Hva gjør dere når barna har flytta ut?

[Anonym bruker]

Vi har tre barn - ganske tette. Om noen få år er nok alle flyttet ut. Og jeg kjenner litt på panikken. Hva skal man da ta seg til? To av de er svært aktive i idrett og musikk på høyt nivå så jeg kjører på ca 15 treninger i uken. I helgene er det konkurranser både i inn og utland, kamper, cuper osv. Selv om jeg noen ganger spyr av å aldri ha fri lurer jeg virkelig på hva jeg skal gjøre? Hva gjør dere? Vi har lite venner - flyttet til mannens hjemsted og han er super usosial. Jeg er sjef på jobben = lite arbeidskollegaer som blir venner. Manen jobber selvstendig og jobber 150% minst. Jeg får panikk!

Anonymkode: 5e397...616

[Anonym bruker]

Empty-nest-syndrome. Jeg gruer meg litt til barna flytter men så har jeg en attpåklatt og er nesten 60 når hun blir myndig.

Du burde få deg en hobby som ikke er barnerelatert. Og bruke ungdomstiden til barna, det å rive seg løs fra foreldrene skjer ikke fra den ene dag til den andre, man gir mer og mer slipp. Anbefaler å hjelpe med første leilighet, ta et fargestrøk, tar en tur til Ikea, være helt bevisst at barnet står på egne bein.

Anonymkode: c8ca4...888

[Anonym bruker]

Da skal jeg kjøpe kokebok og begynne på side 1 mtp middager. Så skal jeg gå turer, gå på kino, ha andre venner med tomt reir på middag, strikke, lese bøker, oppdatere meg på seriefronten på Netflix/Viaplay, overtale mannen til å bli med på dansekurs,  lære meg å sy, bli flinkere å fotografere, slappe av i hagen, høre på musikk JEG liker høyt på kjøkkenet, lese avis oftere og spise dessert før middag.

Anonymkode: bd014...9ee

[Anonym bruker]

Da skal jeg feire med beina høyt og vin

Anonymkode: c7fa1...cb9

[Anonym bruker]

Tro meg, etter en overgangsperiode er det herlig! God råd, kan reise mye. Spise det man vil til middag, når man vil. Ryddig hus, slippe å ligge våken og vente at de kommer hjem fra fest. Det beste av alt er å glede seg over at de kommer på besøk😊 og drar igjen. Elsker mine sønner over alt på jord, men føler en herlig frihet etter de flyttet ut. Bor heldigvis i nabolaget😊

Anonymkode: 7e4c3...8b9

[Anonym bruker]

Da skal jeg ut på eventyr!!

Anonymkode: e599a...33b

[Anonym bruker]

Om barna dine har hobbyer nå, så slutter de vel ikke med dem på 18-årsdagen. Ergo, du kan fremdeles gå på kamper og konserter for å heie og høre på dem. 

Finn deg også noen egne interesser. Kanskje kan du bruke deg selv i nye settinger, trives du i disse miljøene så er det vel alltids bruk for frivillige.

Flytter barna til andre steder så er det jo en gylden mulighet til å reise på besøk og oppleve noe nytt der.

Anonymkode: e50f7...267

[Anonym bruker]

Puster letta ut. En er ute, to følger...

Anonymkode: aeed1...0aa

[Anonym bruker]

Selvfølgelig blir det en overgang og et tomrom i starten, men etter hvert skal jeg fylle tiden med alt jeg har lagt til side i mange år. Jeg skal spise hva jeg vil til middag (dvs taco og grandis hver dag😂), komme hjem til et ryddig hjem hver dag, dra på date med mannen uten å stresse med å komme oss hjem, strikke, lese bøker(!!), gjøre håndarbeid, trene, treffe venner, bli frivillig igjen og ikke minst reise! Gjerne sammen med barna hvis de vil og har tid  Har masse å fylle tiden min med! Er bare knapt over 40 når jeg forventer at minste flytter ut, så føler jeg enda har mange gode år igjen. 

Anonymkode: e32bc...efd

[Anonym bruker]

Men i alle dager! Er det vanlig å sette eget liv og interesser på vent mens man har hjemmeboende barn? Alt dere lengter etter å gjøre, gjør jeg jo nå? Å komme hjem til ryddig hus er vel det eneste som ikke skjer så ofte nå. 

Jeg leser bøker, reiser på turer med venner og sløver på sofaen når jeg trenger/ønsker. Jeg syns det er trist å høre at såpass mange gleder seg til barna flytter ut. For meg var det en sorg over en viktig epoke som var over (du verden så fort 20 år går!), selv om jeg er glad og stolt over at de klarer seg godt der ute (to har flyttet ut og to bor nok hjemme i 10-15 år til)

Når det er så mye å følge opp som hi har skjønner jeg at det blir en overgang, men de flytter nok ikke helt samtidig så du får sjans til å venne deg til roligere dager. Tenk over om det er noen hobbyer du har lyst å begynne med, det fører ofte med seg venner, kanskje dere kan bli besøkshjem eller kanskje det er en god ide å få seg hund?

