Gravid med eksen?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det, og har ingen planer om det heller. Men tenkte en tanke; meg og eksen har ett barn sammen som snart er 4 år. Jeg har ett barn fra før på snart 16. Det ble slutt mellom oss for ca 1 år siden og samarbeidet med 4 åringen går veldig bra. Vi kan inn i mellom være sammen alle sammen og spise middag feks og vi har en veldig god tone. Vi hadde sex noen ganger etter det ble slutt og syntes begge det var ok. Vi har følelser for hverandre men vi fungerer ikke sammen i hverdagen (har vært med familievernkontoret og de skjønte problemstillingene våres). Vi var sammen i mange år og planen var at vi ønsket å få to barn sammen, men det gikk jo ikke da ( vi mistet to ganger) Han har ett sterkt ønske om flere barn og jeg har også ett ønske om flere men vil ikke ha flere barn med forskjellige menn (faren til eldste døde i en ulykke da eldste var 5 år gammel). Hvor ille og hvor gale hadde det vært om jeg fikk ett barn til med han? Jeg er frisk, har god økonomi, men nærmer meg 40 år. Tanker?

Anonymkode: 3b256...13d

[Anonym bruker]

Veldig sært, men hvis samarbeidet funker, og begge vil, ser jeg virkelig ikke noe problem! Men vær klar over at det kan komme kommentarer. Folk er kjappe med å dømme, og dere vil jo da bli en familie utenom det vanlige. (Altså få planlagt barn, uten å være sammen)

Anonymkode: 00aa6...673

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg og eksen var i samme situasjon. Vi hadde derimot to barn sammen og gikk fra hverandre da de var 4 og 9 år gamle. Begge hadde et sterkt ønske om et tredje barn, men tanken på å få dette med noen andre var ikke noe særlig med tanke på samarbeid, søskenfordeling og eventuell forskjellsbehandling. 3 år etter vi gikk fra hverandre prøvde vi faktisk å få et barn sammen, men hadde da klare avtaler om hvordan det skulle bli. Etter noen forsøk ble jeg gravid, og vi fikk ei lita solstråle. 

Vi samarbeidet utrolig godt, men har aldri bodd sammen eller klart å bli sammen i etterkant. Vi møtes innimellom for å spise middag, feirer høytider sammen og har det hyggelig i hverandres selskap- MEN vi fungerer ikke som par. Selvfølgelig har det ikke bare vært fryd og gammen, men med tanke på at begge ønsket flere barn ble dette en god løsning som funket for oss. 

Dette har selvfølgelig satt en stopper for min del med tanke på å finne kjærligheten på nytt, BF har derimot vært litt mer fri og frank. Det har jo vært utfordrende og tidvis ensomt, men har aldri angret på valget. Barna har det trygt og godt hos oss begge, og jeg sender barna til barnefar med god ro Minste begynner bli såpass stor at hun oftere er med til far på overnatting, og jeg får mer tid til å komme meg. 

Men anbefaler deg å tenke deg nøye om. Det kan by på en rekke utfordringer, for oss hjalp det å planlegge og sette klare regler i forkant for å unngå de store uenighetene. Sålangt funker ting bra, men jeg har jo selvfølgelig tenkt på at ting KAN endres hvis han eller jeg finner ny partner som ikke er så begeistret for valgene våre. 

Det har også vært en snakkis, og mange lurer på hvordan vi kan få barn uten å være sammen. Enkelte forstår ikke at vi ikke fungerer som et par, men klarer samarbeide godt. Det er utfordrende og man kan føle seg ganske alene. For min del har det vært trygt å ha et stabilt nettverk og en familie som støtter valget vi har tatt. 

Anonymkode: 59dd2...3ef

[Nyttårs barn]

Jeg synes det høres spesielt ut, men jeg er nok konservativ når det gjelder synet på familier og barn. Om du og eksen din hadde samarbeidet så godt så tror jeg dere fremdeles hadde vært sammen.

Får du en ny baby nå så vil det være enda vanskeligere å gå videre i livet finne seg en ny mann osv. Tenk og på at eksen din fort kan finne seg ny dame og hvem vet hva hun bringer med seg av unger, familie og forhistorie.

 

[Anonym bruker]

Ja jeg synes også det er spesielt og sært og vet ikke om jeg tør vurdere det seriøst engang. Men ser for meg at det er eneste muligheten for meg å få flere barn og han har ett veldig sterkt ønske om flere. Det er litt forskjellige årsaker til at vi ikke får en hverdag sammen til å fungere, men vi samarbeider altså veldig godt og trives stort sett i hverandres selskap. 

Anonymkode: 3b256...13d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Heisann!

Jeg og eksen var i samme situasjon. Vi hadde derimot to barn sammen og gikk fra hverandre da de var 4 og 9 år gamle. Begge hadde et sterkt ønske om et tredje barn, men tanken på å få dette med noen andre var ikke noe særlig med tanke på samarbeid, søskenfordeling og eventuell forskjellsbehandling. 3 år etter vi gikk fra hverandre prøvde vi faktisk å få et barn sammen, men hadde da klare avtaler om hvordan det skulle bli. Etter noen forsøk ble jeg gravid, og vi fikk ei lita solstråle. 

