Dere med barn 18+ - videreutdanningsstress

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg kjenner veldig på stresset over videreutdanning for vår eldste. Hun har ok karakterer på videregående og ligger på 4,4-4,6. Hun vet hva hun vil bli men det kreves et høyere snitt. Mye høyere. Hun har ingen back up plan. Nå er hun snart ferdig og maser om friår. Faren er HELT imot dette og mener hun bare kaster vekk et år og kommer mye senere i gang med alt. Han er en ekstrem steng type. Han rota masse selv med utdanning men det er visst gått i glemmeboken. Jeg på min side reiste en del etter videregående og jobbet et par år som reiseleder i utlandet før jeg begynte på utdannelse og syns dette er gull verdt. Hun ville i militæret, men så ville hun ikke likevel og gjorde seg dårligere enn hun er på innkallingen. Hun er topptrent og er på landslaget i sin idrett så hun hadde nok hatt en sjanse fysisk i alle fall men akkurat da ville hun ikke....nå angrer hun selvfølgelig på det. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer litt og er redd hun verken får utdannelse eller jobb. Faren skal ha henne rett på skole og hun får ikke under noen omstendigheter gå hjemme å drive dank. Jeg tenker at å slappe av et år, ta litt småjobber og kanskje reise litt hadde vært bra etter så mange år på skolebenken, men han er helt urokkelig.

Dere med eldre barn - hva har de gjort?

Anonymkode: f7ce4...ecd

[Anonym bruker]

Tror du mener høyere utdanning.. videreutdanning er noe man tar for å bygge på en utdanning... 

For å svare på spørsmålet:

Dere har da ingenting dere skulle sagt? Etter videregående er hun over 18 år og dermed mister dere all bestemmelsesrett. Om hun tenker å bo hjemme kan dere selvfølgelig sette noen krav om å bidra økonomisk og slikt, men utover det synes jeg dere skal slutte å blande dere.

Kom gjerne med råd og hjelp henne å veie for og imot, men la henne leve sitt eget liv!

Anonymkode: a72e9...62f

[Anonym bruker]

Friår, som i å bo gratis hjemme, jobbe litt når det passer og ellers slappe av, synes jeg er en ekstremt dårlig idee. Å ta et friår der hun jobber 100%, flytter for seg selv og klarer seg selv kan derimot være greit, det samme kan et år på folkehøyskole eller et år der hun reiser ut og jobber elleg går på skole være.

Hvis hun vet hva hun vil må jo det viktigste være å finne ut hvordan hun kan klare det. Kanskje kan hun studere i utlandet eller bruke et år på å forbedre karakterene sine. Kanskje går det an å ta utdanningen på en annen måte.

Anonymkode: 01c79...0f4

[Anonym bruker]

Hun er 18 år og kan da bestemme selv om hun skal begynne rett på utdanning eller ikke? Det er veldig mange som tar noen år etter videregående hvor de jobber og reiser, finner ut hvem de er og hva de egentlig vil. Noen tar opp fag de vil forbedre eller går på folkehøgskole. Det finnes ikke noe rett og galt, og dere har ingenting dere skulle sagt på det.

Det eneste jeg tenker det er rimelig å stille krav om, er at så lenge hun bor hos dere får hun ikke lov til å gjøre ingenting. Hvis det var min datter ville jeg nok krevd en sum i "husleie" av henne og satt mesteparten av pengene på en sparekonto til henne, uten at hun vet det. Da får hun spart penger, samtidig som husleia gir henne et lite dytt så hun ikke tror hun kan sitte på rommet sitt å høre på musikk døgnet rundt i et år. Arbeidserfaring er verdifullt, det også, så om hun ville ta et par år hvor hun jobber hadde jeg absolutt støtte det.

Anonymkode: 099d7...fed

[Anonym bruker]

Har en sønn på samme alder og ser at mange venter et år med høyere utdanning. Det er flere grunner til det, noen vet ikke hva de vil, noen vil på politihøgskolen eller andre ting hvor de må være over 20 for å komme inn og noen vil bare vente litt med å studere. 

