6-åring med voldsomme raseriutbrudd. Hjelp!

[Anonym bruker]

Beklager lang tekst dere. Håper dere tar dere tid til å lese og svare 💛 

Vi har en 6-åring, som alltid har vært et barn som har vært rolig og omgjengelig og generelt lett å ha med å gjøre. Men for et års tid siden begynte det et barn i barnehagen med atferdsproblemer, og i løpet av høsthalvåret var det mye turbulens i bhg. uten at vi andre foreldre i bhg. fikk beskjed. Gutten vår begynte å få raserianfall, bli uhøflig og frekk (rett og slett) og generelt oppføre seg på en måte som vi ikke har kjent igjen fra tidligere, og vi brukte lang tid på å skjønne hva det kom av, før vi skjønte at han var urolig for å gå i bhg, og generelt brukte mye energi på å takle turbulensen der. Vi har tatt det opp med bhg. og ting har bedret seg, og gutten vår skjermes mer fra det som skjer. Han virker mer harmonisk og rolig igjen og ellers fornøyd. Han er en gutt som er godt likt av andre barn og voksne, har mange venner og er generelt sett en god gutt som visstnok er veldig grei i bhg. og ellers. Men han får likevel fremdeles disse voldsomme raseriutbruddene hjemme. Vi kan ofte se når det kommer (når han er sulten eller trøtt), men vi klarer ikke stoppe det når han først har blitt sint. Han kan kaste lekebiler i ansiktet på søsteren sin. Vi tar han f.eks. da med på rommet og si at han ikke kan være i stua hvis han slår eller gjør vonde ting mot henne. Men når vi gjøre det kan det klikke fullstendig for han. Han slår oss og biter, og hvis vi holder han prøver han å skalle oss ned og blir enda sintere, og kommer ikke ut av det. Om vi går ut av rommet hamrer han på døren til vi tror den skal gå i stykker. Han vil være sammen med oss, men samtidig vil han «banke oss opp» hvis han ikke får gjøre som han vil. 

Dette er nytt det siste halvåret. Han har vært relativt enkel å grensesette før og har alltid gitt seg, når han har fått en konsekvens. Men nå er det ingenting som hjelper. Det bare eskalerer og eskalerer.

Så til spørsmålet: hva gjør vi? Jeg har jobbet litt med barn med traumer, og dette er ganske likt det jeg har sett av utagering hva gjelder barn med traumer, men er dette mer normalt for en 6-åring enn jeg har tenkt? Er det noen andre som har hatt 6-åringer med slike voldsomme utbrudd? 

Jeg skjønner at det var overveldende for han en periode i bhg. men det har virkelig blitt bedre og jeg tror han får god oppfølging der. Jeg mistenker egentlig at dette er atferd han ser i bhg. og som han kopierer. Jeg tror ikke barnehagen over hodet snakker med barna om gutten som har problemer, så jeg tror ikke barna forstår problematikken, eller hvorfor han av og til behandles og grensesettes annerledes enn hva gjelder de andre. Selv mener jeg at barnehagen i alle fall til en viss grad må ha en dialog med barna om dette. I det minste om hvorfor det er turbulent av og til. Men de vil ikke det. 

Så jeg tror rett og slett at barna er forvirret, og jeg er usikker på hva slags episoder de opplever i bhg. I tillegg tror jeg de lærer denne veldige respektløsheten for autoriteter der. Gutten vår sier selv at han ikke bryr seg om hva vi sier «jeg gjør hva jeg vil». Og hvis ikke han får det som han vil, så får vi et raseriutbrudd av typen jeg har beskrevet over.

Men hva kan vi si til bhg. om det? Hva kan vi forvente at de gjør med det? Trenger han terapi? Vil det hjelpe med «vanlig grensesetting» her eller hva skal vi gjøre? 

Igjen, beklager utrolig langt innlegg. Er bare så utrolig i villrede her....

 

 

Anonymkode: 38216...3d2

[Anonym bruker]

Drøyt å konkludere med at opplevelser i barnehagen er skylden. Slutt med synsing og ta tak i dette med fagpersoner. Å drøfte slike alvorlige adferdsproblemer på et anonymforum er idiotisk. Hvis du har erfaring med traumebehandling av barn burde du ha såpass omløp at du selv skjønner at DIB ikke kan gi deg svar. 

Anonymkode: a30c4...fd9

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Drøyt å konkludere med at opplevelser i barnehagen er skylden. Slutt med synsing og ta tak i dette med fagpersoner. Å drøfte slike alvorlige adferdsproblemer på et anonymforum er idiotisk. Hvis du har erfaring med traumebehandling av barn burde du ha såpass omløp at du selv skjønner at DIB ikke kan gi deg svar. 

