Er dere i et lykkelig forhold?💓

[Anonym bruker]

Jeg og samboer sliter, men jeg vil ikke gi opp mtp barna vi har osv....

Synes alle andre ser så lykkelige ut, har finnet den rette osv...har dere det slik?tar gjerne imot tips💞

Anonymkode: 55061...de0

[mamma til adhd gutt<3]

Ja vi er lykkelige. Jeg kjenner daglig på at jeg er heldig som har det så bra med mannen . Jeg og barnas far var ikke lykkelige sammen og vi har det mye bedre fra hverandre enn sammen. Barna er lykkelige barn med 2 hjem 

[Anonym bruker]

Ja, for det meste. Vi var nede i en dal for 4-5 år siden, men nå har vi det godt igjen. Vi har vært sammen i over 22 år nå.

Tips? Kommunikasjon er alfa omega, og raushet. Vi har begge jobbet med å godta at vi faktisk er ulike og gjør ting på ulike måter, og at dette må være greit. Da vi klarte dette, sluttet mye irritasjon og småhakking. Og så den litt klassiske at man aldri innleder med å si ting som "Du er alltid så ...", men heller forteller hvordan noe oppleves. Vi har også stort sett en kveld i uken hvor bare vi to spiser middag sammen, og det har vi alltid hatt. Da kan vi prate litt, se litt på TV og bare slappe av sammen. Nå som barna er store nok til det, går vi også en kveldstur sammen nesten hver kveld hvor vi prater. Dette har gjort underverker med forholdet. Og så tar vi mye på hverandre. En klem, et kyss, stryke på armen, ryggen osv, da opprettholdes følelsen av fysisk intimitet også.

Anonymkode: 47ce6...fbc

[Anonym bruker]

Nei.

I går toppet det seg og vi skal i dag bestille time til parterapi hos familievernkontoret.

Det er NULL kommunikasjon og krangling hele tiden.

 

Anonymkode: 3504e...40b

[tante grusom master of law]

Ja, vi er svært lykkelige sammen. Koser mye, krangler ALDRI og ler sammen hele tiden. Vi har vært sammen i 15 år.

Det vi gjør som fungerer er å ta like mye ansvar for husholdningen. Er den ene syk eller sliten trår den andre til ekstea uten å mukke. Er vi uenige så har vi en fornuftig diskusjon der man bøyer seg for bedre argumenter, det blir aldri krangler ut av det.  Vi støtter hverandre i tykt og tynt, det er vi mot verden

Det er heller ingen sjalusi hos oss. Vi har frihet til å gjøre hva vi vil og snakke med hvem vi vil. 

 

Endret 30. april 2019 av tante grusom master of law

[Anonym bruker]

Nei, vi er ikke lykkelige som par. Fungerer ok som en familie, men har slitt siden jeg ble gravid for et par år siden  (planlagt) uten at det blir bedre. Vi ble enige igår om å flytte fra hverandre, vi vet begge at vi vil få det bedre på den måten. Vi er fortsatt unge , og kan ikke leve sånn i årevis fremover fordi vi har et barn. 

Håper det ordner seg for dere , og at dere kommer frem til en løsning som passer bra for dere to og barna 😊  Også må jeg innrømme at vi er nok et av de parene som mange tror er lykkelige sammen, men som absolutt ikke er det .. 😂 

Anonymkode: a6af5...c4e

[Anonym bruker]

Tja, det går jo opp og ned.

Vi har vært sammen i over 20 år, gift i 19 av dem.

Man kan ikke regne med å være nyforelsket et helt liv, men vi har alltid vært glad i hverandre, behandlet hverandre med respekt og da kommer de varme følelsene i bølger føler jeg.

Det er mye man kan velge å krangle om, eller bare akseptere. For å ta et enkelt eksempel, mannen min kan godt rydde av bord og kjøkken etter middag, men han lar alltid en siste rest være igjen. Den siste finishen og vasking av bord og kjøkkenbenk har han aldri brydd seg om. Svigermor blir like hissig hver gang hun er her, men jeg sier at det gidder jeg ikke bråke om, jeg bare tar den siste finishen også blir det bra. Hun (som krangler med mannen sin om ett og alt) forstår ikke at det er mulig å la være å komme med noen sure stikk om dette, hver eneste gang det skjer. Jeg ser at vi har et mye bedre forhold ved at jeg bare tar det... Samme andre veien, jeg gidder ikke gå ut med søpla og gnur mer og mer inn i skapet der så det nærmest tyter over. Mannen blir oppgitt (og sikkert irritert) over dette, men han sier ingenting. Han knyter posene sammen og går ut med søpla, istedenfor å lage bråk flere ganger i uka over noe han enklere kan gjøre selv.

