Gå til innhold

Noen som har en mann som de er totalt ulike men får ting til å funke?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hva er trikset? 

Jeg og mannne min er helt ulike på så mange plan. Vi sliter, tips??

Anonymkode: 3131d...a78

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva er trikset? 

Jeg og mannne min er helt ulike på så mange plan. Vi sliter, tips??

Anonymkode: 3131d...a78

Der er bare 3 muligheter. Enten

1) han endrer seg, 

2) du endrer deg, 

eller 

3) dere blir enige om å være uenige og unngår ALT konfliktstoff, feier det under teppet og later som om det ikke fins.

Anonymkode: 1883f...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Der er bare 3 muligheter. Enten

1) han endrer seg, 

2) du endrer deg, 

eller 

3) dere blir enige om å være uenige og unngår ALT konfliktstoff, feier det under teppet og later som om det ikke fins.

Anonymkode: 1883f...dbc

Unnskyld, men det er det dummeste jeg har hørt på lenge! 

Jeg og min mann er veldig ulike, og vi spiller på hverandres styrker. 

Jeg er grinebiter om morgenen, han er morgenfugl. Han står opp først og ordner frokost og vekker unger. Jeg står opp litt senere og går på vaskerommet, henger opp litt klær og setter på ny vask sånn at jeg våkner litt alene før jeg spiser frokost med familien. 

Jeg er opptatt av at familien skal spise variert og sunn mat. Mannen kunne spist toast til middag hver dag i lange tider. Dermed er det jeg som planlegger og handler maten. Den som kommer først hjem begynner på middagen. 

Når det gjelder barneoppdragelse har vi satt oss ned begge to og fortalt hva som er viktig for oss. Så har vi sammen kommet frem til kjøreregler som gjelder hos oss. Ingen motarbeider hverandre, og jeg gjennomfører og aksepterer også en del ting som jeg ikke er helt enig i, fordi det er ikke bare mine barn, og han gjør det samme. 

Vi er enige om at det at vi er forskjellige, fører til at vi ksn bidra med ulike ting i hverdagen, og at det er bra. Ingen feier noe under teppet! 

 

Anonymkode: 72652...e22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er veldig forskjellige, og det er styrken i forholdet vårt. Vi har lært oss å inngå kompromisser, snakke om hvorfor vi gjør ting forskjellig og vi har lært oss å være runde i kantene på ting som egentlig er bagateller når alt kommer til alt. Så har vi også lært at av og til får man gjøre ting man ikke synes er spesielt morsomt, om ikke annet, så for å glede den andre. Jeg elsker friluftsliv og turgåing  . Mannen synes ikke det er så stas , men blir med av og til. Jeg er ikke kjempesosial , men blir med han på tilstelninger og sammenkomster for hans del. Og faktisk har vi det begge gøy når vi gjør dette for hverandre fordi vi ser betydningen og gleden hos den andre. Vi kan selvsagt krangle , men da har vi i mente at det er bare en krangel og ikke verdens undergang , vi finner ut av det når vi har roet oss.

Anonymkode: 95876...e0a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden trengte jeg.  Jeg og samboer er så ulike,  og akkurat nå har vi det ikke så bra sammen.  Da er det akkurat som om ulikhetene kommer tydeligere frem.  

Det å spille på hverandres egenskaper var lurt.  Vi har ikke konkretisert arb.oppg så mye at vi har kommet til en omfordeling. Men,  det er fordi vi ikke har tenkt på disse smarte måtene som dere nevner.  Takk! 

Anonymkode: 02900...3a3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulike egenskaper, det kan nok gå bra, og sikkert til og med være en styrke. 

Ulike holdninger og verdier til viktige ting, det hadde jeg slitt med... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På hvilken måte er dere ulike da?

Jeg og mannen er veldig ulike når det kommer til egenskaper, det er ikke noe problem. Han er morgenfugl f.eks, han står opp før ungene og sitter med avisen og kaffien mens han venter på at de skal våkne, han er oppe senest kl 6 hver eneste dag. Jeg er ikke helt B-menneske jeg heller altså, men å ligge til sju i hverdagen og til åtte-halv ni i helgene synes jeg er deilig, og har alltid kunnet gjort med god samvittighet for han har allerede stått opp.