Anonymkode: a30c4...fd9

Ok, det var veldig krasst...

Nå synser jeg ikke ubetinget da. Som sagt tok det oss lang tid å skjønne hva det kom av. Og det er en del andre ting som gjør at jeg tenker at det er derfor, men som jeg ikke kan skrive her. Jeg synes forresten ikke det er dumt å spørre om råd her. Det er et forum for foreldre, og de har jo til sammen bøttevis med erfaring. Man skal ikke glemme at selv fagpersoner har bare personlig erfaring med sin egen familie, derfor kan det vært gunstig å høre om litt forskjellige erfaringer. Når det er sagt så er jeg fagperson selv, så jeg vet jo litt om hva slags råd jeg kan få faglig sett. Jeg var per interessert i de personlige erfaringene folk kan sitte på, som kanskje kan være til hjelp for oss.

Anonymkode: 38216...3d2

[Blondzilla]

Altså atferdsvansker er ikke smittsomt, så jeg har veldig vanskelig for å tro at gutten i barnehagen har noe som helst å gjøre med oppførselen til sønnen din. 

[Anonym bruker]

Dette svaret er kanskje også litt krast.

Jeg undrer meg ofte over hvorfor noen fagpersoner ser ut til å tenke at reaksjoner hos feks traumatiserte barn er helt kvalitativt forskjellige enn hos "vanlige barn". 

Traumatisering fører ofte til dårlig emosjonsregulering. Barnet ditt har nå dårlig emosjonsregulering.

Og ja, det er ikke uvanlig å ha det i noen perioder.

 

Anonymkode: 85b74...71d

[tante grusom master of law]

Vår får også raseriutbrudd hvis han får lavt blodsukker. Og da har vi det gående, det blir til og med vanskelig å få i ham noe som kan heve blodsukret igjen. Derfor har vi blitt veldig flinke til å gi ham hyppige måltider, slik at vi unngår blodsukkerfall.

[Anonym bruker]

Sorry får det ikke til å stemme at du er fagperson. 

Måten du beskriver barnet og resten... han er en snill og god gutt som er likt av barn og voksne.

Barnet ditt utøver vold, banker nesten hull i dører og har åpenbart ekstremt dårlig kontroll på følelser. Som fagperson burde du vel innse at dere trenger hjelp, barnet trenger hjelp. Han har det åpenbart vanskelig og du konkluderer med at den snille og gode gutten din speiler «det umulige barnet i barnehagen». 

 

Anonymkode: a30c4...fd9

[Anonym bruker]

19 minutter siden, tante grusom master of law skrev:

Vår får også raseriutbrudd hvis han får lavt blodsukker. Og da har vi det gående, det blir til og med vanskelig å få i ham noe som kan heve blodsukret igjen. Derfor har vi blitt veldig flinke til å gi ham hyppige måltider, slik at vi unngår blodsukkerfall.

Takk, for svar. Vi merker det samme. At raserianfallene kommer når han er sliten eller har lavt blodsukker, gjerne kombinert med at noe har skjedd. Så jevnt blodsukker og nok hvile er absolutt noe å tenke på.

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette svaret er kanskje også litt krast.

Jeg undrer meg ofte over hvorfor noen fagpersoner ser ut til å tenke at reaksjoner hos feks traumatiserte barn er helt kvalitativt forskjellige enn hos "vanlige barn". 

Traumatisering fører ofte til dårlig emosjonsregulering. Barnet ditt har nå dårlig emosjonsregulering.

Og ja, det er ikke uvanlig å ha det i noen perioder.

 

Anonymkode: 85b74...71d

Hei og takk for svar. Det var ikke for krasst ☺️ Og ja du sier noe. Jeg tror det de fagpersoner tenker er at barn med traumer har en psykologisk «omorganisering» inni seg som krever så mye av dem, at de ikke har overskudd til å takle raseri på en «normal» måte. Eller som du sier det, at de sliter med selvreguleringen. Men ja, det er kanskje helt normalt å slite med selvreguleringen i perioder, også for «normale» barn. Det var vel i grunn det jeg håpet på å høre. At det var relativt normalt. 

Jeg tror han av og til bruker mye energi på å regulere seg i bhg, slik at han «mister det» når han kommer hjem til et sted som er trygt. 

Anonymkode: 38216...3d2

[Anonym bruker]

Mitt råd er at det må snakkes med barnet i rolige perioder, få det å snakke om følelser til å bli hverdagskost.

Jobb med å finne noe som kan roe, og bli enige om at voksne minner på den metoden han kanskje selv har valgt og så skal han høre. Og om han ikke gjør det så vil det få konsekvenser. Avtal alt sånt på forhånd. F.eks hvis han blir sint så kan han ta seg en tur ut i gangen, sette seg og få være i fred til han får roet seg, så kan dere snakke rolig etterpå. Dersom han ikke går i gangen når dere sier ifra, vil han miste to favorittleker resten av den dagen. Og gjennomfør avtalen, hver gang.