Ingen forhold er perfekt, det er tross alt to forskjellige mennekser som skal bo sammen. Men jeg tror man kommer langt med å være litt raus, ønske at den andre skal ha det bra, og slutte lage spetakkel over bagateller.

Anonymkode: 78aaa...a89

[Anonym bruker]

Nei, dessverre. Ikke bra i det hele tatt. Men jeg tror ikke folk har et bilde av oss som noe glansbildepar heller. Krangler ikke offentlig, men viser heller ingen affeksjon.

Jeg er veldig usikker på om dette vil vare. Men vi er i en situasjon hvor det blir helt feil å bryte opp. 

 

Anonymkode: 59a43...38a

[Anonym bruker]

Ja, vi er lykkelige. Nesten litt for godt til å være sant, men jeg elsker mannen min av hele mitt hjerte. Vi har vært sammen i 16 år og han blir jeg nok aldri lei. Jeg elsker å være sammen med han. Føler meg mer heldig og at jeg har hatt flaks enn at jeg har vært så veldig flink i forholdet. Vi passer bare ekstremt godt sammen. Begge vil hverandre vel, og tåler hverandre og at livet svinger. Stort sett er alt bra, men det er drittdager hvor en er sliten feks, og da trår den andre til. Vi er sjeldent «nede» samtidig. Og unner hverandre gode ting, jeg vet at han vil gjøre alt for for st jeg skal ha det bra og det samme vil jeg om han. Hvis begge vil nok tror jeg alt kan løses, det holder ikke at en ønsker. Dersom mannen min en dag gir opp meg er det jo ikke mer å jobbe med. Men jeg stoler på at det ikke skjer. 

Anonymkode: 9aefb...6b2

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, vi er lykkelige. Nesten litt for godt til å være sant, men jeg elsker mannen min av hele mitt hjerte. Vi har vært sammen i 16 år og han blir jeg nok aldri lei. Jeg elsker å være sammen med han. Føler meg mer heldig og at jeg har hatt flaks enn at jeg har vært så veldig flink i forholdet. Vi passer bare ekstremt godt sammen. Begge vil hverandre vel, og tåler hverandre og at livet svinger. Stort sett er alt bra, men det er drittdager hvor en er sliten feks, og da trår den andre til. Vi er sjeldent «nede» samtidig. Og unner hverandre gode ting, jeg vet at han vil gjøre alt for for st jeg skal ha det bra og det samme vil jeg om han. Hvis begge vil nok tror jeg alt kan løses, det holder ikke at en ønsker. Dersom mannen min en dag gir opp meg er det jo ikke mer å jobbe med. Men jeg stoler på at det ikke skjer. 

Anonymkode: 9aefb...6b2

Så heldig du/dere er ❤️

Det å høre at noen har det slik får meg til å bli helt sikker på at jeg er sammen med feil person. At det finnes en (eller flere) sjelevenn der ute for alle, men forelskelsen i starten av et forhold blinder oss til å tro at alle nye flammer er sjelevenner.

Så mange velger feil, og jeg er nok en av dem. Og det er så utrolig trist å tenke på at jeg kanskje aldri skal få oppleve å ha det slik som du beskriver her. 

Med barn, hus og andre utfordringer man står i så passer det aldri å ta steget ut av forholdet. Og plutselig har man levd livet sitt - det ene man har - uten å få føle en slik samhørighet til et annet menneske. Det er trist. 

Anonymkode: 59a43...38a

[Anonym bruker]

Nei. Og til høsten er vi ikke lenger gift

Anonymkode: 60636...6d6

[Anonym bruker]

Nei, her er det en dårlig periode som nå har vart mer eller mindre i over to år. Før det var vi superlykkelige i 16 år. Har ikke skjedd noe spesielt heller. Har det bare ikke sånn som før. Snakker lite sammen, og alt som snakkes om en ungene eller jobben hans. Han er aldri interessert i noe som angår meg. Føler meg ganske ensom i forholdet. Dessverre er det ikke noe alternativ å gå fra hverandre.

