Velger jeg riktig nå.....😔

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har hatt flere vanskelige perioder, men alltid klart å ordne opp. Vi har 2 barn sammen.

Jeg har gjennom årene mistet mer og mer følelser for han, men vi går så godt sammen som «familien AS»....

Jeg har følelser for en annen, et vennskap(gjennom 10 år) som har utviklet seg til mer enn det:..han vil være sammen med meg, men han sier jeg må tenke på det jeg har nå og ordne opp her først isåfall, og det er jeg klart enig i.

Men så blir jeg litt usikker....skal jeg splitte familien?Er jeg 100%sikker på at dette er mannen i mitt liv?Hvordan vet man?

Jeg og samboer har vært mye uenige om ting, men nå går det bedre, bortsett fra følelsene. Vi har fått et bedre sexliv etter siste vanskelige periode, men samtidig er det noe som holder meg tilbake. Føler vi er gode venner og foreldre, men hadde vi vært sammen uten barn?muligens ikke...

Anonymkode: 7509e...f75

[Anonym bruker]

Jeg mener man har for høye forventninger til hva et forhold skal være gjennom livet.

Skal man være sammen et helt liv så kan man ikke forvente å være forelsket hele tiden. Du ser dere har det bra sammen, har et greit sexliv og driver familien sammen, det er jo helt supert.

At du er forelsket i en gammel kompis vet du selv at er fordi du jakter på litt spenning i hverdagen. Du vet at å bryte opp en velfungerende familie for å ha til forelsket sex ikke er verdt det. Hverdagen kommer til alle forhold, og når hverdagen kommer til neste forhold har man eksfamilie, bonusbarn osv å forholde seg til, det gjør ikke akkurat ting enklere...

Anonymkode: 35a91...ab6

[Anonym bruker]

Hold deg sammen med samboeren din er mitt råd så lenge det fungerer sånn Ok og dere har et sexliv. Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden, og denne vennen din kan han ha medvirket til at du ikke har følelser for samboerne din? Jeg har vært i samme situasjon som deg hi, trodde det var helt dødt mellom meg og sambo, samtidig var jeg stormforelsket i en annen. Denne personen er ute av livet mitt og mine følelser for sambo har aldri vært sterkere, selv etter at vi har bodd sammen i 16 år! Bare sier deg at dine følelser for sambo kan komme tilbake. Lykke til, håper det ordner deg for deg❤️

Anonymkode: fd02a...a55

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar💖

Føler ikke jeg jakter på spenning, men det har alltiv vært»noe» mellom oss, selv med familier på hver vår kant(han er singel nå)har vi tenkt på hverandre.

Jeg burde kanskje være takknemmelig for det jeg har, og som du sier blir det ikke enklere med eksfamilier og bonusbarn i alle retninger...jeg er bare redd for å velge feil.

Anonymkode: 7509e...f75

[Anonym bruker]

Hvordan klarte du å kutte denne personen fra livet ditt?Hvordan jobbet dere for å «finne» hverandre igjen?

Samboer er verdens snilleste og jeg er jo glad i han, men jeg henger litt fast i han andre😔

Anonymkode: 7509e...f75

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan klarte du å kutte denne personen fra livet ditt?Hvordan jobbet dere for å «finne» hverandre igjen?

Samboer er verdens snilleste og jeg er jo glad i han, men jeg henger litt fast i han andre😔

Anonymkode: 7509e...f75

Vi hadde et forhold på si som pågikk over en lang stund. Etterhvert når jeg kom ut av forelskelseboblen så så jeg ting på en annen måte, sexen var faktisk så god som jeg trodde, økonomien han var helt rævva, forskjellige syn på oppdragelse, politisk syn osv.. Så det ble til at vi avslutta forholdet, og når han var ute av livet mitt, vokste følelsene for sambo mer og mer frem. Var på en måte det jeg savnet hos han nye, var jo rett foran meg hele tiden uten at jeg så det. 

Anonymkode: fd02a...a55

[Nyttårs barn]

Synes du skal satse på samboeren din om dere har det ok i sammen. Det er han du har valgt å satse på,det var det nok en grunn til.

Han andre bør du holde deg unna om du ikke vil holde følelsene vedlike. Det er en grunn til at det ikke ble dere to HI.

[Anonym bruker]

Velg barna dine. Hva er best for dem? 

Anonymkode: aaca7...b99

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det første svaret her var veldig godt. Mange har et veldig urealistisk syn på hvor lidenskapelig et forhold skal være. Men sannheten er at det går opp og ned. Man kan ha lange perioder hvor man fungerer mer som venner og arbeidskollegaer i familielivet. Men sånn er det nok for de fleste. 

