Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #1 Skrevet 1. mai 2019 Er middels lykkelig gift og tror egentlig ikke denne greia med meg har noe med forholdet vårt å gjøre 😌 Problemet er at jeg har et utrolig stort bekreftelsesbehov - får næring og energi av å ha flørter pågående. Stadig vekk så blir jeg betatt og helt på grensen til å være utro med disse mennene. Flørter, snapper litt, men til slutt blir de naturligvis lei, eller vil noe mer, men jeg er jo gift ! Går ikke videre. Så får jeg en slags kjærlighetssorg, men skjønner jo egentlig at det er følelsen jeg sørger over, ikke denne bestemte personen. Vet at dette ikke er greit ovenfor mannen, må finne andre områder og få påfyll av lykkefølelse på. Eller lever jeg med feil person ? Dette er jo helt sykt ! Noen som har det sånn? Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #2 Skrevet 1. mai 2019 Når gjorde du noe for å finne tilbake til forelskelsen til mannen din? Når gjorde dere kjæresteting sammen? Hva gjør dere for å være kjærester? Høres egentlig ut som om du sliter med noe som gjør at du er usikker på deg selv, at du vurderer din egen verdi ut fra hvor stor sjanse du har hos menn generelt, at det ikke nødvendigvis er de andre mennene du er interessert i. Hvorfor har du så stort behov for at andre skal bekrefte deg? Kanskje du kan snakke med en terapeut om dette, for å finne ut hva som driver deg? Da tror jeg du lettere også vil se forholdet ditt for hva det er. Anonymkode: 77a66...4d9
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #3 Skrevet 1. mai 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Er middels lykkelig gift og tror egentlig ikke denne greia med meg har noe med forholdet vårt å gjøre 😌 Problemet er at jeg har et utrolig stort bekreftelsesbehov - får næring og energi av å ha flørter pågående. Stadig vekk så blir jeg betatt og helt på grensen til å være utro med disse mennene. Flørter, snapper litt, men til slutt blir de naturligvis lei, eller vil noe mer, men jeg er jo gift ! Går ikke videre. Så får jeg en slags kjærlighetssorg, men skjønner jo egentlig at det er følelsen jeg sørger over, ikke denne bestemte personen. Vet at dette ikke er greit ovenfor mannen, må finne andre områder og få påfyll av lykkefølelse på. Eller lever jeg med feil person ? Dette er jo helt sykt ! Noen som har det sånn? Anonymkode: c4269...aaf Jeg er litt lik på mange måter, men ikke slik at det skjer hele tiden. Jeg og mannen slet over år, da hadde jeg et par stk jeg ble utrolig betatt av og alt var der uten at noe skjedde. Jeg tvilte også på forholdet om jeg burde gå. Anonymkode: fd215...b41
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #4 Skrevet 1. mai 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Når gjorde du noe for å finne tilbake til forelskelsen til mannen din? Når gjorde dere kjæresteting sammen? Hva gjør dere for å være kjærester? Høres egentlig ut som om du sliter med noe som gjør at du er usikker på deg selv, at du vurderer din egen verdi ut fra hvor stor sjanse du har hos menn generelt, at det ikke nødvendigvis er de andre mennene du er interessert i. Hvorfor har du så stort behov for at andre skal bekrefte deg? Kanskje du kan snakke med en terapeut om dette, for å finne ut hva som driver deg? Da tror jeg du lettere også vil se forholdet ditt for hva det er. Anonymkode: 77a66...4d9 Dette treffer, takk 😊 Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #5 Skrevet 1. mai 2019 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg er litt lik på mange måter, men ikke slik at det skjer hele tiden. Jeg og mannen slet over år, da hadde jeg et par stk jeg ble utrolig betatt av og alt var der uten at noe skjedde. Jeg tvilte også på forholdet om jeg burde gå. Anonymkode: fd215...b41 Gikk dere fra hverandre ? Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #6 Skrevet 1. mai 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Gikk dere fra hverandre ? Anonymkode: c4269...aaf Nei, jeg sa til han at jeg ønsket å gå. Da tok han seg i skinnet og ba om en sjanse til. Han fikk det, ting er bedre nå. Anonymkode: fd215...b41
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #7 Skrevet 1. mai 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Nei, jeg sa til han at jeg ønsket å gå. Da tok han seg i skinnet og ba om en sjanse til. Han fikk det, ting er bedre nå. Anonymkode: fd215...b41 Godt å høre. Jeg må nok jobbe med forholdet, har bare vært så mye, så en del av følelser er dessverre borte 😌 Har bare lyst å kjenne foreldelsen, men den varer jo ikke lenge uansett.. Huff litt forvirrende. Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #8 Skrevet 1. mai 2019 Så bra vi er fler! Eller... Jeg hadde en lang periode (12-13 år) hvor jeg ikke trengte bekreftelse fra andre. Nå gjør jeg det. Skylder på 40-årskrisa... Anonymkode: 9dd14...a95