Anonymkode: 9aa6d...f8a

[Anonym bruker]

Ja. Har vært sammen i 20 år. 

Det har ikke alltid bare vært rosenrødt. Jeg tror ikke på «sjelevenn» og det der. Et forhold blir som regel hva du gjør det til. De forholdene som varer livet ut er de som nettopp klarer å forhindre eller løse vanskelige perioder. 

Elsker mannen min og vil aldri bytte han ut! Jeg velger han hver dag: prioriterer han, viser han kjærlighet, vet hva som er viktig for han og bruker tid på han. 

Anonymkode: ef12c...528

[Anonym bruker]

Jepp! Skybert og jeg har holdt sammen i tykt og tynt i snart 5 år, og jeg har aldri vært lykkeligere!

Anonymkode: 57cb3...310

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig så mye som tidsklemme og småbarnslivet tillater det.
Men merker at ettersom den minste blir eldre blir det lettere

Anonymkode: a7757...328

[Anonym bruker]

Vi hadde et perfekt forhold helt til vi fikk barn. Da startet kranglingen. Jeg hatet mannen min på alle mulige måter. Så ble det litt bedre, så fikk vi et barn til, så kranglet vi igjen. Men på en eller annen måte har vi greid å komme oss gjennom dette også. Nå er jeg lykkelig ja.

Mitt råd: ikke kritiser mannen hele tiden. Husk å rose han også. Savner du romantikk, start med det selv. Savner du nærhet, start med det selv. Ta selv initiativ. Er mannen glad i deg og vil redde forholdet, ja da kommer også han til å endre seg. Ha tålmodighet.

Anonymkode: f5ffa...301

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Jeg var lykkelig med den mannen jeg hadde, og elsket ham høyt selv om vi hadde våre krangler og han kunne irritere vettet av meg noen ganger.

Men nå lever han ikke lenger. Så nå er jeg i et lykkelig forhold inni meg - det vil jeg alltid være - men ute i det virkelige liv er jeg singel.

Anonymkode: 138a4...d90

[Anonym bruker]

Njaå

Anonymkode: 43cfe...f0a

[Anonym bruker]

Nei. 

Vi har vært sammen i over 20 år og har hatt våre ups and downs, men nå er det ille. Vi krangler lite, men har ingen nærhet og jeg trives best når han er bortreist. Vi har ingen respekt for hverandre og jeg liker han mindre og mindre som person. 

Likevel er jeg usikker på om det er best for barna at vi skilles. De er veldig klare på at de syns synd på de vennene som har delt bosted og jeg tror vi klarer å skape en positiv hverdag for dem, tross alt. I all hovedsak fordi jeg svelger kameler til jeg gulper. 

Anonymkode: f5b78...877

[Anonym bruker]

Nei. Vært sammen i 25 år, gift i 20. Vi sover ikke sammen engang.

Anonymkode: 23383...c56

[Anonym bruker]

Nei

Anonymkode: d15d6...893

[Anonym bruker]

Opp og ned, uten store krangler. Men vi jobber oss igjennom det. 

Kunne aldri skilt meg pga barna, har sett altfor mange barn rundt oss som lider av å slites mellom to hjem. Og så har vi et hus og bosted som er fantastisk. Samme mener mannen. 

Anonymkode: f38f5...9cf

[Anonym bruker]

Nei. Vi har hatt det dårlig å årevis, og gått til Fvk i flere omganger. Vi mangler det meste som et par bør ha; samhørighet, kommunikasjon, nærhet, sex. Vi bare bor sammen, mens livet går og går.. 23 år ilag. 

Anonymkode: f8f98...74e

[Anonym bruker]

Ja, har hatt litt opp og ned i løpet av de 15 årene vi har hatt sammen, var litt labert (ikke ulykkelig) for noen mnd siden, vi tok da tak i det å reiste bort ei langhelg, å jeg lever på ei sky etter det. 

Han jobber på sjøen og vi har mulighet til å savne hverandre, og han er råflink hjemme når han har fri, det er så herlig 💙

Anonymkode: d1531...d6e