Jeg er rett og slett misunnelig....

[Anonym bruker]

Det høres fryktelig dumt ut, men ja, jeg er virkelig det. 

Alle våre venner får økonomisk støtte og arv fra sine foreldre. De har flotte hus og biler, alt blir vedlikeholdt og det er vaskehjelp i alle hus. 

Her jobber vi 100% begge to og har mer enn nok med to barn. Eldre hus og må vedlikeholde jevnt og trutt, så voldsomme ferier blir d aldri. 

Vennene våre har rike foreldre og drar godt av det. Å arve 10 millioner er liksom bare småpenger. Kjenner jeg blir så himla irritert og orker snart ikke mer. 

Jo, de er greie folk, vi har jevngamle barn og like interesser så vi har d fint sammen. Men nå begynner pengene å komme gjennom og jeg misliker sterkt at økonomisk status skal bety mer og mer. 

 

Anonymkode: 01835...dc0

[Anonym bruker]

Flytt til et mindre høystatussted, da.

Det er ikke vanlig at "alle" arver så mye som du nevner, så antar at dere bor et sted hvor det har vært mye velstående folk.

Selg huset, flytt til et annet sted, for dette kommer jo bare til å øke på etterhvert som flere av dine bekjente arver og arver av flere.

I min verden er dere rike - eget hus og råd til å pusse opp og likevel råd til noe i ferien...

 

Anonymkode: a7465...f24

[Anonym bruker]

Få ting overstyrer vennskap hos voksne mer enn økonomisk status, dessverre.

Jeg var rik. Så skjedde det noe og 70% av mine venninner som valgte meg for vesker og krystall forduftet.

Nå har jeg normal økonomi, nye venner og mye lykkeligere💕

Anonymkode: 58010...617

[Anonym bruker]

Forstår det egentlig, men husk dere klarer dere selv. Kanskje kan dere få bedre betalte jobber etter hvert så blir ikke lånet så tungt. Tipper deres økonomi har forandret seg mye om en 5 års tid, høyere lønn, mindre lån og inflasjonen hjelper også.

Vær glad for det du har, jobb, barn og hverandre.

Anonymkode: 41572...2fd

[Anonym bruker]

Det er et av problemene med å bosette seg et sted som er i overkant dyrt. Du lever sansynlig vis bedre med å være blandt de rineste i gata i et middels strøk, enn med å være blandt de fattigste i et rikt strøk.

Anonymkode: 02eca...e23

[Anonym bruker]

Kan ikke kalle dette et rikt strøk for å si de sånn altså 😆 her er litt av alt siden d ikke er en by vi bor i. Vi kommer ikke til å flytte da dette er hjemplassen vår. 

Så her finnes alle klasser innen økonomi men bare at våre venner er av d høyere sjiktet pga arv og ikke egne jobber.. 

Anonymkode: 01835...dc0

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan ikke kalle dette et rikt strøk for å si de sånn altså 😆 her er litt av alt siden d ikke er en by vi bor i. Vi kommer ikke til å flytte da dette er hjemplassen vår. 

Så her finnes alle klasser innen økonomi men bare at våre venner er av d høyere sjiktet pga arv og ikke egne jobber.. 

Anonymkode: 01835...dc0

Javel, da må du bare jobbe med deg selv. Og kanskje bytte litt miljø om du ikke takler at andre er heldigere økonomisk enn det du er. Du velger hvordan du vil se på det.

Anonymkode: a7465...f24

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du sier og føler. Men så må jeg jobbe litt med meg selv og heller være stolt over at det jeg har har jeg klart selv. Det er nemlig og en veldig god og litt befriende følelse. Tror nok de rundt meg som arver kjenner litt på det de også, de ser hva jeg har klart selv og vet hva jeg står for. Mens de har vært mer privilegerte både når det gjelder kontaktflate og den økonomiske friheten mange har hatt i oppveksten (for det er jo ofte ikke bare selve arven som gir handligsrom).

Anonymkode: 8f494...38d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg. I min vennekrets har flere arvet eller fått forskudd på arv og det er ikke småpenger. De har enten nedbetalt hus, noen har fått så mye at de kjøpte hytte kontant. Siden de ikke har lån lengre er det forholdsvis lett å spare til en stor bil, dyre ferie, helgeturer... Ikke lett å henge med, men det er der nøkkelen ligger. Du må bare slutte å sammenligne deg med dem hele tiden. Lettere gjort enn sagt såklart men hvis du bare ser på hva de har og ikke du blir du bitter og misunnelse er en særdeles usjarmerende egenskap, og ingen lider bortsett fra deg selv.