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #9 Skrevet 1. mai 2019 40 minutter siden, Anonym bruker skrev: Er middels lykkelig gift og tror egentlig ikke denne greia med meg har noe med forholdet vårt å gjøre 😌 Problemet er at jeg har et utrolig stort bekreftelsesbehov - får næring og energi av å ha flørter pågående. Stadig vekk så blir jeg betatt og helt på grensen til å være utro med disse mennene. Flørter, snapper litt, men til slutt blir de naturligvis lei, eller vil noe mer, men jeg er jo gift ! Går ikke videre. Så får jeg en slags kjærlighetssorg, men skjønner jo egentlig at det er følelsen jeg sørger over, ikke denne bestemte personen. Vet at dette ikke er greit ovenfor mannen, må finne andre områder og få påfyll av lykkefølelse på. Eller lever jeg med feil person ? Dette er jo helt sykt ! Noen som har det sånn? Anonymkode: c4269...aaf Hvorfor trenger du bekreftelse fra andre? Hva er det mannen din ikke har? 😊 Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #10 Skrevet 1. mai 2019 31 minutter siden, Anonym bruker skrev: Så bra vi er fler! Eller... Jeg hadde en lang periode (12-13 år) hvor jeg ikke trengte bekreftelse fra andre. Nå gjør jeg det. Skylder på 40-årskrisa... Anonymkode: 9dd14...a95 Hmm kanskje det er det det er 😆 Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #11 Skrevet 1. mai 2019 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor trenger du bekreftelse fra andre? Hva er det mannen din ikke har? 😊 Anonymkode: 90f80...381 Det er nok ikke hos han feilen ligger, bortsett fra at han kunne vært litt mer raus med komplimenter, Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #12 Skrevet 1. mai 2019 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er nok ikke hos han feilen ligger, bortsett fra at han kunne vært litt mer raus med komplimenter, Anonymkode: c4269...aaf Forstår. Du bør gå dit hvor hjertet fører deg. Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2019 #13 Skrevet 1. mai 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Forstår. Du bør gå dit hvor hjertet fører deg. Anonymkode: 90f80...381 💘 Anonymkode: c4269...aaf
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2019 #14 Skrevet 2. mai 2019 13 timer siden, Anonym bruker skrev: 💘 Anonymkode: c4269...aaf 💕 Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2019 #15 Skrevet 7. mai 2019 På 1.5.2019 den 19.35, Anonym bruker skrev: Så bra vi er fler! Eller... Jeg hadde en lang periode (12-13 år) hvor jeg ikke trengte bekreftelse fra andre. Nå gjør jeg det. Skylder på 40-årskrisa... Anonymkode: 9dd14...a95 Hvorfor gjør du det ? Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2019 #16 Skrevet 7. mai 2019 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor gjør du det ? Anonymkode: 90f80...381 Vei ikke helt.. Har begynt å føle at nå har jeg passert middagshøyden og alt går nå nedover, rett i grava. Det er liksom over og jeg sitter her og tenker at nå er det for seint. Jeg vil ikke få oppleve det å være forelsket, flørte og kjenne på spenningen og bekreftelsen det gir. Det hører fortiden til. Har også nå begynt å få så store barn at jeg har tid til meg selv igjen. Skjemmes av å ha det sånn. Burde egentlig være veldig fornøyd med alt! Anonymkode: 9dd14...a95
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2019 #17 Skrevet 7. mai 2019 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Vei ikke helt.. Har begynt å føle at nå har jeg passert middagshøyden og alt går nå nedover, rett i grava. Det er liksom over og jeg sitter her og tenker at nå er det for seint. Jeg vil ikke få oppleve det å være forelsket, flørte og kjenne på spenningen og bekreftelsen det gir. Det hører fortiden til. Har også nå begynt å få så store barn at jeg har tid til meg selv igjen. Skjemmes av å ha det sånn. Burde egentlig være veldig fornøyd med alt! Anonymkode: 9dd14...a95 Selvfølgelig vil du få oppleve det, kjære deg. Du har jo mange år igjen.💖 Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2019 #18 Skrevet 15. mai 2019 På 7.5.2019 den 21.23, Anonym bruker skrev: Selvfølgelig vil du få oppleve det, kjære deg. Du har jo mange år igjen.💖 Anonymkode: 90f80...381 Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2019 #19 Skrevet 15. mai 2019 Ååå, godt å høre vi er flere! Jeg har, etter 15 ganske lykkelige år, begynt å tvile på monogamiet. Nærmer meg også 40. Mannen og jeg har sklidd fra hverandre, tross familieterapi og iherdig innsats. Det er så mye vi har vært igjennom. Vansker med barn etc. Jeg elsker han (?), men har fått en ny kollega hvor vi begge falt helt for hverandre. Vi tar det ikke videre, men jeg er så forelsket. Som en fjortiss igjen, helt sykt deilig. Og helt grusomt. Det gjør jo hverdagen enda vanskeligere, og siden mannen og jeg er så tette merker han så klart at noe er anerledes. Jeg vil ikke bryte opp, men vil noe mer. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Kollegaen min og jeg er ikke kjærestemateriale, så det er ikke det at jeg vil starte på nytt. Men vil sååå gjerne ha han... Anonymkode: 8ca63...67f
