Forlate barnefar for han?😔

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med samboer siden jeg var 17 år, nå er jeg 33, altså hele mitt voksne liv.

Vi har nok hatt mer utfordringer enn gjennomsnittlig, og klart oss greit forbi. På veien er følelsene blitt borte, jeg er glad i han, men jeg føler vi er venner og jeg klarer ikke tenne skikkelig på han.Sexen er ok, men ikke ofte.

Vi har barn, hus, bil og alt som hører til sammen.

Nå har det seg slik at en gammel venn av meg er flyttet tilbake(vi har alltid hatt kontakt pga foreldrene er venner med mine foreldre)og jeg kjenner følelsene enda er så sterke og det samme føler han. Vi har snakket mye sammen og møttes(helt uskyldig)på kafe(samboer vet) og det er bare gnister og jeg har så lyst på han. 

Jeg vet, forelskelse går over, men dette er en jeg alltid har hatt i hjertet mitt, alltid tenkt på...vennskap som kan bli mer.Han sier han vil ikke ødelegge noe for meg, men han er glad i meg.

Hva hadde dere gjort?Jeg er mellom barken og veden her.Vi har kjent hverandre siden vi var tenåringer pga foreldrene våre.

Anonymkode: 7f702...9b7

[Anonym bruker]

Umulig for andre å vite hva som er det beste for deg.

Men det du opplever er veldig vanlig! Dere har vært sammen i mange år og nå virker gresset så grønt på den andre siden.

Det jeg kan garantere er, at om du slipper familien og kaster deg inn i et forhold med den andre, så blir det også en vanskelig situasjon. 

Så du må ta et valg. Hva vil du for deg selv? Hva ønsker du for barna dine?

Men uansett hva du velger finnes det ikke en gylden løsning. Det kommer til å være tøft og vanskelig uansett hva du velger.

Anonymkode: 842af...839

[Anonym bruker]

Tror ikke det. 

Bare det at han sender signaler om «oss to» til ei etablert familiemor sier meg at dette ikke er øverste hylle.

Selv om du har utfordringer i ditt forhold, så kan du pusse litt opp «hjemme». Feilen mange gjør er at de kjøper nytt i stede for å pusse opp.

Den nye flammen din vil ikke ha noen særlig plass i hjertet til dine barn, i forhold til han du har. Det burde telle mest om forholdet ikke er grusomt for deg og barna.

Den nye vil nok mest henge med deg, ikke hige etter å bli reservefar.

Anonymkode: ee8a3...140

[Anonym bruker]

Forlat aldri en mann for en annen. Hvis du skal forlate han du ert sammen med i dag, må du gjøre det for deg selv, uavhengig av han andre. Og hvis du bestemmer deg for å gjøre det, gi deg en periode alene før du starter noe nytt. Både for din og barna sin del. 

Anonymkode: a4f59...8a3

[Anonym bruker]

Takk for svar💓Jeg føler han er «the one who got away»....vanskelig avgjørelse.

Jeg og samboer gjorde det slutt ifjor, varte bare noen dager så kjente vi på savne og hvor rart det var å være fra hverandre. Får tårer i øynene bare nå når jeg tenker på det...vi har hele vårt voksne liv sammen, hva gjør ene uten den andre....?Kommer jeg til å angre?Jeg vet ikke.....

Gresset er kanskje ikke grønnere, men det frister mye må jeg si.Det er ikke bare en tilfeldig som dukket opp....det er en gjennom mange år...Barna våre(han har ei jente)begynner på samme skole, samme klasse....så jeg kommer meg ikke helt bort fra han heller.

Anonymkode: 7f702...9b7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar💓Jeg føler han er «the one who got away»....vanskelig avgjørelse.

Jeg og samboer gjorde det slutt ifjor, varte bare noen dager så kjente vi på savne og hvor rart det var å være fra hverandre. Får tårer i øynene bare nå når jeg tenker på det...vi har hele vårt voksne liv sammen, hva gjør ene uten den andre....?Kommer jeg til å angre?Jeg vet ikke.....

Gresset er kanskje ikke grønnere, men det frister mye må jeg si.Det er ikke bare en tilfeldig som dukket opp....det er en gjennom mange år...Barna våre(han har ei jente)begynner på samme skole, samme klasse....så jeg kommer meg ikke helt bort fra han heller.

