Du som har bonusbarn! Hvilke problemer har dere møtt og....

[Anonym bruker]

Hvilke problemer har dere møtt ift dette og hvordan løste dere det?

har du slitt med vonde følelser på noe vis? Hvorfor og hvordan valgte du forholde deg til det? 

 

Anonymkode: 57038...eb3

[Anonym bruker]

Trist tråd. 

Anonymkode: f9935...b78

[Anonym bruker]

Mannen min er bonusfar, og det eneste han noen ganger har følt på er at han ikke har «rett til» å bestemme/mene noe. Det er ikke en følelse jeg har gitt han, det bare er sånn. Utover det har han behandlet henne som sin egen fra dag én, og deltatt mer enn faren på foreldremøter og dugnader og kjørt til kamper og cuper. 

Anonymkode: 4e783...2b0

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min er bonusfar, og det eneste han noen ganger har følt på er at han ikke har «rett til» å bestemme/mene noe. Det er ikke en følelse jeg har gitt han, det bare er sånn. Utover det har han behandlet henne som sin egen fra dag én, og deltatt mer enn faren på foreldremøter og dugnader og kjørt til kamper og cuper. 

Anonymkode: 4e783...2b0

Hvorfor mener så mange mødre at det er en positiv ting at barna er mer med stefaren enn sin egen far?

Hadde du syntes det var stas at kona til eksen din deltok mer med barna dine enn du selv gjorde?

Anonymkode: a7160...11c

[Syngensang]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener så mange mødre at det er en positiv ting at barna er mer med stefaren enn sin egen far?

Hadde du syntes det var stas at kona til eksen din deltok mer med barna dine enn du selv gjorde?

Anonymkode: a7160...11c

Viss faren er fråværande er det vel bra at bonusfar stiller opp? 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvilke problemer har dere møtt ift dette og hvordan løste dere det?

har du slitt med vonde følelser på noe vis? Hvorfor og hvordan valgte du forholde deg til det? 

 

Anonymkode: 57038...eb3

Nok problemer til at de var uløselige. Vi flyttet fra hverandre.

De vonde følelsene knytter seg mest til at jeg ikke flyttet før. Men det forholder jeg meg til som at "gjort er gjort og spist er spist". Kan ikke endre det.

Anonymkode: 2874f...c1a

[Anonym bruker]

I vårt tilfelle har barnet mitt psykisk funksjonshemming (noe vi ikke visste på tidspunktet vi ble kjærester). Etterhvert som barnet vokste til ble det bare verre og verre. Barnet ble veldig voldelig og tok ut mye på både meg og stefaren. Jeg, som mamma, klarte å nullstille fra dag til dag, men han bar nag flere uker etterpå etter store hendelser. Flere ganger han var på vei ut døra, men han ble til slutt. Vi har færre episoder nå 10 år senere, men de er mye mer alvorlige. Episodene er så ille at vi vurderer om det er hensiktsmessig å ha barnet hjemme med nye søsken (selv om barnet selv forguder søskenene). Biologisk far er ikke inne i bildet. Det er hvor vi står i dag rett og slett. Lever fra dag til dag i lang stund etter slike episoder og nå er barnet så sterkt at det nesten kan overmanne meg. Om noen år er det ikke sikkert at jeg kan holde igjen de verste raseriutbruddene og da er det kun stefar som kan holde. BUP har satt diagnose og det er ikke noe som kan gjøres annet enn avlastning. Får ta det som det kommer, men er ikke lett for stefar.

