Jeg dreper samtaler...

[Anonym bruker]

Jeg har ofte opplevd at i samtaler om ulike tema blir det ofte stille etter at jeg har sagt noe. Og jeg forsøker virkelig, men jeg skjønner ikke hvorfor. Hva tror dere jeg gjør feil?? H ikke uttallelser er det som tar knekke. På en samtale? Skjønner det er vanskelig å svare på, uten konkrete eksempel, men jeg kommer ikke på noe i farten. 

Anonymkode: 87302...d41

[Anonym bruker]

Sorry, leste visst ikke godt nok korrektur... Men håper dere skjønner hva jeg spør om likevel. 

Anonymkode: 87302...d41

[Anonym bruker]

Er nok slik som deg, håpløs til å kommunisere...

Anonymkode: 91708...144

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Er nok slik som deg, håpløs til å kommunisere...

Anonymkode: 91708...144

Men det er rart, jeg prater som en foss, og er ganske morsom også (folk ler ihvertfall) når jeg er med venner. Men så det er vel gjerne i situasjonen med nye mennesker eller noen jeg ikke kjenner så godt blir jeg samtalekverkeren. Og jeg forstår ikke hvorfor? Viss jeg kunne se at det var helt hinsides det jeg sa er det nå en tivg. Men i mine ører har jeg bare komme med naturlige tilskudd til samtalen. Men det er godt mulig jeg mangler noen antenner likevel.. 

 

Anonymkode: 87302...d41

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men kan det være at du i de situasjonene kommer med veldig bestemte meninger eller utsagn? Eller at det er tonen du sier det i som gjør at de andre tror det? Altså, at du på en måte konkluderer og så er det liksom ikke mer å diskutere?

Jeg har flyttet en del, og har oppdaget at det også er ganske store kulturforskjeller her i landet. Jeg har opplevd å bli misforstått en god del fordi noen har tolket tonefallet mitt (sammen med det jeg har sagt) til å få en helt annen betydning enn det jeg faktisk har sagt. At de har tolket det jeg sier som ironi - eller motsatt, at de ikke har forstått ironi.

Jeg var tidligere helt håpløs på samtaler med personer jeg ikke kjente godt. Mest fordi jeg var veldig usikker på meg selv. Nå er jeg langt tryggere på meg selv, men i prosessen med å forsøke å endre meg måtte jeg forsøke å finne måter å gjøre slike samtaler mer naturlig. Noe av trikset mitt har blitt å stille spørsmål, at jeg på en måte kaster ballen tilbake til de andre. Og ikke nødvendigvis si alt jeg vet om en sak, eller alt jeg mener, men heller sagt noe og så spurt hva andre mener eller har opplevd.. eller noe slikt. Jeg forsøker å "lese" andre, forsøke å finne ut hva som interesserer dem, hvordan de kommuniserer - egentlig bare være oppmerksom på dem. Kan kommentere noe som blir sagt, og så f.eks. si "men Anne, du har jo erfaring fra xxx, hvordan opplever du med din erfaring dette?" for å spille ballen videre. Folk liker ofte at man husker noe om dem, så lenge man har vett nok til å si ting som er ok, ikke ting som kan bli pinlige for dem. Når andre føler seg sett så blir de også lettere å prate med.

Vet ikke om dette er nyttig, men kanskje du kan forsøke å tenke gjennom situasjonene etter at du føler du har kverket en samtale. Kanskje er det ikke det du sa, kanskje var temaet ferdigsnakket og ingen visste hvordan gå til et annet tema. Kanskje er du for bestemt i dine meninger at andre ikke vet hvordan de skal møte kommentarene. Kanskje er de andre usikre. Kanskje har du blitt misforstått? Hvis du forstår mer av hva som skjer, så tror jeg det er enklere å gjøre små endringer. For det er ofte bare små endringer som skal til for å snu det.