Så lenge det ikke er noe spesielt galt med samboeren din og dere har det "greit", så kan du heller satse på å jobbe for lidenskapen i det forholdet du allerede er i? Er det verdt å splitte familien? Kan ikke du heller snakke med samboeren og prøve å vekke noe i forholdet du er i`

Med tiden vil sannsynligvis forholdet med han andre også ha lange og tunge perioder.. Vil du da savne samboeren din? Og deres gode perioder? 

Jeg har også gamle flammer jeg enda er svak for, men aldri om jeg hadde skilt meg for å satse på de. De er ekskjærester av en grunn. Vi har også hatt store og vanskelige nedturer i forholdet, men jeg tenker at det er disse periodene som gjør de gode periodene så ekstra goder. Forholdet vårt er sterkt pga all dritten vi har gått gjennom og all innsatsen vi har lagt ned. Vi er verdens beste venner og foreldre, men kjærestelivet har det vært labert med til tider. Sånn ER det når man har barn. Man må prioritere for å holde følelsene ved like. 

Anonymkode: 7dca9...f99

[Anonym bruker]

hadde gått, er ikke vits i og være i et forhold til en du har lite følelser for, hadde satset på han andre

Anonymkode: d81f4...4fd

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi hadde et forhold på si som pågikk over en lang stund. Etterhvert når jeg kom ut av forelskelseboblen så så jeg ting på en annen måte, sexen var faktisk så god som jeg trodde, økonomien han var helt rævva, forskjellige syn på oppdragelse, politisk syn osv.. Så det ble til at vi avslutta forholdet, og når han var ute av livet mitt, vokste følelsene for sambo mer og mer frem. Var på en måte det jeg savnet hos han nye, var jo rett foran meg hele tiden uten at jeg så det. 

Anonymkode: fd02a...a55

Nettopp 😊

Anonymkode: 3e27c...8b5

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hadde gått, er ikke vits i og være i et forhold til en du har lite følelser for, hadde satset på han andre

Anonymkode: d81f4...4fd

Til tide så skulle jeg virkelig ønske at alder var oppgitt på alle som svarer her på forumet. For slike svar får det til å blinke veldig ung...

Og som respons på dette kommer anonym til å hevde hun er 35+ 🙄

Anonymkode: 6fe7f...278

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Til tide så skulle jeg virkelig ønske at alder var oppgitt på alle som svarer her på forumet. For slike svar får det til å blinke veldig ung...

Og som respons på dette kommer anonym til å hevde hun er 35+ 🙄

Anonymkode: 6fe7f...278

hvorfor må man være ung for et slik svar? mener du virkelig at man skal leve i et forhold man er ulykkelig i?

Anonymkode: d81f4...4fd

[Syngensang]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

hvorfor må man være ung for et slik svar? mener du virkelig at man skal leve i et forhold man er ulykkelig i?

Anonymkode: d81f4...4fd

Kan jo håpe at ho er ung iallefall, så er det sjanse for at ho får meir vit etterkvart?   Hi skriv ikkje at ho er ulykkeleg, men ho har sterkare kjensler for ein annan enn sambuaren akkurat no. Det er heilt vanleg, eit forhold med barn og over tid går opp og ned. 

Endret 16. april 2019 av Syngensang
Fikk ikkje med alt eg ville:-)

[Anonym bruker]

Du velger aldri riktig hvis du vil splitte opp en familie for en ussel forelskelse. 

Anonymkode: 9fca2...d0c

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du velger aldri riktig hvis du vil splitte opp en familie for en ussel forelskelse. 

Anonymkode: 9fca2...d0c

Enig. Det å splitte opp en familie er nesten aldri "riktig"

Anonymkode: 27481...6b3

[Gjest Marihønne]

Det dessidert tristeste som finnes må være de som blir på grunn av barna. Man skal sette barnas behov først, men man skal ikke totalt fjerne seg selv I prossesen. Hvordan barna har det etter et brudd kommer an på hvor gode venner og hvor gode avtaler dere greier å gjøre dere imellom. Hvis dere kun har en liten død periode akkurat nå på grunn av små barn og lite fellestid så burde dere så klart prøve diverse tiltak, fungerer ikke dette burde dere begge forstå at forholdet mest sannsynlig er dødt. Og til hi... hvorfor føler du behovet for å være nødt til å få bekreftelse på dine følelser fra mennesker som overhode ikke kjenner deg eller ditt forhold? Følg din egen magefølelse og fornuft. Barna får det helt fint så lenge dere begge er oppegående mennesker som greier å sammarbeide godt selv om dere ikke er samboere og så lenge dere ikke flytter milevis fra hverandre. 