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2019 #20 Skrevet 15. mai 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Ååå, godt å høre vi er flere! Jeg har, etter 15 ganske lykkelige år, begynt å tvile på monogamiet. Nærmer meg også 40. Mannen og jeg har sklidd fra hverandre, tross familieterapi og iherdig innsats. Det er så mye vi har vært igjennom. Vansker med barn etc. Jeg elsker han (?), men har fått en ny kollega hvor vi begge falt helt for hverandre. Vi tar det ikke videre, men jeg er så forelsket. Som en fjortiss igjen, helt sykt deilig. Og helt grusomt. Det gjør jo hverdagen enda vanskeligere, og siden mannen og jeg er så tette merker han så klart at noe er anerledes. Jeg vil ikke bryte opp, men vil noe mer. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Kollegaen min og jeg er ikke kjærestemateriale, så det er ikke det at jeg vil starte på nytt. Men vil sååå gjerne ha han... Anonymkode: 8ca63...67f Hva kan være grunnen til at dere har sklidd fra hverandre? Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2019 #21 Skrevet 16. mai 2019 På 7.5.2019 den 18.03, Anonym bruker skrev: Vei ikke helt.. Har begynt å føle at nå har jeg passert middagshøyden og alt går nå nedover, rett i grava. Det er liksom over og jeg sitter her og tenker at nå er det for seint. Jeg vil ikke få oppleve det å være forelsket, flørte og kjenne på spenningen og bekreftelsen det gir. Det hører fortiden til. Har også nå begynt å få så store barn at jeg har tid til meg selv igjen. Skjemmes av å ha det sånn. Burde egentlig være veldig fornøyd med alt! Anonymkode: 9dd14...a95 Jeg husker at jeg for to år siden satt og tenkte på det samme som du sier her. Alt var så kjedelig. Jeg syntes ikke der var noen spenning mer, med oss to sittende i sofaen kveld etter kveld med tv-serier og tekopper, og sex en gang i uka. Jeg husker jeg fikk venneforespørsel fra en eks-kjæreste på Facebook. Jeg godtok den, og chattet litt med ham, og jeg husker ennå at jeg dagdrømte om eksen når jeg var ute og kjørte bil. Spilte sanger i bilen som minte meg om ham; og fantaserte om å besøke ham i Helsinki, kanskje som del av en jobbtur. To uker etter denne venneforespørselen, døde mannen min i en ulykke. Helt forferdelig, vi sliter ennå med ettervirkningene av dette sjokkerende dødsfallet; og sorgen må jeg ta med meg resten av livet. Jeg er så glad for at jeg ikke satte noen av mine fantasier ut i livet. Mannen min ante ikke at jeg hadde dem engang. Han var verdens snilleste og mest lojale. Mine fantasier om spenning og romantikk handlet ikke om noen «feil» på ham, men om en mangel i meg selv: at jeg ikke kunne se helt klart hva som var viktig i livet. At jeg var barnslig og hadde henfalt til ideen om at kjærligheten skal inneholde applaus og beundring i stedet for samhørighet og ømhet. Jeg er glad jeg har klart å se forskjellen på vesentlig og uvesentlig. Det kan jeg nå ta med meg inn i et nytt forhold, og være trygg på at et overflatisk ønske om bekreftelse ikke vil ødelegge for oss. Anonymkode: 381eb...d44
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2019 #22 Skrevet 16. mai 2019 Jeg har det også sånn. Er ikke behov for bekreftelse. Handler om behov for spenning/begjær og det faktum at jeg ikke elsker mannen nok. Anonymkode: af167...0b9
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2019 #23 Skrevet 16. mai 2019 54 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har det også sånn. Er ikke behov for bekreftelse. Handler om behov for spenning/begjær og det faktum at jeg ikke elsker mannen nok. Anonymkode: af167...0b9 Men hvorfor er dere sammen da? Anonymkode: 90f80...381
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2019 #24 Skrevet 16. mai 2019 21 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men hvorfor er dere sammen da? Anonymkode: 90f80...381 Vi har barn sammen og fungerer godt. God økonomi, flott hus og hytte. Felles venner og familie. Er glad i han, men elsker han ikke som før. Det er nok gjensidig. Anonymkode: af167...0b9
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2019 #25 Skrevet 16. mai 2019 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Vi har barn sammen og fungerer godt. God økonomi, flott hus og hytte. Felles venner og familie. Er glad i han, men elsker han ikke som før. Det er nok gjensidig. Anonymkode: af167...0b9 Kjedelig da. Regner med dere kan ha sex med andre? Anonymkode: 90f80...381
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå