Gå til innhold

Å føle seg hjemme på et sted


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har bodd her jeg bor nå i ni år. Flyttet hit pga studiene, fant mannen min, fikk jobb og relativt nylig barn. Dette er halve Norge unna hvor jeg vokste opp og selv om jeg har bodd her i ni år, så kommer aldri den følelsen av at det er dette som er hjemme. Vi vurderer å flytte nærmere der jeg vokste opp, kanskje litt i håp om å føle mer tilhørighet. 

For andre som har flyttet fra hjemplassen sin; hvor lenge har du bodd der du bor og føler du deg hjemme? 

Anonymkode: 0529e...f34

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg bodde 3 år et sted og 18 år et annet og trivdes godt, men det ble aldri helt hjemme. Eller dvs. leiligheten min var hjemme, men ikke stedet. Følelsen av å være hjemme på et sted er det bare der jeg vokste opp som gir meg. Så nå bor jeg igjen der jeg kommer fra og er hjemme både i hus og sted. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet fra hjemstedet mitt første året på videregående. Har bodd litt rundt forbi siden den gang, men da jeg og mannen min slo oss ned var det kun 50 min kjøring unna hvor jeg vokste opp. Trivdes aldri der, men her, 50 min unna, her er jeg hjemme! Har bodd her i 7 år. 

Barna kom etter giftemål og vi hadde kjøpt hus og bil. Nå kan jeg ikke se for meg et annet sted å bo. Har også skaffet mitt eget nettverk her, slik at om, gud forby, forholdet skulle ryke eller jeg ble alene, ville jeg fortsatt hatt venner og noen og være med. 

Anonymkode: 014db...aa3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg aldri hjemme der jeg vokste opp. Flyttet til nærmeste by for å studere. Da ble det bedre. Flyttet videre til Oslo, hvor jeg trivdes enda bedre. Måtte så flytte ut av byen på grunn av voksende familie og økonomi. Trives ikke her vi bor nå, selv om det objektivt sett er et svært idyllisk sted. Aller mest hjemme føler jeg meg på hytta jeg vokste opp med, men den er tatt over av min bror, så der har jeg bare vært innom på dagsbesøk de siste 12 årene. Føler også en hjemmekjær ro og tilhørighet når jeg er i London og New York. 

Anonymkode: 4ed47...1d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I oppveksten hatet jeg stedet jeg bodde. Alt jeg ville var å flytte vekk, og det gjorde jeg når jeg begynte å studere. Nå har jeg flyttet "hjem" igjen, fordi jeg følte meg aldri hjemme noe annet sted, og jeg er så glad for det valget! Tenker man har godt av å se verden og bo litt andre steder, men når alt kommer til alt, så søker vel de fleste hjem til det gode og kjente. Det gjorde hvert fall jeg.

Anonymkode: 1464a...999

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flyttet mye i barndommen. Der jeg bodde i 3 år føles det som hjemme, mer enn her h or jeg bor i 20 år. 

Anonymkode: 5409f...126

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Flyttet til Oslo etter videregående. Det har føltes som hjemme i mange år nå! Kunne aldri tenkt meg å flytte "hjem-hjem" til dit jeg vokste opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit 💔

Jeg flyttet fra byen jeg bodde i da jeg var 20år. Flyttet til en større by ikke langt unna. Jeg føler meg så hjemme her! Det betyr mye for meg. Misliker byen jeg vokste opp i. Tøff barndom. 

Her er byen så engasjert i alt og alle. Idrett, samhold, blide  folk og alt. Jeg husker ingenting fra gamle byen. Her jeg har bodd i 15 år føler jeg meg lykkelig. 

Anonymkode: 9c93c...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet nesten halve Norge for 17 år siden. Fant "drømmemannen" og fikk barn. Føler meg på en måte hjemme her, men det kom først etter 10-12 år. Skulle gjerne flyttet hjem, men kan ikke av hensyn til barna. 