Anonymkode: 7f702...9b7

Tenk på alle som blir involvert om dere tar steget og innleder et forhold. 

Mannen din er en ting, men barna skal altså måtte forholde seg til at mamma er kjærest med pappaen til klassevenninnen, dere må alle møtes på foreldremøter og klassemiljøtiltak +++

Jeg støtter henne som skriver at du ikke bør bryte ut av forholdet pga en annen mann, men fordi du ikke orker å leve med mannen din og det går ut over barna at dere har et dårlig forhold. Om du gjør det kun pga forelskelse er du en enorm egoist. 

Anonymkode: 27c99...f5b

[Anonym bruker]

Man skal aldri bryte ut av et forhold på grunn av en annen.

Det er virkelig ikke greit altså. Skal du bryte ut skal du bryte ut fordi forholdet ikke er liv laga lenger, du skal være alene en stund, "finne deg sjæl". Du sier selv du har vært sammen med mannen din siden du var tenåring, dermed har dere tilpasset dere hverandre, utviklet dere sammen, du vet ikke hvem du er uten han. Det må du evt finne ut av før du skal begynne tilpasse deg en ny mann altså.

Livet med dine og mine barn er heller ikke lett. Kanskje har dere bra sex, men livet består av mer enn det. 

Datteren min har en venninne som er i samme situasjon som det dine barn da vil komme i. Pappaen til venninnen og mammaen til en annen klasseveninne er samboere. Annenhver uke bor disse to som går i samme klasse sammen. Det går vel bra, men er ikke alltid like lett siden de to er veldig forskjellige og har hver sine veninner...

Så skal du bryte ut går du ikke direkte til denne andre mannen! Flytt for deg selv, vær uten kjæreste en stund, kjenn på hvem du er og hva du vil med livet ditt. 

Anonymkode: f0c29...1bb

[Anonym bruker]

Hvis du skal ha ny kjæreste vil jeg anbefale at du finner noen du ikke var forelsket i som tenåring..  Håper jo du og guttene har endret og modnet siden den gang 

Anonymkode: b15bb...8f6

[Anonym bruker]

Takk for kloke svar.Jeg skjønner hva dere mener.Ting er ikke lett og blir ikke lett uansett.Jeg er vant til livet med han og nei jeg vet ikke helt hvem jeg er uten han.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.Hadde vi ikke hatt barn hadde svaret mitt vært å forlate.

Anonymkode: 7f702...9b7

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er, og jeg valgte mann og barn. Har aldri angret. Gresset er ikke grønnere andre steder. Jeg vanner det hjemme. Jeg lever et godt familieliv. Jeg ville ALDRI ødelagt familien og gjort en forelskelse til skilsmissebarn. Det er altfor egoistisk når man har det godt med mannen sin. 

Anonymkode: 3565c...cd6

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært der du er, og jeg valgte mann og barn. Har aldri angret. Gresset er ikke grønnere andre steder. Jeg vanner det hjemme. Jeg lever et godt familieliv. Jeg ville ALDRI ødelagt familien og gjort en forelskelse til skilsmissebarn. Det er altfor egoistisk når man har det godt med mannen sin. 

Anonymkode: 3565c...cd6

Støtter denne. Ettersom årene går, forelskelsen til flammen for lengst er forbi og du og mannen har fått et enda dypere forhold vil du stadig være lettet for at du ikke forlot han. Anbefaler deg å kutte fullstendig denne barndomsforelskelsen og satse alt på mannen. Tenk hvor mye dere har sammen. Ingen ny mann vil kunne erstatte det levde livet og alle minnene, barna og verdiene dere har bygd opp sammen

Anonymkode: 8f3a1...52f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært der du er, og jeg valgte mann og barn. Har aldri angret. Gresset er ikke grønnere andre steder. Jeg vanner det hjemme. Jeg lever et godt familieliv. Jeg ville ALDRI ødelagt familien og gjort en forelskelse til skilsmissebarn. Det er altfor egoistisk når man har det godt med mannen sin. 

Anonymkode: 3565c...cd6

Hvordan klarte du å gå bort fra denne mannen?var det en kjapp forelskelse eller over tid?

Ja det er sikkert egoistisk, men jeg føler vi er mer venner enn kjærester.Jeg tenker så på barna og får dårlig samvittighet😔

Jeg vet ikke hvordan jeg vanner, jeg tror jeg trenger hjelp..