Anonymkode: d0eac...a9f

[Anonym bruker]

Det er nok lurt å tenke litt gjennom dette på forhånd så man er litt forberedt. Jeg fornektet det lenge og gikk inn i en depresjon  da min datter flyttet ut. Enda jeg har flere barn hjemme. 

Anonymkode: 620e6...55c

[Anonym bruker]

Bare vent til du har vært gjennom overgangsperioden. Min 21 åring flyttet ut etter jul, og må innrømme at de siste 2 årene har vært slitsomme.

Anonymkode: e7451...30e

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men i alle dager! Er det vanlig å sette eget liv og interesser på vent mens man har hjemmeboende barn? Alt dere lengter etter å gjøre, gjør jeg jo nå? Å komme hjem til ryddig hus er vel det eneste som ikke skjer så ofte nå. 

Jeg leser bøker, reiser på turer med venner og sløver på sofaen når jeg trenger/ønsker. Jeg syns det er trist å høre at såpass mange gleder seg til barna flytter ut. For meg var det en sorg over en viktig epoke som var over (du verden så fort 20 år går!), selv om jeg er glad og stolt over at de klarer seg godt der ute (to har flyttet ut og to bor nok hjemme i 10-15 år til)

Når det er så mye å følge opp som hi har skjønner jeg at det blir en overgang, men de flytter nok ikke helt samtidig så du får sjans til å venne deg til roligere dager. Tenk over om det er noen hobbyer du har lyst å begynne med, det fører ofte med seg venner, kanskje dere kan bli besøkshjem eller kanskje det er en god ide å få seg hund?

Anonymkode: d0eac...a9f

Nei, det er ikke rom for alt som jeg vil gjøre i mitt hverdagsliv nå.

Nei, jeg har ikke tid til å lage spennende middager ofte (ikke vil ungene spise det heller). Jeg er sjelden på kino. Jeg leser bøker, men få per år. Jeg får ikke gått kveldstur hver kveld. Jeg har ikke tid til at jeg og min mann kan gå på dansekurs på kvelden. Vennene mine har ikke tid til å komme på besøk ofte. Strikking får jeg gjort innimellom. 

Det er lov å glede seg over livets mange faser. Når barna mine flytter ut skal jeg glede meg over selvstendige barn og ny frihet fremfor sørge over det som var. 

Anonymkode: bd014...9ee

[Anonym bruker]

Det er mange år til mine barn skal ut, heldigvis, men når den tid kommer skal jeg hjelpe dem i etableringen for det satt jeg pris på med mamma. Etter det som sikkert tar tid da de er tre som skal ha hjelp til det, så skal jeg sove lenge, dra på date med mannen, spise sunn og hjemmelaget mat som barna ikke spiser, lese bøker, slappe av på kveldene uten å kjøre hit og dit, trene masse, gå turer, ha mer tid til hund igjen... Den tiden har også sine veldig gode sider 

Anonymkode: 2caa6...7af

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er ikke rom for alt som jeg vil gjøre i mitt hverdagsliv nå.

Nei, jeg har ikke tid til å lage spennende middager ofte (ikke vil ungene spise det heller). Jeg er sjelden på kino. Jeg leser bøker, men få per år. Jeg får ikke gått kveldstur hver kveld. Jeg har ikke tid til at jeg og min mann kan gå på dansekurs på kvelden. Vennene mine har ikke tid til å komme på besøk ofte. Strikking får jeg gjort innimellom. 

Det er lov å glede seg over livets mange faser. Når barna mine flytter ut skal jeg glede meg over selvstendige barn og ny frihet fremfor sørge over det som var. 

Anonymkode: bd014...9ee

Jeg skjønner deg, men du setter deg jo så til de grader på vent. Ikke bra!

Anonymkode: e7451...30e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner deg, men du setter deg jo så til de grader på vent. Ikke bra!

Anonymkode: e7451...30e

Det er en konsekvens av tre unger og to 100% jobber. Det er plass til en begrenset antall aktiviteter i et døgn. Jeg må sove 8 timer. 8 timer ++  med jobb og 1 time reisevei, matlaging, kjøring/henting til aktiviteter, FAU/lagleder-arbeid, vanlig husarbeid, leksehjelp, legging av barn osv tar resten av døgnet. Min arbeidsgiver tillater ikke redusert stilling, så da er det ikke tid igjen. Min mann har ikke mer tid til seg selv. Slik er det nå. Jeg kan glede meg over små barneføtter på parkett, små barn som kommer inn i sengen, barnlig glede over tannfeen som nok en gang kom med penger osv. Livet har faser. I denne fasen er det lite egentid. Det er greit. Innimellom er det tidslommer.