Jeg er mye mer tålmodig enn han, og jeg lar meg ikke hisse opp så lett, så tenåringsdramaet vi har hatt siste par årene med de to eldste har jeg taklet mye bedre enn han.

Men han er mye flinkere til å ta med ungene ut i skog og mark, klatreparker, slalåm, skøytebaner osv er hans arenaer.

Han får helt fnatt av fulle søppelbøtter, "fartsstriper" i do, rotete boder og skap, langt gress, for mange sko i gangen og slike ting, så der har alltid han ryddet og ordnet lenge før jeg hadde tenkt det var nødvendig.

Jeg vil ha det ryddig og koselig rundt meg mens han fint kan sitte å slappe av i stua selv om det er masse ting og leker på bordet, på gulvet osv. Så der har jeg ryddet og ordnet lenge før han hadde tenkt det var nødvendig.

Det er virkelig ikke noe problem å være sammen med noen man er forskjellig fra, så lenge begge bidrar med sitt og man har et samliv basert på hverandres sterke og svake sider.

Men jeg må si meg enig med spidermamma her, har man veldig forskjellig verdier og holdninger, da er det nok vanskeligere.

Anonymkode: 8d594...31d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld, men det er det dummeste jeg har hørt på lenge! 

Jeg og min mann er veldig ulike, og vi spiller på hverandres styrker. 

Jeg er grinebiter om morgenen, han er morgenfugl. Han står opp først og ordner frokost og vekker unger. Jeg står opp litt senere og går på vaskerommet, henger opp litt klær og setter på ny vask sånn at jeg våkner litt alene før jeg spiser frokost med familien. 

Jeg er opptatt av at familien skal spise variert og sunn mat. Mannen kunne spist toast til middag hver dag i lange tider. Dermed er det jeg som planlegger og handler maten. Den som kommer først hjem begynner på middagen. 

Når det gjelder barneoppdragelse har vi satt oss ned begge to og fortalt hva som er viktig for oss. Så har vi sammen kommet frem til kjøreregler som gjelder hos oss. Ingen motarbeider hverandre, og jeg gjennomfører og aksepterer også en del ting som jeg ikke er helt enig i, fordi det er ikke bare mine barn, og han gjør det samme. 

Vi er enige om at det at vi er forskjellige, fører til at vi ksn bidra med ulike ting i hverdagen, og at det er bra. Ingen feier noe under teppet! 

 

Anonymkode: 72652...e22

Dette er overfladiske ulikheter. Ikke ulike personligheter.

Anonymkode: 1883f...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og gubben er ganske ulike.. Eneste vi har som er likt er verdier og filmsmak 😂 Han er ekstremt ryddig av natur, petimeter, svært logisk, ikke for mye synlige følerier, prater rolig og kan fint være stille i sosialt lag uten å tenke over pinlige stillheter. Han er direkte og det du ser er hva du får. Han er tålmodig på de stedene jeg absolutt ikke er det 😂

Jeg er stikk motsatt... Rotete/vimsete, impulsiv, følsom, snakker mye og fort, veldig var på vibber osv..

Vi har vært sammen i 17 år og vi har nok adoptert litt egenskaper/personlighetstrekk fra hverandre gjennom årene. 

Han er blitt mer sosial/pratsom og blir ikke fullt så stressa av rot og slikt. Jeg har nok blitt litt mer strukturert og direkte i de situasjonene hvor det passer seg osv.

Husker jeg prata med faren min om dette for mange år sia.. og han gav et flott bilde på et forhold. Det er som 2 ruglete og ujevne steiner som filer mot hverandre.. etter en tid vil det bli til 2 diamanter som komplimenterer hverandre.

Et forhold er hardt arbeid (ikke hele tiden) og begge må ta sin del. Jeg er sikker på at dersom grunnverdiene er det samme : kultur, livssyn, hva slags mennesker man ønsker at en selv og barna skal være/bli så kan alt annet jobbes med. 