Endret 16. april 2019 av Marihønne

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Marihønne skrev:

Det dessidert tristeste som finnes må være de som blir på grunn av barna. Man skal sette barnas behov først, men man skal ikke totalt fjerne seg selv I prossesen. Hvordan barna har det etter et brudd kommer an på hvor gode venner og hvor gode avtaler dere greier å gjøre dere imellom. Hvis dere kun har en liten død periode akkurat nå på grunn av små barn og lite fellestid så burde dere så klart prøve diverse tiltak, fungerer ikke dette burde dere begge forstå at forholdet mest sannsynlig er dødt. Og til hi... hvorfor føler du behovet for å være nødt til å få bekreftelse på dine føleler fra mennesker om overhode ikke kjenner deg eller ditt forhold? Følg din egen magefølelse og fornuft. Barna får det helt fint så lenge dere begge er oppegående mennesker som greier å sammarbeide godt selv om dere ikke er samboere og så lenge dere ikke flytter milevis fra hverandre. 

Tøv. Alt du skriver er tøv.

Anonymkode: 20bde...067

[Gjest Marihønne]

Just now, Anonym bruker said:

Tøv. Alt du skriver er tøv.

Anonymkode: 20bde...067

Jaha. God påske da

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Marihønne skrev:

Det dessidert tristeste som finnes må være de som blir på grunn av barna. Man skal sette barnas behov først, men man skal ikke totalt fjerne seg selv I prossesen. Hvordan barna har det etter et brudd kommer an på hvor gode venner og hvor gode avtaler dere greier å gjøre dere imellom. Hvis dere kun har en liten død periode akkurat nå på grunn av små barn og lite fellestid så burde dere så klart prøve diverse tiltak, fungerer ikke dette burde dere begge forstå at forholdet mest sannsynlig er dødt. Og til hi... hvorfor føler du behovet for å være nødt til å få bekreftelse på dine følelser fra mennesker som overhode ikke kjenner deg eller ditt forhold? Følg din egen magefølelse og fornuft. Barna får det helt fint så lenge dere begge er oppegående mennesker som greier å sammarbeide godt selv om dere ikke er samboere og så lenge dere ikke flytter milevis fra hverandre. 

Det er jammen vanskelig å ta imot råd fra en med så mange skrivefeil.

Anonymkode: dd42f...826

[Gjest Marihønne]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er jammen vanskelig å ta imot råd fra en med så mange skrivefeil.

Anonymkode: dd42f...826

Alltid like koselig å se hvor smålig enkelte blir bak et tastatur.  

Til Hi.. Kjenner veldig mange som ikke er sammen, men fortsatt er gode venner og jobber godt sammen på vegne av barna. Barna har det helt fint. Ser du på forumet her kommer du til å se veldig mange ulykkelige brukere som er bitre fordi de valgte  å leve i et ulykkelig forhold. Selvfølgelig burde du prøve å redde forholdet ditt, men hvis det viser seg å være en tapt sak burde du også tenke på deg selv og din lykke. 

 

[Anonym bruker]

Hadde du gått om du ikke hadde noe annet som fristet, HI? For der tror jeg du har svaret ditt. Om det er mye galt i forholdet og du uten en i reserve hadde tenkt at du ville hatt det best alene, så kan jeg støtte det om grunnene er gode. Om du hadde blitt og hatt det fint om det ikke hadde vært for den nye forelskelsen, tenker jeg at det er feil å gå. Jeg er stygt redd for at du kommer til å angre veldig, men at du innser for sent at du har valgt feil. Du vet hva du har, men ikke hva du får, og det virker som du har et helt normalt forhold med opp og nedturer.

Anonymkode: 6d462...984

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gått om ikke den andre personen var der.Vi har det jo greit sammen, fungerer fint som familie.

Men jeg kjenner at de følelsene jeg har for den andre har jeg aldri hatt for samboeren min.Vi ble sammen, ikke stormende forelskelse, men likte hverandre og ble veldig glade i hverandre.Resultatet ble 2 barn etterhvert.Jeg kommer alltid til å være glad i han.

Jeg heller mot å ha familien samlet, men vet ikke hvordan jeg skal grave frem følelsene mine igjen for samboer....jeg vet han er veldig glad i meg, han kjenner meg bedre enn jeg gjør selv, men noe mangler😢

Anonymkode: 7509e...f75