Overreagerte jeg?

[Anonym bruker]

I går falt jeg i en trapp og slo meg stygt. Det gikk bra, men jeg ble kraftig forslått flere steder på kroppen og det var såvidt jeg kom meg opp og på jobb i dag. 

Under middagen i dag kom jeg til å søle litt pastasaus på buksa. Da kommer det en tirade fra mannen min, om at jeg driver med sånne ting som et barn gjør, faller i trapp og søler på meg. Spurte ham om jeg har for vane å dette i trapper, han drar da opp at jeg datt i en trapp for 20(!) år sia. 

Jeg ble sur, og sa tydelig fra om hva jeg mente om uttalelsen hans. Prøvde å få ham til å forstå hva han selv hadde følt hvis jeg hadde sagt sånn til ham etter at han hadde hatt et uhell. Uten respons. Forlot stua. Sa til ham at han kunne ordne seg kaffe selv. 

Etter en stund finner jeg ut at jeg likevel skal lage kaffe. Han får tilbudet, men avslår da han ikke vil ha »ukoselig» kaffe. Han blir dritsur fordi jeg drikker kaffe (og spiser is) alene og jeg får høre at jeg er verdens rareste person som gjør dette. 

Nå er han (heldigvis) dratt på trening. Hva er dette for noe? Hvorfor sa han sånn til meg i utgangspunktet? Han har temperament, men bruker ikke å være sånn her. Skulle jeg bare oversett kommentaren om at jeg er som et barn pga fall og søling ? 

😅

Anonymkode: 56661...b12

[Anonym bruker]

Han er sikkert utro. 

Anonymkode: 564e6...7a4

[Anonym bruker]

Jeg kom til der du skrev hva mannen sa da du sølte på buksa i dag, og min første tanke var også "han er sikkert utro".

Jeg tenker at det ikke er noen logisk grunn til at han skal oppføre seg som han gjør. Hadde dette skjedd meg ville jeg trolig spurt der og da om det hadde klikket for ham.

Slik hadde jeg IKKE akseptert å bli behandlet. Når han kommer hjem fra trening hadde jeg tatt en alvorsprat med ham, om jeg var deg. Tror faktisk jeg hadde spurt ham rett ut om han er utro, for det forventer han nok ikke. Og svarer han nei (det gjør han trolig uansett) så hadde jeg sagt at da krever jeg å få vite hva pokker som er problemet hans. Og videre sagt at jeg ikke aksepterer å bli behandlet slik og snakket stygt til og behandlet som et barn. At det ikke er noen logisk grunn til at han skal ta av slik han har gjort i dag og at jeg derfor krever å få vite hva som ligger bak.

Vil han ikke snakke hadde jeg sagt at jeg i morgen bestiller time på fvk og at jeg regner med at han blir med dit om han vil fortsette forholdet.

Om du overreagerte? Nei, heller tvert imot, vil jeg si...

Anonymkode: b0725...ef5

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kom til der du skrev hva mannen sa da du sølte på buksa i dag, og min første tanke var også "han er sikkert utro".

Jeg tenker at det ikke er noen logisk grunn til at han skal oppføre seg som han gjør. Hadde dette skjedd meg ville jeg trolig spurt der og da om det hadde klikket for ham.

Slik hadde jeg IKKE akseptert å bli behandlet. Når han kommer hjem fra trening hadde jeg tatt en alvorsprat med ham, om jeg var deg. Tror faktisk jeg hadde spurt ham rett ut om han er utro, for det forventer han nok ikke. Og svarer han nei (det gjør han trolig uansett) så hadde jeg sagt at da krever jeg å få vite hva pokker som er problemet hans. Og videre sagt at jeg ikke aksepterer å bli behandlet slik og snakket stygt til og behandlet som et barn. At det ikke er noen logisk grunn til at han skal ta av slik han har gjort i dag og at jeg derfor krever å få vite hva som ligger bak.

Vil han ikke snakke hadde jeg sagt at jeg i morgen bestiller time på fvk og at jeg regner med at han blir med dit om han vil fortsette forholdet.