Anonymkode: ba84b...a7a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen og jeg er veldig ulik, men vi har de samme verdiene og da kommer vi langt. Jeg har også noen diagnoser slik at livet med meg ikke alltid er så lett, så for min del var det viktig å finne en som han. Han er roligheten selv, mens jeg er stikk motsatt, han elsker å være på kjøkkenet og jeg hater det, men jeg finner roen med husarbeid og det er han glad for. Han er åpen og omgjengelig og jeg er en stille og lukket person utenom med dem helt nære. Osv. Det handler om kommunikasjon, forståelse av hverandre, kompromisser og omsorg og kjærlighet.

Anonymkode: 27173...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Der er bare 3 muligheter. Enten

1) han endrer seg, 

2) du endrer deg, 

eller 

3) dere blir enige om å være uenige og unngår ALT konfliktstoff, feier det under teppet og later som om det ikke fins.

Anonymkode: 1883f...dbc

Morsom du. 

Anonymkode: a70f2...035

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er overfladiske ulikheter. Ikke ulike personligheter.

Anonymkode: 1883f...dbc

Det var bare et par eksempler... Han er introvert, og jeg er ekstrovert, så jeg holder det sosiale livet i gang, og forventer ikke så mye initiativ fra ham der.

Jeg er rask, energisk og ustrukturert og han er langsom, rolig og metodisk, så han holder oversikt over avtaler, og blir ikke irritert hvis det er noe som går meg hus forbi. 

Han har vokst opp med en hjemmearbeidende mor, og er vant til at huset er strøkent. Jeg er oppvokst i et kaotisk hus med mye rot og skippertaksmetoden. Han er mer ryddig enn meg. 

Han er et arbeidsjern, og vil fullføre alle prosjekter så snart som mulig,  mens jeg har ingen problemer med å sette meg ut på verandaen med en bok, så jeg ikke ser rotet i stuen. 

Så vi har mange grunnleggende forskjeller, men velger å se det gode i de forskjellige egenskapene i stedet for å lete etter noe å irritere seg over... 

 

Anonymkode: 72652...e22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulikheter kan være en styrke, men det kan også bli et problem. Mannen min og jeg har vært sammen i snart 30 år, og med tida har vi blitt mer like på noen ting og mer forskjellige på andre. Jeg tror at det er viktig å gi hverandre rom for å være forskjellige, like forskjellige ting og mene forskjellig, men det krever at begge to er like opptatt av å gi rom for den andre, enten det handler om ulik døgnrytme, ulik måte å gjøre ting på, respekt for den andres tro og verdier og plass til den andres hobby. Om det bare er en som gir og den andre tar, så vil det bli problemer der det kunne ha blitt berikelse. Det samme om den ene mener å ha rett mens den andre alltid har feil, at egne ting er mye viktigere og riktigere enn den andres osv. Gjensidig respekt er nøkkelen. Da er det også mye lettere å se og finne de tingene man har felles eller lære av den andre og kanskje oppdage nye ting man liker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg og mannen er veldig forskjellig. Han er introvert som liker å være alene, jeg er ekstrovert og elsker ha masse folk rundt meg. Han pusler med bil, motorsykkel og båt og er mye ute, jeg liker lese en bok. Jeg lager all mat, hans ferdigheter begrenser seg til steke en frossenpizza. Han har støv på hjernen, jeg syns hybelkaniner er greie venner.

Vi er dog enig om barneoppdragelse og felles verdier. Vi er begge økonomiske og synes det er helt greit å konferere med partneren før man bruker et større beløp, det tar bare en telefon. Det betyr ikke spørre om lov men har reddet meg fra mange dyre og unødvendige impulskjøp.

Det viktigste er å akseptere partneren som han/hun er. Det er ikke mulig å endre den og skal heller ikke være nødvendig, for det betyr jo at man ikke elsker den som den er. Justeringer som dolokk opp eller ned er noe man kan tilpasse uten å forandre karakteren.