Anonymkode: a8dd9...984

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I vårt tilfelle har barnet mitt psykisk funksjonshemming (noe vi ikke visste på tidspunktet vi ble kjærester). Etterhvert som barnet vokste til ble det bare verre og verre. Barnet ble veldig voldelig og tok ut mye på både meg og stefaren. Jeg, som mamma, klarte å nullstille fra dag til dag, men han bar nag flere uker etterpå etter store hendelser. Flere ganger han var på vei ut døra, men han ble til slutt. Vi har færre episoder nå 10 år senere, men de er mye mer alvorlige. Episodene er så ille at vi vurderer om det er hensiktsmessig å ha barnet hjemme med nye søsken (selv om barnet selv forguder søskenene). Biologisk far er ikke inne i bildet. Det er hvor vi står i dag rett og slett. Lever fra dag til dag i lang stund etter slike episoder og nå er barnet så sterkt at det nesten kan overmanne meg. Om noen år er det ikke sikkert at jeg kan holde igjen de verste raseriutbruddene og da er det kun stefar som kan holde. BUP har satt diagnose og det er ikke noe som kan gjøres annet enn avlastning. Får ta det som det kommer, men er ikke lett for stefar.

Anonymkode: a8dd9...984

Hvordan skjermer dere søsknene? 

Anonymkode: 4e753...cfb

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener så mange mødre at det er en positiv ting at barna er mer med stefaren enn sin egen far?

Hadde du syntes det var stas at kona til eksen din deltok mer med barna dine enn du selv gjorde?

Anonymkode: a7160...11c

Fordi idet jeg gikk fra han så vendte han sin egen unge ryggen. Han har ikke stilt opp på noe i regi av barnehagen. Han var ikke tilstede 1.skoledag, første 17.mai tog. Han har aldri tatt henne med til lege/tannlege/bursdag/kamper eller stilt opp på noe. Han har behandlet henne så dårlig at hun ikke ønsker å ha kontakt med han lenger og har derfor ikke sett han på 3 år. Han bøyer seg ikke akkurat baklengs for å ordne det heller. Han har alltid vært invitert og inkludert, men siden jeg gikk fra han har han bestemt at jeg er ei drittkjerring som ikke fortjener livets rett, og det går dessverre utover barnet vårt. 

Så jo. Jeg er evig takknemlig for at jeg fant en mann som behandler henne slik en datter skal behandles 

Anonymkode: 4e783...2b0

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til et barn som jeg elsker ufattelig høyt! Mine utfordringer er at biologisk mor hater meg. Jeg kan til dels forstå hvorfor... barnet har flere diagnoser, og jeg er psykologspesialist og har fordypning i barnets diagnoser. Jeg kan derfor mye om utfordringene barnet møter. Mye om tilrettelegging på skole, medisinering osv. Barnet var i BHG da jeg kom inn i bildet, og det er far og jeg som hele veien har kjempet for utredning og diagnosering av barnet. Mor benekter alt, nekter å forholde seg til diagnoser, nekter å ta imot hjelp. Hun har nok følt seg undergravd og undertrykket i møter med instanser fordi kommunikasjonen i stor grad  går mellom fagpersoner og far/meg.

i dag, mange år etter, er jeg aldri med på instans og samarbeidsmøter og uttaler meg aldri om mine bekymringer for barnet eller noe som har med diagnose/barnets fungering å gjøre. Det er synd, for da barnet bodde fast hos oss hadde barnet en positiv utvikling og klarte seg med mindre spesialpedagogisk hjelp. I dag har barnet en fungering som er fem år tilbake og ligger under kritisk grense i alle fag på skolen. 

Problemet ble altså så stort at jeg nå har trukket meg lagt ut av barnets liv. Jeg gråter titt og ofte over situasjonen.

Anonymkode: 21725...dc6

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan skjermer dere søsknene? 

Anonymkode: 4e753...cfb

Under episodene må en voksen være i hver etasje. En med det utagerende barnet og ett med de andre barna. TV settes på med høyere volum for å skjerme for lydene. Veksler på ved behov og for å avhjelpe den andre voksne. Er det bare en voksen hjemme må vi bare skygge banen og ta med de andre barna. Har ofte i mitt stille sinn tenkt over hva som skjer hvis barnet en dag vender seg mot søskenene. Det blir den dagen hvor de minste må beskyttes for enhver pris...

Anonymkode: a8dd9...984