Anonymkode: 33ae7...706

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er føere ting som avgjør om man føler seg hjemme et sted.

En ting er at man kjenner selve stedet godt. Her jeg bor vet jeg hvor alle veiene går, hvor det er skiløyper, hvilken butikk pynter ekstra til påske, hvor jeg fonner bær, hvilke stier som er best å løpe på i regnvær osv.

En annen ting som er viktig er å kjenne menneskene. I det legger jeg ikke bare å ha noen gode venner, men å ha mange man er på hils med og ha et stort nettverk. Vissheten om at du betyr noe for mange mennesker rundt deg betyr mye.

Den tredje tingen jeg tenker på er historien. Det betyr mye å kjenne til hva som har skjedd før og hvorfor alt er slik det er. I tillegg tror jeg man føler seg mer hjemme der man er med på å påvirke fremtiden. Da blir du en del av stedets historie og det blir lett å føle seg hjemme.

Jeg tror ikke følelsen av å føle seg hjemme et sted kan påvirkes mye av en selv. Hvis man kommer til et nytt sted og bruker tid på å bli godt kjent på stedet. Få tak i kart, gå og sykle masse. Dra op opodagelsestur i nærmiljøet året rundt og bruk alle dd tilbudene som finnes på dette stedet slik at du blir godt kjent.

På samme måten som jeg tror det lønner seg å gjøre seg kjent med omgivelsene tror jeg det er viktig å gjøre seg kjent med menneskene. Les lokalavisen, meld deg inn i det lokaøe idrettslaget, sangkoret og lokalkontoret til ditt parti. Bli kjent med mange mennesker, bde dem du liker og dem du ikke liker. Følg med på "sladder" og smil til dem du møter.

Samtidig kan deg være lurt å lese lokalhistorie, gå på møter om veiutbygging, engasjer deg i gruppa som driver med strandrudding osv.

Hvis du har fokuset mot stedet der du bor nå, og ikke der du kom fra tror jeg du har gode muligheter tol å føle deg hkemme på det nye stedet i løpet av noen år, men hvis hele fokuset blir liggende på gamle venner og å reise "hjem" i helger og ferier tror jeg det er mindre sansynlig at det nye stedet noen gang blir "hjemme".

Anonymkode: 688e2...080

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det er føere ting som avgjør om man føler seg hjemme et sted.

En ting er at man kjenner selve stedet godt. Her jeg bor vet jeg hvor alle veiene går, hvor det er skiløyper, hvilken butikk pynter ekstra til påske, hvor jeg fonner bær, hvilke stier som er best å løpe på i regnvær osv.

En annen ting som er viktig er å kjenne menneskene. I det legger jeg ikke bare å ha noen gode venner, men å ha mange man er på hils med og ha et stort nettverk. Vissheten om at du betyr noe for mange mennesker rundt deg betyr mye.

Den tredje tingen jeg tenker på er historien. Det betyr mye å kjenne til hva som har skjedd før og hvorfor alt er slik det er. I tillegg tror jeg man føler seg mer hjemme der man er med på å påvirke fremtiden. Da blir du en del av stedets historie og det blir lett å føle seg hjemme.

Jeg tror ikke følelsen av å føle seg hjemme et sted kan påvirkes mye av en selv. Hvis man kommer til et nytt sted og bruker tid på å bli godt kjent på stedet. Få tak i kart, gå og sykle masse. Dra op opodagelsestur i nærmiljøet året rundt og bruk alle dd tilbudene som finnes på dette stedet slik at du blir godt kjent.

På samme måten som jeg tror det lønner seg å gjøre seg kjent med omgivelsene tror jeg det er viktig å gjøre seg kjent med menneskene. Les lokalavisen, meld deg inn i det lokaøe idrettslaget, sangkoret og lokalkontoret til ditt parti. Bli kjent med mange mennesker, bde dem du liker og dem du ikke liker. Følg med på "sladder" og smil til dem du møter.