Anonymkode: ca5d5...89b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, the amazing spidermamma skrev:

Ulike egenskaper, det kan nok gå bra, og sikkert til og med være en styrke. 

Ulike holdninger og verdier til viktige ting, det hadde jeg slitt med... 

Dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det var bare et par eksempler... Han er introvert, og jeg er ekstrovert, så jeg holder det sosiale livet i gang, og forventer ikke så mye initiativ fra ham der.

Jeg er rask, energisk og ustrukturert og han er langsom, rolig og metodisk, så han holder oversikt over avtaler, og blir ikke irritert hvis det er noe som går meg hus forbi. 

Han har vokst opp med en hjemmearbeidende mor, og er vant til at huset er strøkent. Jeg er oppvokst i et kaotisk hus med mye rot og skippertaksmetoden. Han er mer ryddig enn meg. 

Han er et arbeidsjern, og vil fullføre alle prosjekter så snart som mulig,  mens jeg har ingen problemer med å sette meg ut på verandaen med en bok, så jeg ikke ser rotet i stuen. 

Så vi har mange grunnleggende forskjeller, men velger å se det gode i de forskjellige egenskapene i stedet for å lete etter noe å irritere seg over... 

 

Anonymkode: 72652...e22

Jeg syns du beskriver grunnleggende likheter, som f eks samarbeidsvilje. Det er atskillig mer grunnleggende enn om mor di var ryddig eller ikke.

Anonymkode: 1883f...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Himmel og hav skrev:

det krever at begge to er like opptatt av å gi rom for den andre

Hvis begge er like opptatt av dette, mener jeg at de har (minst) ett grunnleggende likt PERSONLIGHETSTREKK. Det er «uforanderlig», i den forstand at det ikke endrer seg selv om personen slutter med strikking og begynner med Am-Car som hobby. 

Anonymkode: 1883f...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.4.2019 den 21.22, Anonym bruker skrev:

Jeg syns du beskriver grunnleggende likheter, som f eks samarbeidsvilje. Det er atskillig mer grunnleggende enn om mor di var ryddig eller ikke.

Anonymkode: 1883f...dbc

Du har rett i at vi har et stort fellestrekk, og det er at vi begge er interessert i at begge skal ha det bra i forholdet, og dette gjør at vi klarer å finne muligheter i forskjellene. Men det har vært en lang vei å gå, og jeg har i lange tider bare forbannet ham og villet forandre ham, fordi jeg ble irritert (dette skjedde spesielt etter at barna kom, fordi da fikk hans væremåte mer betydning for min hverdag). 

Anonymkode: 72652...e22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har rett i at vi har et stort fellestrekk, og det er at vi begge er interessert i at begge skal ha det bra i forholdet, og dette gjør at vi klarer å finne muligheter i forskjellene. Men det har vært en lang vei å gå, og jeg har i lange tider bare forbannet ham og villet forandre ham, fordi jeg ble irritert (dette skjedde spesielt etter at barna kom, fordi da fikk hans væremåte mer betydning for min hverdag). 

Anonymkode: 72652...e22

Og allikevel mener du at ditt forhold kan tjene som eksempel for HI...?

Anonymkode: 1883f...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og allikevel mener du at ditt forhold kan tjene som eksempel for HI...?

Anonymkode: 1883f...dbc

Ja, det mener jeg. Det sto ingenting i hovedinnlegget om hvordan HI og mannen er ulike, jeg opplever at vi er grunnleggende ulike på veldig mange måter, og likevel har fått det til å funke sammen. Og jeg har ikke sett at HI klager, det er det bare du som gjør... 

Anonymkode: 72652...e22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og allikevel mener du at ditt forhold kan tjene som eksempel for HI...?

Anonymkode: 1883f...dbc

Ja, det mener jeg. Det sto ingenting i hovedinnlegget om hvordan HI og mannen er ulike, jeg opplever at vi er grunnleggende ulike på veldig mange måter, og likevel har fått det til å funke sammen. Og jeg har ikke sett at HI klager, det er det bare du som gjør... 

Anonymkode: 72652...e22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...