Om du overreagerte? Nei, heller tvert imot, vil jeg si...

Anonymkode: b0725...ef5

Takk for svar. Utro tviler jeg på. Godt å få bekreftelse fra andre om at dette var ugrei oppførsel som han ikke bør «komme unna» med.

Og at det kanskje ikke er meg det er noe galt med. Etterlyste også litt omtanke fra hans side etter fallet i går, det var det dårlig med gitt. Han forsvarte dette med at hvis det var han, hadde han villet ha minst mulig oppmerksomhet og sympati. Der er vi forskjellige, han ser på et sånt uhell som noe flaut mens jeg ser det som et hendelig uhell som kan ramme hvem som helst...

Anonymkode: 56661...b12

[Anonym bruker]

Ikke deg det er noe galt med her! Mannen din er en idiot

Anonymkode: f482d...a01

[Anonym bruker]

Min mann gjør det samme. Han oppfører seg også som en idiot når det er slikt. Han spør aldri hvordan jeg har det- kun jeg som spør han og bryr meg. Tenkte utroskap jeg også, men funnet ut at han bare gir F i hvordan jeg har det. Har barn sammen så drar ikke fra han, men han får definitivt ikke noe ekstra service...

Anonymkode: 5e0f5...177

[Anonym bruker]

Jøss, har dere barn som hører på dette eller? 

Høres jo ut som dere er 16 år gamle... 

Anonymkode: 925d4...b04

[Anonym bruker]

Synes vel kanskje dere overreagerer og furter som småbarn begge to. Surmuler og hevner dere litt på hverandre.

Angående det mannen din sa om fall og søl, så kommer det an på tonen det ble sagt i. Min mann kunne nok også i all vennskapelighet mobbet meg for noe sånt, og jeg ham , men da hadde det vært godslig ment og i et humoristisk tonefall.

Jeg hadde hatt større problemer med å takle deg som forlater stua pga noe sånt og han som ikke kan drikke ukoselig kaffe. Hater sure og furtne folk, da blir jeg sint.  

Hos oss er det mannen som er en pingle.,(i mine øyne). Han kan sutre og forvente masse oppmerksomhet for å ha brent seg på en gryte eller falt ned tre-fire trappetrinn feks. Dette er for meg bagateller og dagligdagse uhell, som virkelig ikke er noe å lage oppstyr om. Blir litt irritert når han styrer på som verst for å få medfølelse . Faller man ned fra et tak og blir litt gul og blå, så er vel det flott når man var så heldig å ikke brekke noe eller det som verre er, slik er jeg. Ingenting å kreve omsorg for. Vi er forskjellige , så spørs det da om man likevel klarer å leve under samme tak. Vi kan, men krever litt ekstra jobb med kommunikasjonen av og til.

Anonymkode: feb3a...b8a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Utro tviler jeg på. Godt å få bekreftelse fra andre om at dette var ugrei oppførsel som han ikke bør «komme unna» med.

Og at det kanskje ikke er meg det er noe galt med. Etterlyste også litt omtanke fra hans side etter fallet i går, det var det dårlig med gitt. Han forsvarte dette med at hvis det var han, hadde han villet ha minst mulig oppmerksomhet og sympati. Der er vi forskjellige, han ser på et sånt uhell som noe flaut mens jeg ser det som et hendelig uhell som kan ramme hvem som helst...

Anonymkode: 56661...b12

Syns faktisk han er skikkelig slem som ikke gir deg litt sympati etter å ha skada deg i trappa. Som om det er noe å le av? Jeg har veldig respekt for trapper. Vi har hatt to helt grusomme trappeulykker i min familie: min tante brakk nesa og flere bein i ansiktet - og hun fikk også brudd i en nakkevirvel! -  i en steintrapp. Hun overlevde og ble helt frisk, men var leeeenge på sykehus. Og 4 år etter falt min kjempesnille samboer, som jeg var veldig glad i, i en trapp. Han døde faktisk av fallet, han fikk skallebrudd. Så der er ikke noe latterlig eller flaut eller barnslig med det, det er ramme alvor. Mannen din skal være glad du ikke skada deg verre!