Samtidig kan deg være lurt å lese lokalhistorie, gå på møter om veiutbygging, engasjer deg i gruppa som driver med strandrudding osv.

Hvis du har fokuset mot stedet der du bor nå, og ikke der du kom fra tror jeg du har gode muligheter tol å føle deg hkemme på det nye stedet i løpet av noen år, men hvis hele fokuset blir liggende på gamle venner og å reise "hjem" i helger og ferier tror jeg det er mindre sansynlig at det nye stedet noen gang blir "hjemme".

Anonymkode: 688e2...080

Godt skrevet! Det er akkurat sånn det er. Jeg var mye alene de første årene, hadde kun mannens nettverk. Etter noe år kom jeg i gang med utdannelse, fikk meg jobb her, ble med i koret og korpset og engasjerer meg generelt mye mer. Føler meg absolutt hjemme her nå. Selv om hjemlengselen til mitt fødested stadig vekk dukker opp. 

Anonymkode: 33ae7...706

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har bodd her jeg bor nå i ni år. Flyttet hit pga studiene, fant mannen min, fikk jobb og relativt nylig barn. Dette er halve Norge unna hvor jeg vokste opp og selv om jeg har bodd her i ni år, så kommer aldri den følelsen av at det er dette som er hjemme. Vi vurderer å flytte nærmere der jeg vokste opp, kanskje litt i håp om å føle mer tilhørighet. 

For andre som har flyttet fra hjemplassen sin; hvor lenge har du bodd der du bor og føler du deg hjemme? 

Anonymkode: 0529e...f34

Jeg føler meg ikke hjemme på hjemplassen min, så her er det omvendt 

Anonymkode: f10ce...564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trivdes aldri på hjemplassen min. Var lettet da jeg flyttet til Bergen for å studere. Der følte jeg meg hjemme! Men etter endt studie måtte jeg flytte videre, og endte i Nordnorge. Har nå bodd her 15 år og føler meg hjemme! 

Jeg kommer uansett ikke til noen gang å flytte til min hjemplass. Mentaliteten og omgangstonen der passer ikke for meg. Det eneste jeg savner er foreldrene mine.

Anonymkode: 74037...929

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg trivdes aldri på hjemplassen min. Var lettet da jeg flyttet til Bergen for å studere. Der følte jeg meg hjemme! Men etter endt studie måtte jeg flytte videre, og endte i Nordnorge. Har nå bodd her 15 år og føler meg hjemme! 

Jeg kommer uansett ikke til noen gang å flytte til min hjemplass. Mentaliteten og omgangstonen der passer ikke for meg. Det eneste jeg savner er foreldrene mine.

Anonymkode: 74037...929

Men er det å trives et sted helt det samme som å føle seg hjemme der?

Anonymkode: 688e2...080

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men er det å trives et sted helt det samme som å føle seg hjemme der?

Anonymkode: 688e2...080

Ikke nødvendigvis, men om man ikke trives føler man seg heller ikke hjemme.

Anonymkode: 74037...929

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte flytte hjemmefra da jeg skulle begynne på vgs. Flyttet hjem igjen etterpå. Men etter en stund fant jeg ut at det var en tabbe. Jeg trodde jeg elsket hjemstedet mitt, men oppdaget at det var jo ikke stedet jeg likte, det var menneskene. Alle vennene mine. Disse var borte da jeg flyttet tilbake, siden de fleste var ute og tok lange utdannelser i motsetning til meg som "bare" tok et fagbrev. Etter noen år i hjembygda som voksen, flytta jeg derfor til nærmeste by der mange av mine gamle venninner hadde slått seg ned. Dette er hjemme for meg nå. Mitt hjemsted besøker jeg noen ganger i året og det er greit nok der, men hjemme for meg er ikke et bestemt sted, men der man finner gode relasjoner.

Anonymkode: bb1f8...9db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...