Hvis din (gale) bror flyttet dit du bor

[Anonym bruker]

La oss si du bodde et sted i trøndelag som var ganske lite, der alle kjente deg igjen. Du hadde "ditt rykte", din familie og ditt liv. Men så fikk du vite at broren din som hadde en datter på samme alder som ditt barn, skulle flytte dit du bor. Han er vel hva man kan kalle en "norsk redneck", og ikke redd for å si meningen sin - noe som innebærer at han driter DEG ut. Kanskje det er vanskelig for deg å se det for seg når du ikke har en sånn bror? Prøv like vel å se det for deg! 

Han har mobbet og plaget deg hele oppveksten, aldri sagt unnskyld for det så det ligger litt traumer og dårlig forhold i bunnen av dette. Han har gevær og skyter alle dyr som kommer på tomta hans. Inkludert naboens sølvgrå toypuddel. Som oppførte seg "truende". Han skriver lange avhandlinger på FB om hvor mye han hater utlendinger. Men hater samtidig FrP og er ikke redd for å ytre hvor hjernedøde FrP-velgere er. Han er høylytt og vil helst at alle skal se på ham, hele tiden. Han presser seg på andre, og overkjører alle andre så hans barn kommer først og får det akkurat som hun vil ha det, ikke bortskjemt i det hele tatt, nei... Han er i det hele en meget ufyselig kar. 

Og han har lovet deg at han skal plage de som bor der du bor. Naboene dine, foreldrene til barna som går i klasse med ditt barn. 

HVA hadde du gjort? Hadde du, som meg, blitt så psykisk syk og fått så mye angst at du måtte søke deg inn på distriktpsykiatrisk senter? Man ER jo ikke sin bror! Men jeg kan virkelig ikke noe for at dette er så jvlig for meg at jeg får store, psykiske problemer og har ingen å snakke med!

Anonymkode: 06b3c...473

[Anonym bruker]

REdd jeg skal bli "søsteren til han gærne, psykisk ustabile mannen, æsj". 

Anonymkode: 06b3c...473

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

REdd jeg skal bli "søsteren til han gærne, psykisk ustabile mannen, æsj". 

Anonymkode: 06b3c...473

Du er jo søsteren til den gærne, psykisk ustabile mannen, men det sier jo ingenting om hvordan du er....

Du må bare holde avstant, og når folk snakker til deg om han må du bare finne en standardsetning som du kan bruke. F.eks kan du si at ja, han er broren min, men jeg har så lite kontakt med han som mulig og jeg kan ikke ta ansvar for hva han sier og gjør.

Du har et tantebarn som vokser opp med denne mannen, kanskje hun trenger å komme på besøk til deg og se hvordan "normale" familiemedlemmer har det?

Broren til mannen min er "gal". Han er ikke like ille som du her beskriver, men han hater også "svartinger" som han kaller det, han er ufør, alkoholiker, har vært tvangsinnlagt noen ganger men snakker psykiatere o.l. trill rundt og kommer ut igjen, har vært veldig slitsom fordi han ringer midt på natten osv. Men vi er jo ikke han, og selv om folk av og til klager til oss på oppførselen hans så må vi bare svare at de må ta det med han for vi kan ikke ta ansvar for hva han gjør.

Du er nok svak fordi han alltid har overkjørt deg, men nå må du huske at du er voksen, du er mamma, du er ikke en person han kan pushe rundt lenger. Du kan stå imot! 

Anonymkode: b177a...895

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er jo søsteren til den gærne, psykisk ustabile mannen, men det sier jo ingenting om hvordan du er....

Du må bare holde avstant, og når folk snakker til deg om han må du bare finne en standardsetning som du kan bruke. F.eks kan du si at ja, han er broren min, men jeg har så lite kontakt med han som mulig og jeg kan ikke ta ansvar for hva han sier og gjør.

Du har et tantebarn som vokser opp med denne mannen, kanskje hun trenger å komme på besøk til deg og se hvordan "normale" familiemedlemmer har det?