Dette er sjelden en adferd som kan endres på kort tid. Men å være konsekvent og å snakke mye sammen om hvordan han vil ha det hjemme og hvordan dere vil ha det og hvordan dere sammen kan få til det er så viktig. Vi skal ikke fly rundt å please ungene våre hele tiden, så gjør det klart at han også må legge inn en innsats for at det skal bli hyggelig for alle sammen.

 

Anonymkode: 8594f...888

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mitt råd er at det må snakkes med barnet i rolige perioder, få det å snakke om følelser til å bli hverdagskost.

Jobb med å finne noe som kan roe, og bli enige om at voksne minner på den metoden han kanskje selv har valgt og så skal han høre. Og om han ikke gjør det så vil det få konsekvenser. Avtal alt sånt på forhånd. F.eks hvis han blir sint så kan han ta seg en tur ut i gangen, sette seg og få være i fred til han får roet seg, så kan dere snakke rolig etterpå. Dersom han ikke går i gangen når dere sier ifra, vil han miste to favorittleker resten av den dagen. Og gjennomfør avtalen, hver gang.

Dette er sjelden en adferd som kan endres på kort tid. Men å være konsekvent og å snakke mye sammen om hvordan han vil ha det hjemme og hvordan dere vil ha det og hvordan dere sammen kan få til det er så viktig. Vi skal ikke fly rundt å please ungene våre hele tiden, så gjør det klart at han også må legge inn en innsats for at det skal bli hyggelig for alle sammen.

 

Anonymkode: 8594f...888

Tusen takk for kjempefint svar. Dette rådet skal vi helt klart følge opp. 

Anonymkode: 38216...3d2

[Anonym bruker]

Er han sliten ? Har han lange dager ? Er også fagperson, nyere forskning viser at noen barn kan få adferdsvansker av for lange dager. 7 timer er vist den magiske grensa. Sånn var det med mine barn også. De ble helt gale. 

Anonymkode: 2f489...48e

[Anonym bruker]

6årskrisen! 6 år eret veldig tøft år både for foreldre og barnet. Google 6årskrise! Jeg har to tette bArn så vi har hatt 6årskriser i to år. 🙄😵 Med førstemann var jeg rask med å gå til psykolog, bekymret meg, overanalyserte. Med andremann varjeg sjokkert over det fine, veltimpassete barnet våres som transformerte seg til en drittunge. Det går over. Det gjelder å overleve. 

Anonymkode: 8dabb...e38

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er han sliten ? Har han lange dager ? Er også fagperson, nyere forskning viser at noen barn kan få adferdsvansker av for lange dager. 7 timer er vist den magiske grensa. Sånn var det med mine barn også. De ble helt gale. 

Anonymkode: 2f489...48e

Takk for svar. Det kan selvfølgelig også ha en innvirkning. Vi får prøve å bli flinkere til å hente tidligere. 

Anonymkode: 38216...3d2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

6årskrisen! 6 år eret veldig tøft år både for foreldre og barnet. Google 6årskrise! Jeg har to tette bArn så vi har hatt 6årskriser i to år. 🙄😵 Med førstemann var jeg rask med å gå til psykolog, bekymret meg, overanalyserte. Med andremann varjeg sjokkert over det fine, veltimpassete barnet våres som transformerte seg til en drittunge. Det går over. Det gjelder å overleve. 

Anonymkode: 8dabb...e38

Så bra å høre at det gikk fint 😅 Jeg har fått høre om litt flere erfaringer, og det høres heldigvis ut som om mange har lignende historier, som det har gått helt fint med.

Anonymkode: 38216...3d2

[Gidder ikke!]

Vi hadde også denne 6-årskrisen med gutten min, han forvandlet seg fra en veltilpasset, fornøyd gutt over natta. Var et skikkelig sint, misfornøyd, frekt og ufordragelig TROLL!! Helt umulig å snakke med og klagde på alt. Varte i et halvt års tid, så plutselig var han seg selv igjen; rolig, blid, omgjengelig, snill og god 😊

Kan være tilfelle hos dere, i så fall er det bare og holde ut. Men selvfølgelig, hvis du føler at det må være noe mer, burde du søke hjelp. 

[Anonym bruker]

Det gode er jo at du har kjennskap til barn med utagerende adferd og kan derfor møte ham på en god måte. Ingen barn er ute etter å være «onde». De prøver å fortelle oss noe med sin oppførsel. Så enten reagerer han på bhg eller så er det noe annet. Vis ham masse kjærlighet og prøv å snakk med ham❤️

Anonymkode: bedf5...d44