Et barn til eller ikke.. dette gjør meg gal..

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen 6 år. Jeg har barn fra før som nå er 9. Nå har vi (jeg) snakket om barn i noen år, for jeg føler veldig sterkt at jeg ønsker et barn til. 

Praktiske ting har ikke vært helt på plass, og samboeren har hatt noen krav om det. 

Nå er alt på plass, men jeg føler at dette er en så stor avgjørelse og jeg blir veldig usikker i perioder. 

Nå har vi stort barn, som klarer mye selv, som vi kan ta med på det meste. Vi har også tid til å dyrke felles hobbyer og reiser sammen noen ganger, når barnet er hos far. Drar også på familieturer. Så nå har vi liksom det beste fra begge verdener. 

Vi trives sånn det er nå. Men jeg ønsker et barn til og jeg er veldig redd for å angre hvis vi velger å ikke få et barn til. 

Er også redd for å «angre» (selvfølgelig elsker man barna sine! Ikke misforstå) på at vi tar vekk muligheten for tiden vi har alene med reising og hobbyer hvis vi får en til. 

 

Noen med erfaringer/tanker/råd??

Anonymkode: 1dbe9...eed

[Anonym bruker]

La være. Det er nok mennesker på kloden.

Anonymkode: 298c2...5fa

[Anonym bruker]

Hva vil mannen ? 

Han har ingen biologiske barn ? Vil han ha det ? Hvis ikke... Hvorfor vil du ha flere barn ? For meg var det en sort at småbarnsoerioden var slutt. Men nå er glad for at vi stoppet etter to. 

Anonymkode: 3fc03...c54

[Anonym bruker]

Jeg stemmer for nei. Det høres ut som dere har det veldig fint slik dere har det nå! Nyt livet og det stadiet dere har kommet til.

Anonymkode: cacfb...d91

[Anonym bruker]

Tjah... Vi er ikke alle like men jeg kan dele min erfaring. Jeg visste i mitt hode at jegønsket 3 barn. Har aldri sagt det høyt men hadde følelse at det ville vært sånn. Det var derfor naturlig at da vi skulle få barn at det gikk lett en, så to barn. Vi overanalyserte ikke. Det var ingen krav, frem og tilbake eller noe sånt. Tredjemann kom også veldig naturlig men vi pla la litt bedre tidspunktet. 

Så i ditt tilfelle høres det ut som om dere overanalyserer, har vanskeligheter med å bestemme, vil ikke gi opp ditt og datt. Kanskje nei i deres tilfelle? 

Anonymkode: 5e2e7...5a3

[Anonym bruker]

Et evt. barn vil jo ikke være liten hele livet. Barnet vil vokse opp og bli selvstendig etter noen år. Det er bare i småbarnsperioden dere "gir fra dere" den alenetiden dere nyter av nå. 

Hva vil mannen? Det er jo viktig. 

For min del ville jeg fått et barn til

Anonymkode: 7ba89...b25

[Anonym bruker]

Har vært der du er mth 2 vs 3, 3 ligger i magen nå. Jeg tenkte at det er større sannsynlighet for at man angrer på et barn man ikke fikk enn et man fikk. I en periode vil det være tilbake til stadiet med bleier og våkenetter, men også mye kos. Å Når de blir eldre har de stor glede av søsken kontra ingen...

Anonymkode: 34de7...24d

[Anonym bruker]

Vi gjorde det, er så glad for det. min var 11 og 13 når småsøskene kom

Anonymkode: 4f4fa...1f0

[hysterika]

Hvor gammel er du/dere?

[Anonym bruker]

Vi var også der dere er nå, har alltid visst at jeg ville ha 3 barn, men passet egentlig aldri,har tatt utdanning, hatt krevende barn, og har hatt periode med mye jobb, og egentlig prioritert jobb. Så var barna så store at de plutselig klarte seg selv, og vi ble "barnefri" fortere enn vi var foreberedt på. Følte at vi enda var ung og hadde overskudd.
Sitter her nå med 2 tenåringer og en voksende mage. Gleder oss. Dette blir spennende, og noe helt annet på en måte, da vi er mer voksen nå enn da de 2 eldste var små, og tenker på en helt annen måte, økonomien er mer på plass nå, og livet generelt er mer på plass.

Anonymkode: 38f40...023

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du selv, da? Med mindre du er 42 og et halvt, så har du kanskje mulighet til å bestemme deg litt seinere?

Anonymkode: 72153...620

[Anonym bruker]

HI her. Vi er 30. Så vi har ikke dårlig tid sånn sett. Jeg er noen dager bare så utrolig klar. Bruker forferdelig mye tid og energi på det her.. tankespinn mange dager. 

Anonymkode: 1dbe9...eed