Jeg og mannen har ikke fått ei krone fra foreldrene våres, rett og slett fordi de ikke eier noe særlig. Ikke kommer det stort arv når de går bort. Et lite hus og flere søsken. Jeg syns likevel vi er heldige fordi de er spreke og raske og barna våre har besteforeldre de har et godt forhold til. Så lenge dere har grei økonomi, dvs hus, penger til regninger, mat og sparing til ujålete ferie har du det faktisk veldig mye bedre enn mange gjeldsslaver. Det finnes massevis av disse.

Anonymkode: b3ad0...a69

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det høres fryktelig dumt ut, men ja, jeg er virkelig det. 

Alle våre venner får økonomisk støtte og arv fra sine foreldre. De har flotte hus og biler, alt blir vedlikeholdt og det er vaskehjelp i alle hus. 

Her jobber vi 100% begge to og har mer enn nok med to barn. Eldre hus og må vedlikeholde jevnt og trutt, så voldsomme ferier blir d aldri. 

Vennene våre har rike foreldre og drar godt av det. Å arve 10 millioner er liksom bare småpenger. Kjenner jeg blir så himla irritert og orker snart ikke mer. 

Jo, de er greie folk, vi har jevngamle barn og like interesser så vi har d fint sammen. Men nå begynner pengene å komme gjennom og jeg misliker sterkt at økonomisk status skal bety mer og mer. 

 

Anonymkode: 01835...dc0

Men det høres jo ut som om økonomisk status betyr mest for DEG?

Da er det jo du som eier problemet. Dine venner kan jo ikke la være å ha rike foreldre bare fordi du ikke har det?

Anonymkode: b6247...33e

[Anonym bruker]

Vi har noen sånne venner, men jeg er ikke i nærheten av å være sjalu. De har ikke blitt voksne enda, har aldri betalt en regning selv. Alt jeg og mannen har har vi skaffet selv. Og den følelsen kan man ikke sette en prislapp på.

Anonymkode: c7552...491

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så rik, men har noen rike venner og rike familiemedlemmer. Jeg har også venner og familiemedlemmer som ikke har mye penger. De beste relasjonene har jeg med de som ikke har så mye, og jeg trives best med dem. Jeg synes med tiden at penger ikke betyr så mye, så lenge jeg har til det jeg trenger, store biler og hytter trenger jeg ikke. 

Anonymkode: f0163...51f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, for jeg har en venninne jeg var veldig misunnelig på. 

De deo stadig på ferier og brukte 100.000 på så å si hver ferie, i tillegg til lommepenger. Hos oss jobber både mannen og jeg og vi ser knapt hverandre. Vi har også måttet pusse opp så å si hele huset gjennom 7 år, så det har ikke blitt mye penger på oss. 

MEN nå er denne venninnen min skilt og jeg har skjønt at penger var det eneste positive hun hadde i det ekteskapet. Hun ble også mishandlet av mannen, og nå truer han henne stadig. 

Sier ikke at vennene deres er på samme måte, men man skal likevel være forsiktig med hva man ønsker seg. Nå er jeg mye mer takknemlig for å ha en snill mann, friske barn og et godt familieliv. Det kan nemlig ikke kjøpes for penger. 

Anonymkode: 79868...88b

[Anonym bruker]

Jeg er nå 43. Aldri fått en krone av mine foreldre. Mannen og jeg har jobbet hardt i mange år, satt barn på vent til økonomien var bedre (aldri vært dårlig men vi ønsket mer økonomisk frihet når barna kom) nå er vi gjeldsfrie på huset og har romslig økonomi. Vi unner oss ferie og har en OK bil. Det er stor tilfredsstillelse i å se resultatene av eget arbeid og valg. 

Problemet her er jo ditt eget. Det er du som mener penger er status. Se på hva du selv har fått til. 

Anonymkode: 13e6c...7b8

[Anonym bruker]

Det er jo ikke vanlig at folk ser på 10 mill som småtteri. Jeg har venner med høy utdannelse og store hus, men aner ikke hva disse har fått i forskudd på arv. De fleste har vanlige biler, har moderate ferier og ingen har dyre vesker. Hvor mye penger de enkelte familiene har er ikke noe som diskuteres i sosiale sammenkomster.

Selv har jeg heldigvis ikke arvet noe særlig. Mine foreldre og besteforeldre er fortsatt i live. Det håper jeg de err lenge!

Anonymkode: 1c35e...17b