Anonymkode: bd014...9ee

[Anonym bruker]

To barn har flyttet ut her. Da den første flyttet så fikk jeg en slags sorg og vet flere har sagt det samme. Når nummer 2 flyttet gikk det det faktisk greiere, men likte det absolutt ikke. 

Var med å hjalp de med flyttingen og kom hjem til de to siste. Nr 3 flytter om ikke ikke så lenge, men da har jeg attpåklatten igjen. Må si jeg gleder meg til den siste flytter om noen år, for nå har jeg hatt småbarn i 26 år.

Vil si jeg har klart å få til metime gjennom disse årene og vet jeg skal kose meg når jeg endelig blir alene, dog alene blir jeg ikke for da kommer nok barnebarn :) Er nok å henge fingrene i skal du se.

Anonymkode: 9e0e3...48e

[Anonym bruker]

Litt samme som her, HI. Tre barn som er svært aktive innen idrett, og bor på landet så er mye kjøring. I tillegg er det jobb, hus osv. Elsker det, men jammen er det slitsomt også😉 Når de er flyttet ut skal jeg reise mer med venninner, lese mye igjen, gå turer, lage mat det tar timesvis å lage og sette Outlander på repeat 😁😂

Anonymkode: 06ba3...cb1

[Anonym bruker]

Mye det samme som nå? Vi har fire barn/tenåringer, men de krever lite oppfølging i form av kjøring. De store tar bussen selv dit de skal, de minste går bare på en ting hver og der har vi samkjøring. Er nesten ingen helger som går bort. I tillegg er barna mye med venner, så jeg har egentlig ganske mye fritid allerede, bortsett fra at jeg er i full jobb da. 

Tror største endringen blir senere middager, mer reising og flere venninnekvelder. Ellers ser jeg for meg mye det samme livet som nå.

Anonymkode: 6c411...5f3

[Anonym bruker]

På 20.4.2019 den 9.06, Anonym bruker skrev:

Det er en konsekvens av tre unger og to 100% jobber. Det er plass til en begrenset antall aktiviteter i et døgn. Jeg må sove 8 timer. 8 timer ++  med jobb og 1 time reisevei, matlaging, kjøring/henting til aktiviteter, FAU/lagleder-arbeid, vanlig husarbeid, leksehjelp, legging av barn osv tar resten av døgnet. Min arbeidsgiver tillater ikke redusert stilling, så da er det ikke tid igjen. Min mann har ikke mer tid til seg selv. Slik er det nå. Jeg kan glede meg over små barneføtter på parkett, små barn som kommer inn i sengen, barnlig glede over tannfeen som nok en gang kom med penger osv. Livet har faser. I denne fasen er det lite egentid. Det er greit. Innimellom er det tidslommer.

Anonymkode: bd014...9ee

Jeg ville knipe inn på dette, hvis det var mitt liv du beskrev. Enkelte ting kan ikke endres, f eks at du må sove i 8 timer og jobbe i 8, samt reiseveien mellom jobb og hjem. 

Men å påta seg ekstrafunksjoner er jo frivillig. Og mine barn vet meget godt at jeg kjører dem på trening kun så lenge de går på samme parti og samme dag.

Anonymkode: aeed1...0aa

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville knipe inn på dette, hvis det var mitt liv du beskrev. Enkelte ting kan ikke endres, f eks at du må sove i 8 timer og jobbe i 8, samt reiseveien mellom jobb og hjem. 

Men å påta seg ekstrafunksjoner er jo frivillig. Og mine barn vet meget godt at jeg kjører dem på trening kun så lenge de går på samme parti og samme dag.

Anonymkode: aeed1...0aa

Noen ønsker kanskje ikke å begrense barna sine så mye?

Anonymkode: 5e397...616

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville knipe inn på dette, hvis det var mitt liv du beskrev. Enkelte ting kan ikke endres, f eks at du må sove i 8 timer og jobbe i 8, samt reiseveien mellom jobb og hjem. 

Men å påta seg ekstrafunksjoner er jo frivillig. Og mine barn vet meget godt at jeg kjører dem på trening kun så lenge de går på samme parti og samme dag.

Anonymkode: aeed1...0aa

Du vil det. Jeg vil ikke det. Det er ikke kamp om vervene, så hvis ikke vi gjør vår del blir det ikke håndball, fotball og korps. 

Noen av barna mine er begynt på ungdomstrinnet. Jeg ser nå hvor mye de har igjen for allsidighet og ulike miljø de får impulser fra. Jeg er glad min 14-åring holder på med forskjellig og ikke sitter hjemme med skjerm som mange av vennene gjør. Min kjøring/henting og engasjement tror jeg har bidratt og det gir meg mer glede enn tre ekstra leste bøker i året. 

Jeg har ikke mistet meg selv. Innimellom kan man finne tid, men dette er ikke fasen for selvrealisering ved siden av våre travle jobber. Neste fase bringer mer egentid. 

Anonymkode: bd014...9ee