Bestevenninna mi tar jobben min personlig

[Anonym bruker]

Jeg jobber med vanskeligstilte barn i et prosjekt som har til mål å utjevne sosiale forskjeller. Venninna mi spurte meg ut om det og tok det personlig når hun skjønte at hun levde med flere av «risikofaktorene» som barn.

Hun har ringt meg flere ganger for å prøve å motbevise at dette er reelle risikofaktorer. Alt er basert på empiri, så jeg kan ikke si meg enig i annet enn at ALLE selvsagt ikke havner på skråplanet selv om risikofaktorer er tilstede. Hun aksepterer ikke dette og jeg ser at vennskapet lett kan ryke. Jeg blir jo også påvirket av at hun mener at jeg dedikerer livet mitt til oppkonstruert tull.

 

Jeg er ikke villig til å si opp og hun kan ikke akseptere jobben min. Må jeg bare la 15 års vennskap fare?

Anonymkode: febd6...64d

[Anonym bruker]

Hva med å fortelle henne om resiliens (lrs deg opp om du trenger) Kanskje det kan hjelpe hvis du kan gi en god forklaring på hvorfor noen klarer seg bra til tross for risikofaktorer. 

Anonymkode: 7618b...054

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å fortelle henne om resiliens (lrs deg opp om du trenger) Kanskje det kan hjelpe hvis du kan gi en god forklaring på hvorfor noen klarer seg bra til tross for risikofaktorer. 

Anonymkode: 7618b...054

Jeg har prøvd, men hun er helt lukket. Jeg vokste også opp under vanskelige forhold, men hadde i motsetning til henne ikke et stabilt sosialt nettverk. Derfor har jeg erfart, i motsettning til henne å ikke ha troen på at jeg f.eks kunne fullføre videregående og klare meg selv. Hun ble kjent med meg senere og tror jeg overdriver når jeg sier at jeg var i ferd med å falle utenfor samfunnet da vendepunktet kom. 

Jeg tror jo på henne når hun sier at hun aldri var i risikosonen personlig. Det handler slik jeg og fagfeltet ser det om at andre, positive faktorer var tilstede. Det er ikke alle forunt.

Anonymkode: febd6...64d

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har prøvd, men hun er helt lukket. Jeg vokste også opp under vanskelige forhold, men hadde i motsetning til henne ikke et stabilt sosialt nettverk. Derfor har jeg erfart, i motsettning til henne å ikke ha troen på at jeg f.eks kunne fullføre videregående og klare meg selv. Hun ble kjent med meg senere og tror jeg overdriver når jeg sier at jeg var i ferd med å falle utenfor samfunnet da vendepunktet kom. 

Jeg tror jo på henne når hun sier at hun aldri var i risikosonen personlig. Det handler slik jeg og fagfeltet ser det om at andre, positive faktorer var tilstede. Det er ikke alle forunt.

Anonymkode: febd6...64d

Hvis hun ikke er interessert i å høre er det jo ikke mye man kan gjøre. Kan dere klare å være enige om å være uenige? Noen ganger er det best å bare la et tema ligge, og heller fokusere på andre ting. 

Anonymkode: 7618b...054

[Anonym bruker]

Og oldefar røkte til han ble 90 og ble ikke syk likevel. Jada jada jada. 

Man kan blir så svett av folk som sitter på sannheten. Nei, så var det ikke hun som var den uheldige, må du si, men hold fast ved at du gjør en viktig jobb for folk som trenger deg, og at du unner henne av hele ditt hjerte å ha lyktes på tross av alle faktorene - for hun kan vel ikke seriøst mene at hun lyktes på GRUNN av dem?

Anonymkode: 15016...5e2

[Superdolly]

Har du prøvd å si til henne omtrent det du skriver her? At du er glad i henne og ikke vil miste henne, at du ikke vil gi opp 15 års vennskap, men at hun ikke seriøst kan kreve at du skal si opp jobben fordi hun er uenig i risikofaktorene? Så kan du jo heller foreslå at dere ikke snakker mer om jobben din, men om andre ting og fortsetter å være venner.

Jeg tenker at hun sitter med en haug med kaotiske følelser her, og at noe i jobben din eller måten du har fortalt om det på, har truffet noe i henne som hun ikke vet hvordan hun skal håndtere og at hun derfor reagerer med å gå totalt i forsvar og satser på full benektelse. Sånn egentlig tenker jeg at hun kunne trenge hjelp til å håndtere dette, men det vil hun sikkert ikke og at unnvikelse derfor er veien å gå. Sånn i første omgang i hvert fall.