Anonymkode: 7f702...9b7

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Støtter denne. Ettersom årene går, forelskelsen til flammen for lengst er forbi og du og mannen har fått et enda dypere forhold vil du stadig være lettet for at du ikke forlot han. Anbefaler deg å kutte fullstendig denne barndomsforelskelsen og satse alt på mannen. Tenk hvor mye dere har sammen. Ingen ny mann vil kunne erstatte det levde livet og alle minnene, barna og verdiene dere har bygd opp sammen

Anonymkode: 8f3a1...52f

Du har nok rett.Hadde vært mye enklere om det var en helt ukjent jeg hadde falt for.Dette er en jeg kommer til å ha noe med å gjøre i alle år.Vi har vært bekjente i maange år, hatt sex også, men før jeg traff samboer da....ikke noe jeg kunne gjort nå mot han...

Anonymkode: 7f702...9b7

[Anonym bruker]

Jeg har også vært i samme båt. Valgte mannen og har aldri angret. Det er klart det er spennende å være attraktiv og det bruser litt ekstra i årene, men når det kom til stykket, bestemte jeg meg for å legge ekstra merke til mannen min i 2 mnd, og kutte kontakten med den andre (som jeg også har kjent fra ungdommen). 

Da klarte vi å finne tilbake gnisten, og nå har vi det helt supert igjen! 

Anonymkode: 76120...e9b

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært sammen med samboer siden jeg var 17 år, nå er jeg 33, altså hele mitt voksne liv.

Vi har nok hatt mer utfordringer enn gjennomsnittlig, og klart oss greit forbi. På veien er følelsene blitt borte, jeg er glad i han, men jeg føler vi er venner og jeg klarer ikke tenne skikkelig på han.Sexen er ok, men ikke ofte.

Vi har barn, hus, bil og alt som hører til sammen.

Nå har det seg slik at en gammel venn av meg er flyttet tilbake(vi har alltid hatt kontakt pga foreldrene er venner med mine foreldre)og jeg kjenner følelsene enda er så sterke og det samme føler han. Vi har snakket mye sammen og møttes(helt uskyldig)på kafe(samboer vet) og det er bare gnister og jeg har så lyst på han. 

Jeg vet, forelskelse går over, men dette er en jeg alltid har hatt i hjertet mitt, alltid tenkt på...vennskap som kan bli mer.Han sier han vil ikke ødelegge noe for meg, men han er glad i meg.

Hva hadde dere gjort?Jeg er mellom barken og veden her.Vi har kjent hverandre siden vi var tenåringer pga foreldrene våre.

Anonymkode: 7f702...9b7

Ehhh.... Hjernen din er "gal" akkurat nå, så det du bør gjøre er å kutte ut han her og finne ut av det forholdet du allerede har!

Anonymkode: 6ed0a...88b

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke. Mann og barn hadde gått før mine følelser

Anonymkode: 78018...0fe

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan klarte du å gå bort fra denne mannen?var det en kjapp forelskelse eller over tid?

Ja det er sikkert egoistisk, men jeg føler vi er mer venner enn kjærester.Jeg tenker så på barna og får dårlig samvittighet😔

Jeg vet ikke hvordan jeg vanner, jeg tror jeg trenger hjelp..

Anonymkode: 7f702...9b7

Kuttet kontakten. Ser han innimellom, men holder det til det minimale. Han er en ex 15 år tilbake i tid. Jeg klarte å holde meg borte fordi barna er det aller viktigste for meg og det var fokuset på barna som var min motivasjon. Jeg holdt ikke ut tanken på å ødelegge familien for dem pga at "blodet mitt skulle bruse". Jeg ble fysisk uvel bare ved tanken på ikke å ha barna 100%, og at en eventuell stemor skulle inn i bildet...Tok tiden til hjelp og vi har det veldig bra nå. 

Anonymkode: 3565c...cd6

[Anonym bruker]

Ja du sier noe...stemor og ikke ha barna 100% er noe jeg ikke egentlig har tenkt så mye på...kontrollfrik som jeg er🙈Jeg må tenke grundig gjennom.Hjelper mye å snakke med dere her så takk☺️har ingen andre jeg kan lufte slike tanker med uten at det kommer ut....