 

Anonymkode: ee1a7...de1

[Anonym bruker]

Kan godt vere noe i det at jeg konkluderer, jeg kommer fra en familie som gjerne diskuterer og at noen har konkludert betyr jo ikke at man er ferdig med saken! Men det kan jo vere at andre ikke har den vanen, og at man i tillegg har mer respekt fordi man ikke kjenner hverandre så godt. Å spille ballen videre var et godt tips, takk😊

Anonymkode: 87302...d41

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan godt vere noe i det at jeg konkluderer, jeg kommer fra en familie som gjerne diskuterer og at noen har konkludert betyr jo ikke at man er ferdig med saken! Men det kan jo vere at andre ikke har den vanen, og at man i tillegg har mer respekt fordi man ikke kjenner hverandre så godt. Å spille ballen videre var et godt tips, takk😊

Anonymkode: 87302...d41

Det med å spille ballen videre, det har i hvert fall hjulpet meg.

 

Anonymkode: ee1a7...de1

[Anonym bruker]

Håpløst å svare på uten eksempler. De menneskene jeg kjenner som jeg syns dreper samtaler, er enten 1) kjedelige, sier   bare selvfølgeligheter, eller 2) dumme, sier ting som er pinlige og bør forbigås i stillhet eller 3) sier upassende ting, f eks kommer med groviser på feil sted eller har meninger som er sjokkerende. Er du en av disse? Hvis ikke, så er det alltids håp.

Anonymkode: 3f06c...6e8

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan godt vere noe i det at jeg konkluderer, jeg kommer fra en familie som gjerne diskuterer og at noen har konkludert betyr jo ikke at man er ferdig med saken! Men det kan jo vere at andre ikke har den vanen, og at man i tillegg har mer respekt fordi man ikke kjenner hverandre så godt. Å spille ballen videre var et godt tips, takk😊

Anonymkode: 87302...d41

Å være konkludere de kan absolutt være dreperen ja. For andre så kan det bety at du er ferdig med saken. Da himler man litt med øynene bak ryggen, og tenker "jaha, siden du mener at sånn er det så er det vel sånn da" ironisk. 

Bastanthet, bedrevitere, lite rom for perspektiv er i trykket man da gir. 

I prat med mindre kjente, som feks kollegaer burde man være litt mer forsiktig. Du kan og konkludere, men ha en åpen tone. Feks "jeg har den oppfatning at det er sånn og sånn. Men hva tenker du, Ole?" Vis at man er åpen for å endre mening, om argumentene er gode nok. 

Anonymkode: 62d4e...50d

[Anonym bruker]

Vær nysgjerrig og spør spørsmål om det det snakkes om 👍😊

Anonymkode: 376ca...f93

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Håpløst å svare på uten eksempler. De menneskene jeg kjenner som jeg syns dreper samtaler, er enten 1) kjedelige, sier   bare selvfølgeligheter, eller 2) dumme, sier ting som er pinlige og bør forbigås i stillhet eller 3) sier upassende ting, f eks kommer med groviser på feil sted eller har meninger som er sjokkerende. Er du en av disse? Hvis ikke, så er det alltids håp.

Anonymkode: 3f06c...6e8

Kjenner meg ikke igjen i disse tre karakteristikken.. En det er jo mulig å tenke seg at jeg er der uten å vite om det selv... 

Anonymkode: 87302...d41

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn bekjent😅 Hun drepte gjerne samtaler ved å være litt off topic og ja.. Eh litt klein. Eksempelvis sitter 5-6 stk å snakker om det å få flere barn og søsken.. plutselig bryter bekjent inn og sier ; åh søsken er jo flott, men jeg ble jo misbrukt av min... « Da blir det fort litt stilt og i tillegg er det 3 stk som møte denne bekjente av meg for første gang.

Folk som deler svært personlige ting (kanskje negative) med folk du treffer første gang, kan drepe samtaler. Dette fordi folk ikke vet hva de skal svare, da de ikke kjenner vedkomne.

Eller når man sitter å spøker om et tema og en i gruppen tar alt bokstavelig og svarer og kommer med innspill ut i fra det.  

Ofte en kombinasjon av tema, kroppspråk , tonefall og generell sosial kompetanse som kan drive en samtale... Eller drepe den.

 

Anonymkode: 4c640...c65

[Anonym bruker]

Den som er mest opptatt av hva man skal si selv, og lite opptatt av å lytte til andre, har en tendens til å ødelegge samtalen. Det blir monolog i stedet for dialog. 

Anonymkode: b266e...f02