruker]

Det var rart og tomt i begynnelsen. Men nå synes jeg det er bare deilig

Anonymkode: 78cd7...5eb

[Anonym bruker]

Takk for svar! 

Var dere 100% sikre på at brudd var riktig?

Her har kommunikasjonen låst seg helt, vi har ikke hatt sex på mange år, nå er det bare irritasjon og vi snakker ikke sammen..

Likevel har han jo vært bestevennen min i mange år... jeg vet jeg hadde savnet han veldig om vi gikk fra hverandre nå.. men samtidig klarer jeg ikke leve med dette forholde...

HI

Anonymkode: c5989...937

[Anonym bruker]

Det er veldig befriende og deilig. Men mye mer ansvar når det gjelder huset og barna da, og det er litt slitsomt. Ender nok opp med å selge huset og heller flytte inn i en leilighet, for vasking og vedlikehold spiser opp så mye av tiden min. De dagene barna er hos pappaen sin går til rydding osv...Men likevel...en utrolig befrielse! 

Anonymkode: 17b09...b35

[Optatium]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg antar at det har alt å gjøre med hvordan forholdet var før bruddet. Jeg var (altfor) lange i et dårlig forhold som var preget av irritasjon, krangel og dårlig stemning. Da vi til slutt flyttet fra hverandre var det å få være alene så deilig at jeg knapt kan beskrive det. Det er slik jeg tenker man må føle det når man slipper ut av fengsel, en slags overveldende følelse av frihet, av å kunne styre eget liv. 

Anonymkode: 574a4...e86

Her også. Et langt, destruktiv forhold med en mann som brøyt meg ned. Følte meg gjenfødt når jeg fikk bo alene. Selv om jeg nå bor i digert hus med diger hage, ig to unger alene. Har langt mer energi, glede og overskudd nå. 

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! 

Var dere 100% sikre på at brudd var riktig?

Her har kommunikasjonen låst seg helt, vi har ikke hatt sex på mange år, nå er det bare irritasjon og vi snakker ikke sammen..

Likevel har han jo vært bestevennen min i mange år... jeg vet jeg hadde savnet han veldig om vi gikk fra hverandre nå.. men samtidig klarer jeg ikke leve med dette forholde...

HI

Anonymkode: c5989...937

Jeg er i samme situasjon som deg, og uansett hvor mange sjuke ting han har gjort mot meg og uansett hvor dårlig og destruktivt forholdet er så er jeg fortsatt i tvil om å gå. Men, det er man vel når det er noe form for følelser igjen inni bildet.  Man har en historie og ikke minst barn. Så man bør vel vurdere om det veier mest på lykke eller ulykkeligside av vekten. Veldig vanskelig. Hvor gammel er du? og barna?

Anonymkode: 3fe19...592

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

 

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! 

Var dere 100% sikre på at brudd var riktig?

Her har kommunikasjonen låst seg helt, vi har ikke hatt sex på mange år, nå er det bare irritasjon og vi snakker ikke sammen..

Likevel har han jo vært bestevennen min i mange år... jeg vet jeg hadde savnet han veldig om vi gikk fra hverandre nå.. men samtidig klarer jeg ikke leve med dette forholde...

HI

Anonymkode: c5989...937

Som å lese om mitt eget forhold til samboer. Hadde jeg hatt økonomi til å klare meg selv hadde jeg gått for lenge siden.

Så om du har penger til å gå- så gå!

Anonymkode: a6bea...6f5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i samme situasjon som deg, og uansett hvor mange sjuke ting han har gjort mot meg og uansett hvor dårlig og destruktivt forholdet er så er jeg fortsatt i tvil om å gå. Men, det er man vel når det er noe form for følelser igjen inni bildet.  Man har en historie og ikke minst barn. Så man bør vel vurdere om det veier mest på lykke eller ulykkeligside av vekten. Veldig vanskelig. Hvor gammel er du? og barna?

Anonymkode: 3fe19...592

Jeg er 32. Barna er 5 og 3 år. 

Skal sies at han aldri har gjort noe slemt/ugreit mot meg. aldri sagt et stygt ord heller. Problemet er heller at han aldri snakker.. 😕

HI

Anonymkode: c5989...937

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er 32. Barna er 5 og 3 år. 

Skal sies at han aldri har gjort noe slemt/ugreit mot meg. aldri sagt et stygt ord heller. Problemet er heller at han aldri snakker.. 😕

HI

Anonymkode: c5989...937

Men tror du at dere bare trenger hjelp til kommunikasjon ? så ville mye løsnet? Småbarnsårene er jo tøffe. Har du spurt han om hva han syns om forholdet deres? 

Anonymkode: 3fe19...592

[Anonym bruker]

Jeg var helt sikker på at det var rett og gå for meg selv, men ble aldri helt sikkeŕ før jeg gjorde det på barnas vegne. Da var det på overtid viste det seg. 

Det var en utrolig befriende følelse å flytte for seg selv. Både for meg og ungene. De har god kontakt med faren og bor 50/50. Men de så godt at vi som par ikke hadde det bra. 

Det er klart det er tøffere økonomisk og jeg kan ikke få alt jeg hadde før. Men for meg er det en minor issue.

Jeg tror oppriktig at det er flere som venter for lenge med å gå enn det er de som tar for lett på det.

Anonymkode: c6974...694

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var helt sikker på at det var rett og gå for meg selv, men ble aldri helt sikkeŕ før jeg gjorde det på barnas vegne. Da var det på overtid viste det seg. 

Det var en utrolig befriende følelse å flytte for seg selv. Både for meg og ungene. De har god kontakt med faren og bor 50/50. Men de så godt at vi som par ikke hadde det bra. 

Det er klart det er tøffere økonomisk og jeg kan ikke få alt jeg hadde før. Men for meg er det en minor issue.

Jeg tror oppriktig at det er flere som venter for lenge med å gå enn det er de som tar for lett på det.

Anonymkode: c6974...694

Hvordan tok barna det? 

Anonymkode: 3fe19...592

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan tok barna det? 

Anonymkode: 3fe19...592

Barna tar det veldig bra. De er mye eldre enn dine barn. Men de er blitt roligere og sover mye bedre. 

Jeg husker enda når vi fortalte at jeg skulle flytte. Gruet veldig for den samtalen. Jeg forberedte meg godt på hvordan jeg skulle si det og at jeg hadde en konkret plan med hvor lenge det var til og hvor vi skulle flytte. Jeg og eksen snakket om hvordan vi skulle si det og om planer for fremtiden. Den samtalen gikk så fint. De var ingenting overrasket og de fikk god tid til å venne seg til tanken. Vi flyttet som planlagt 3 mnd etter den samtalen med ungene. 

De har fortsatt barndomshjemmet hos faren og nytt hjem hos meg. De fikk være med å planlegge det nye hjemmet.

Anonymkode: c6974...694