Anonymkode: 51594...ae9

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han spør aldri hvordan jeg har det- kun jeg som spør han og bryr meg.

Mange menn er dessverre sånn, da, uten at de er utro av den grunn. De er oppdratt til å bli egoister.

Anonymkode: 51594...ae9

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes vel kanskje dere overreagerer og furter som småbarn begge to. Surmuler og hevner dere litt på hverandre.

Angående det mannen din sa om fall og søl, så kommer det an på tonen det ble sagt i. Min mann kunne nok også i all vennskapelighet mobbet meg for noe sånt, og jeg ham , men da hadde det vært godslig ment og i et humoristisk tonefall.

Jeg hadde hatt større problemer med å takle deg som forlater stua pga noe sånt og han som ikke kan drikke ukoselig kaffe. Hater sure og furtne folk, da blir jeg sint.  

Hos oss er det mannen som er en pingle.,(i mine øyne). Han kan sutre og forvente masse oppmerksomhet for å ha brent seg på en gryte eller falt ned tre-fire trappetrinn feks. Dette er for meg bagateller og dagligdagse uhell, som virkelig ikke er noe å lage oppstyr om. Blir litt irritert når han styrer på som verst for å få medfølelse . Faller man ned fra et tak og blir litt gul og blå, så er vel det flott når man var så heldig å ikke brekke noe eller det som verre er, slik er jeg. Ingenting å kreve omsorg for. Vi er forskjellige , så spørs det da om man likevel klarer å leve under samme tak. Vi kan, men krever litt ekstra jobb med kommunikasjonen av og til.

Anonymkode: feb3a...b8a

Nei han mente det. Det var ikke humor.

Men tror du har rett i at du ligner mannen min- han syns ikke sånne småulykker er noe å mase med. Folk er forskjellige, det er sikkert. 

 

Anonymkode: 56661...b12

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns faktisk han er skikkelig slem som ikke gir deg litt sympati etter å ha skada deg i trappa. Som om det er noe å le av? Jeg har veldig respekt for trapper. Vi har hatt to helt grusomme trappeulykker i min familie: min tante brakk nesa og flere bein i ansiktet - og hun fikk også brudd i en nakkevirvel! -  i en steintrapp. Hun overlevde og ble helt frisk, men var leeeenge på sykehus. Og 4 år etter falt min kjempesnille samboer, som jeg var veldig glad i, i en trapp. Han døde faktisk av fallet, han fikk skallebrudd. Så der er ikke noe latterlig eller flaut eller barnslig med det, det er ramme alvor. Mannen din skal være glad du ikke skada deg verre!

Anonymkode: 51594...ae9

Så trist å høre 💙

Jo, jeg er veldig klar over at dette kunne gått mye verre. 

Anonymkode: 56661...b12

[Gjest Marihønne]

13 hours ago, Anonym bruker said:

Min mann gjør det samme. Han oppfører seg også som en idiot når det er slikt. Han spør aldri hvordan jeg har det- kun jeg som spør han og bryr meg. Tenkte utroskap jeg også, men funnet ut at han bare gir F i hvordan jeg har det. Har barn sammen så drar ikke fra han, men han får definitivt ikke noe ekstra service...

Anonymkode: 5e0f5...177

Denne kommer jeg aldri til å forstå meg på. Hvorfor blir man I forhold som burde vært over for lenge siden? Hvorfor aksepterer du å ikke bli respektert av mannen din? Hvordan takler du å leve I et forhold der mannen ikke viser sympati for hvordan du har det? Mener du det er bedre at barna vokser opp og er vitne til et usunt eksempel på parforhold? 

[Anonym bruker]

Det høres ikke ut som om mannen din liker deg og derfor blir irritert på deg av ingenting. Kanskje ble han til og med irritert fordi du falt i trappen og det ble forventet at han skulle ha sympati og trøste deg. 

Anonymkode: 07f5a...fb1