Anonymkode: 7f702...9b7

[Anonym bruker]

Hei fra en som ikke gidder å lese alle de andre svarene.

Jeg har vært der nesten litt selv.
Eneste forskjellen at jeg ikke vet 100% sikkert at han være et alternativ selv om mye i oppførselen hans tilsa det.
Hadde også vært sammen med mannen min mellom 20 og 25 år.

Vi fikk ikke barn med det samme, hadde 4 barn i alderen 3-13 år.
Følelsene var ganske tomme, han var en gnist, følelsene begynte å galoppere igjen.
Hadde god sex med mannen, men ikke like ofte som jeg ønsket.
Vi hadde et stabilt forhold, god økonomi og han var en fantastisk far

Men så begynte jeg å tenke.
Hvorfor Er følelsene for denne mannen litt på tomgang.
Full jobb, 4 barn, lite tid var det jeg kom frem til.
Når jeg møtte han andre, vel, da var aldri barna der, jeg var ikke bundet av de forpliktelsene, kunne slappe litt mer av.

Min konklusjon var at følelsene mine for mannen min ikke var borte, jeg hadde bare egentlig ikke tid til dem - det kan det gjøres noe med.
Dersom jeg hadde funnet ut at følelsene for han andre hadde vært gjensidige og forlatt mannen min for han, hadde jeg tatt med meg tidsklemmen dit, jeg for å være helt ærlig tror jeg ikke det hadde blitt noe bedre.

Jeg gjorde ikke noe mer med den enn å sikle litt på han.
Så begynte jeg å jobbe mer med manen min for å klare å få litt mer overskudd til å elske i hverdagen.

Dette er et par år siden, i dag er jeg fryktelig glad for det valget jeg gjord.

Er ikke sikkert dette gjelder deg, men kanskje kan min historie hjelpe deg litt

Anonymkode: a331e...93e

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei fra en som ikke gidder å lese alle de andre svarene.

Jeg har vært der nesten litt selv.
Eneste forskjellen at jeg ikke vet 100% sikkert at han være et alternativ selv om mye i oppførselen hans tilsa det.
Hadde også vært sammen med mannen min mellom 20 og 25 år.

Vi fikk ikke barn med det samme, hadde 4 barn i alderen 3-13 år.
Følelsene var ganske tomme, han var en gnist, følelsene begynte å galoppere igjen.
Hadde god sex med mannen, men ikke like ofte som jeg ønsket.
Vi hadde et stabilt forhold, god økonomi og han var en fantastisk far

Men så begynte jeg å tenke.
Hvorfor Er følelsene for denne mannen litt på tomgang.
Full jobb, 4 barn, lite tid var det jeg kom frem til.
Når jeg møtte han andre, vel, da var aldri barna der, jeg var ikke bundet av de forpliktelsene, kunne slappe litt mer av.

Min konklusjon var at følelsene mine for mannen min ikke var borte, jeg hadde bare egentlig ikke tid til dem - det kan det gjøres noe med.
Dersom jeg hadde funnet ut at følelsene for han andre hadde vært gjensidige og forlatt mannen min for han, hadde jeg tatt med meg tidsklemmen dit, jeg for å være helt ærlig tror jeg ikke det hadde blitt noe bedre.

Jeg gjorde ikke noe mer med den enn å sikle litt på han.
Så begynte jeg å jobbe mer med manen min for å klare å få litt mer overskudd til å elske i hverdagen.

Dette er et par år siden, i dag er jeg fryktelig glad for det valget jeg gjord.

Er ikke sikkert dette gjelder deg, men kanskje kan min historie hjelpe deg litt

Anonymkode: a331e...93e

Tusen takk for svar💞Så fint at det ordnet seg for dere☺️ Vi har som sikkert alle har den berømte tidsklemma, vi rekker ikke over alt og når kvelden er der ender vi opp i hver vår ende på sofaen som jeg som regelt sovner på sånn ca.10 minutter etter unga er lagt🙄🙈håpløst....

vi er slitne ja...fulle jobber, flere barn og div utfordringer...vi setter lite tid av til hverandre.En gang begynte jeg å tenke»når kysset vi sist?»Vell.....over en mnd.siden...det er bare tragisk...

Setter stor pris på alle svar💓Jeg sliter nå, tankene kverner hele døgnet....

Anonymkode: 7f702...9b7