Jeg tenker at å ta opp masse studielån og studere bare for å studere er feil, og veldig unødvendig. Å ta et år på folkehøgskole er også dyrt, men det er for de fleste verdt det for de får et supert år hvor de vokser psykisk, får venner for livet og finner litt mer ut av hvem de er og hva de vil videre. 

Jeg hadde ikke akseptert at ungdommen bodde gratis hjemme og drev dank på fulltid, men det tror jeg ikke mange gjør altså (jeg kjenner ikke til noen) 

Min sønn har valgt et litt annet løp, han blir lærling nå og får på den måten litt pause fra skolen. Han kunne gått rett på påbygg og videre på skole, men han velger å ta fagbrevet før han går videre på skole. Jeg synes det er greit, et fagbrev er aldri feil å ta med seg videre i livet også får han to år å modnes på før han går videre på skolen. 

Veien blir til mens man går, og de må selv finne ut av hvor veien fører. 

 

Anonymkode: 0c230...f1b

[Anonym bruker]

Hva med folkehøyskole? Jeg visste ikke hva jeg ville etter vgs og gikk et år på folkehøyskole. Der lærte jeg mye om meg selv, om økonomi og fikk mange nye venner rundt omkring i landet. 

Anonymkode: a8af1...5d3

[Anonym bruker]

er nok enig med far her

Anonymkode: 0cec6...450

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med folkehøyskole? Jeg visste ikke hva jeg ville etter vgs og gikk et år på folkehøyskole. Der lærte jeg mye om meg selv, om økonomi og fikk mange nye venner rundt omkring i landet. 

Anonymkode: a8af1...5d3

Vi har ikke penger til å betale over hundre tusen for et friår på skole. Og jeg syns det er dumt å ta masse lån før en i det hele tatt har begynt på utdannelse. 

Anonymkode: f7ce4...ecd

[Petra Prøvedukke]

Jeg er lærer i vgs, og ser at mange avgangselever er slitne, og i tillegg veldig usikre på hva de "skal bli når de blir store". Disse blir ikke effektive studenter hvis de går rett over i høyere utdanning. For veldig mange er det å ta et år uten skole veldig lurt, men selvfølgelig ikke et år uten aktivitet. Å drive dank er ikke noe alternativ, det er ikke bra for noen. 

La ungdommen jobbe et år. Barnehage, butikk, bensinstasjon, det finnes muligheter for dem som gjør en god figur. 

Folkehøyskole er et svært godt alternativ. Et skikkelig modningsår der de unge kan dyrke forholdsvis smale interesser, og faktisk legge godt grunnlag for både videre yrkesliv og/eller for meningsfull fritidsaktivitet. Dessuten skapes det ofte svært gode vennskap i løpet av et sånt år. Synes det er helt feil å kalle et år på folkehøyskole for friår. Det handler om modning og bevisstgjøring, og ikke minst et år for å samle krefter og motivasjon for krevende studier. 

[Nyttårs barn]

Om hun vet hva hun vil så må hun jo komme seg dit. Hva skal til for å komme inn på dette studiet? Om det er juss eller medisin eller hva det må er,start å samle poeng eller ta opp fagene som trengs.

Ville ikke latt en 19-åring bo hjemme og gjøre ingenting. Mens ta opp fag pluss ha jobb,ja det er noe annet. Jeg startet rett på studier, har mange ganger tenkt på at det kunne ventet et år eller to.

Endret 15. april 2019 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har ikke penger til å betale over hundre tusen for et friår på skole. Og jeg syns det er dumt å ta masse lån før en i det hele tatt har begynt på utdannelse. 

Anonymkode: f7ce4...ecd

Det er for veldig mange verdt det å ta det året, og du får papirer på det som følger deg resten av livet. Det er ikke negativt å ha et år på folkehøyskole på CV'en altså.

Det er dummere å kaste bort tid og studielån på noe som blir feil og aldri gjennomført.