Vi samarbeidet utrolig godt, men har aldri bodd sammen eller klart å bli sammen i etterkant. Vi møtes innimellom for å spise middag, feirer høytider sammen og har det hyggelig i hverandres selskap- MEN vi fungerer ikke som par. Selvfølgelig har det ikke bare vært fryd og gammen, men med tanke på at begge ønsket flere barn ble dette en god løsning som funket for oss. 

Dette har selvfølgelig satt en stopper for min del med tanke på å finne kjærligheten på nytt, BF har derimot vært litt mer fri og frank. Det har jo vært utfordrende og tidvis ensomt, men har aldri angret på valget. Barna har det trygt og godt hos oss begge, og jeg sender barna til barnefar med god ro Minste begynner bli såpass stor at hun oftere er med til far på overnatting, og jeg får mer tid til å komme meg. 

Men anbefaler deg å tenke deg nøye om. Det kan by på en rekke utfordringer, for oss hjalp det å planlegge og sette klare regler i forkant for å unngå de store uenighetene. Sålangt funker ting bra, men jeg har jo selvfølgelig tenkt på at ting KAN endres hvis han eller jeg finner ny partner som ikke er så begeistret for valgene våre. 

Det har også vært en snakkis, og mange lurer på hvordan vi kan få barn uten å være sammen. Enkelte forstår ikke at vi ikke fungerer som et par, men klarer samarbeide godt. Det er utfordrende og man kan føle seg ganske alene. For min del har det vært trygt å ha et stabilt nettverk og en familie som støtter valget vi har tatt. 

Anonymkode: 59dd2...3ef

Så fint å høre at det fungerer fint for dere 😄

Anonymkode: 3b256...13d

[Anonym bruker]

Heller det en en ny og fremmed inn i bildet, tenker jeg. Da vet man hva man får, ungene får det lettere en om et halvsøsken med annen mann kom inn  mtp arv etc, 

Syntes ikke tanken er så horribel. 

Og i utgangspunktet så er jeg ganske konservativ, og mener at om dere kan samarbeide så hadde man klart å vært et par også. Familien a/s ble dannet idet man valgte å lage første sammen. Samtidig tenker jeg at når det er som det er, og dere funker, så må det være risikabelt å ta med en ny bf som kanskje viser seg å ikke funke. Da er det bedre å bruke det du ohg barna kjenner. 

Anonymkode: 52dc0...416

[Anonym bruker]

Jeg syns ærlig talt det er ganske egoistisk å planlegge at et barn skal pendle mellom to hjem helt fra starten. 

Noen ganger fungerer ikke forhold og barn blir uskyldige ‘ofre’, det kan man gjerne ikke gjøre noe med, men å planlegge dette kun for å tilfredsstille et egoistisk ønske om flere barn er ikke helt greit. Mener jeg.  

Anonymkode: eb630...36f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det kan være en god ide for begge. 

Anonymkode: a0b97...984

[KellyTaylor]

Kjenner et par slikt som dere, og fikk et tredje barn sammen. Som en ovenfor skriver - ha klare rammer, regler og ikke minst bli enige om forventningene. 

Dette paret er mye sammen i hverdagen, bor hver for seg og ingen nye kjæresteemner siden det ble slutt mellom dem for 7 år siden. Noen klarer bare ikke å bo sammen og ei heller være kjærester. Meg personlig så synes jeg det er bedre med slik ordning enn alle disse falske og dårlige ekteskap som er bortigjennom. 

[Anonym bruker]

Jeg og eksen hadde planer om å gjøre dette. Vi prøvde noen ganger et par år etter det ble slutt, men så ble jeg forelsket i en annen, og da bestemte jeg meg for at jeg ville satse på han. Nå snart 4 år etterpå sitter vi med ei lita ei på 3 måneder ❤️ 

Anonymkode: bdfb6...905

[Anonym bruker]

Hvis begge ønsker et barn til, og dere vet dere fungerer fint som foreldre og samarbeider bra, så ser jeg ikke noe galt i dette. Det kan være flott for deres felles barn å få et søsken nå i den alderen barnet er nå , og med samme foreldre. Alderen din tilsier at du ikke kan vente altfor lenge med et evt tredje barn. Det er jo slettes ikke sikkert du treffer en evt ny partner med det første, eller ønsker en ny , eller han ønsker flere barn. Ikke sikkert din eks treffer noen ny heller. Det virker som dere er voksne mennesker som har livet på stell, og kan ta fornuftige avgjørelser, selv om dere ikke kan bo sammen som par, så da synes jeg dette er helt ok. Jeg tenker at man vet hvordan livet er her og nå, og i dette tilfellet handler man ut fra det, ikke med tanke på om hva andre tror og tenker, eller med tanke på en evt fremtidig partner som kanskje aldri dukker opp osv

Anonymkode: c5f6c...a94