Ja, de får studielån for det året, men det er for de aller fleste et veldig greit år å ta med seg likevel.

Anonymkode: 0c230...f1b

[Anonym bruker]

Jeg er veldig uenig med far her. Har selv to som er i utdanning, og begge har tatt seg et friår. Den ene jobbet det første halvåret og reiste til utlandet på sprøkkurs det andre. Den andre jobbet hele året. Begge boode hjemme mens de jobbet.

18 år er veldig ungt, og det kan være bra å tenke seg om for å finne ut hva man vil her i livet. Man vokser dessuten en del på å jobbe og reise, og det er ikke bortkastet. Det ser heller ikke stygt ut på CVen. Vet om mange arbeidsgivere som ikke ville ansatt en som BARE har gått på skole og ikke hatt noen andre interesser (det gjelder vel uansett ikke din datter, siden hun er på landslagsnivå i en idrett. Sånt teller positivt).

Far bør ta seg en bolle.

Anonymkode: c4f56...cb3

[topaz]

Enig med mange av dem som sier at hun kan gjøre som hun vil. Hun vil nok ikke synes utdannelse er gøy, interessant og viktig fordi far tvinger henne inn i et løp med en gang.

Men skal hun bo hjemme, så må hun bidra som en voksen - betale husleie, har forpliktelser i husholdningen når det gjelder diverse husarbeid.

[Anonym bruker]

Men har hun ønske om studier, men ikke bra nok karakterer, så burde hun jo jobbe deltid, og ta opp fag, så hun kan komme inn på drømme studiet.

Jeg har en 17 åring, som har 2 diagnoser, og droppet ut etter første året på videregående. Men søkte på alt av jobber, fikk seg jobb, og jobber nå ca fulltid, og stortrives. På sikt har og barnet planer om å ta generell studiekompetanse, og søke høyere studier. Men var så skolelei, her fikk vi og diagnosene alt for sent, var først etter tredje runde på BUP. Og det var mobbing i noen år, som ødela mye og. Og det er mange veier til Roma. Og tenker det er bedre at de får bruke tid, til å bli motiverte, og vite hva de virkelig vil. 

Og spiller det noen rolle om de er ferdig utdannet når de er 23, eller 27?

Anonymkode: 07a60...0f8

[Anonym bruker]

Hvis hun vet hva hun vil så er jo det helt strålende. Hvis hun ikke kommer inn i år, så kan hun bruke det neste året til å samle poeng slik at hun kommer inn til neste år. Mye bedre enn å begynne på en utdannelse man egentlig ikke vil. La henne ha et friår hvor hun samler poeng.

Anonymkode: 6f3d3...8ce

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du mener høyere utdanning.. videreutdanning er noe man tar for å bygge på en utdanning... 

For å svare på spørsmålet:

Dere har da ingenting dere skulle sagt? Etter videregående er hun over 18 år og dermed mister dere all bestemmelsesrett. Om hun tenker å bo hjemme kan dere selvfølgelig sette noen krav om å bidra økonomisk og slikt, men utover det synes jeg dere skal slutte å blande dere.

Kom gjerne med råd og hjelp henne å veie for og imot, men la henne leve sitt eget liv!

Anonymkode: a72e9...62f

Dette. Det er ikke foreldrenes oppgave å mene noe.

Anonymkode: abf35...8b5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har ikke penger til å betale over hundre tusen for et friår på skole. Og jeg syns det er dumt å ta masse lån før en i det hele tatt har begynt på utdannelse. 

Anonymkode: f7ce4...ecd

Det er en dårlig unnskylding. Jeg har et bortkastet studieår, og sitter nå med lånet etter det. Men det merker jeg ikke noe til. Jeg fullførte, som betyr at jeg har «bare» ~60.000,- i lån etter det året. 

Folkehøgskole er det smarteste valget jeg har gjort. Absolutt verdt å ta opp studielån for det! 

Men som mange har nevnt over; det er hennes valg!

Anonymkode: 53063...79a