Broren til mannen min er "gal". Han er ikke like ille som du her beskriver, men han hater også "svartinger" som han kaller det, han er ufør, alkoholiker, har vært tvangsinnlagt noen ganger men snakker psykiatere o.l. trill rundt og kommer ut igjen, har vært veldig slitsom fordi han ringer midt på natten osv. Men vi er jo ikke han, og selv om folk av og til klager til oss på oppførselen hans så må vi bare svare at de må ta det med han for vi kan ikke ta ansvar for hva han gjør.

Du er nok svak fordi han alltid har overkjørt deg, men nå må du huske at du er voksen, du er mamma, du er ikke en person han kan pushe rundt lenger. Du kan stå imot! 

Anonymkode: b177a...895

Det kunne sikkert hjulpet om jeg var sterk nok, men er ikke det. Nedtur på nedtur i livet, så kommer det er.. som et slag i trynet. Det trengte jeg ikke! Skulle ønske jeg kunne flytte langt vekk!

Anonymkode: 06b3c...473

[Anonym bruker]

Føler med deg og vil bare gi deg en klem❤️ Det er ikke lett når man har slike som nær familie. Det går rett og slett på psyken løs, håper derfor du får god hjelp på dps og at det ordner seg. 

Anonymkode: c86f3...036

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Føler med deg og vil bare gi deg en klem❤️ Det er ikke lett når man har slike som nær familie. Det går rett og slett på psyken løs, håper derfor du får god hjelp på dps og at det ordner seg. 

Anonymkode: c86f3...036

Takk. Jeg håper det jeg og, MÅ bare ha noen å snakke med og det ødelegger så mye for meg. Jeg har det ikke noe bra fra før av, heller, og er redd. I tillegg er jeg redd han skal spørre meg om jeg kan hente og levere ungen hele tiden fordi han ikke gidder.

Anonymkode: 06b3c...473

[Anonym bruker]

Få hjelp av fagpersoner, HI, for slike familieforhold er forferdelig slitsomme.

Hvis det er ventetid hos psykolog (som det jo er de fleste plasser), eller du ikke har mulighet til å gå privat, så kan faktisk både familievernkontoret og kommunens psykiatriske sykepleier være gode å snakke med. Familievernkontoret tar også slike saker, og du kan ha samtaler der helt uten din bror.

Det virker som om du har litt følelse av panikk nå, og det er ikke så vanskelig å forstå. Men få hjelp, det vil hjelpe deg. Jeg vet det er veldig vanskelig for deg å se akkurat her og nå, men dette kan faktisk bli en god mulighet for deg til å både jobbe med det din bror utsatte deg for som ung, og ikke minst en god mulighet for deg til å lære å sette grenser for deg selv. I slike dysfunksjonelle familier er ikke det enkelt, for det trigger ved så mye følelser. Men det er mulig, og du kan greie det. Det er imidlertid lurt å da ha støtte i fagpersoner, for det kan være tøffe tak i en lang periode. Da er det godt å ha noen som kan støtte deg, som kan bekrefte at du gjør det rette og gi deg råd til hvordan håndtere ting når du føler det blir for mye.

Du sier at du er redd for å bli kjent som hun med den gale søsteren. Men det skal du ikke være redd for! Tvert om vil du fremstå som enda mer normal hvis noen skulle sammenligne dere Du har en fordel, du har bodd der du bor over lengre tid, familie, venner, kollegaer, bekjente - alle kjenner deg og vet at du er normal. Det vil si at de allerede har et godt inntrykk av deg. Om din bror begynner å trøble vil det bare vise tilbake på ham selv, for de andre kjenner allerede deg. Og om han er typen som manipulerer - de blir ofte gjennomskuet, i hvert fall de som er så tydelige og ubehagelige som din bror. Om noe tror jeg heller du får sympati av andre for å ha en slik bror, og også at de vil se enda mer positivt på deg fordi du - i motsetning til din bror - har skikket deg bra og fungerer i samfunnet og med andre mennesker. Alt i alt tror jeg ikke du har noe å være redd for mtp. å være hans søster, i hvert fall ikke "ryktemessig".

Men, din bror er en trøbbelmaker, for å si det mildt. Og du MÅ lære deg å sette grenser. Han vil garantert protestere når du setter grenser, og han vil garantert forsøke å provosere og manipulere og trykke deg ned. Forestill deg at du setter et speil mellom dere, speilsiden mot ham. Det han sier har ingenting med deg å gjøre, han snakker med forakt mot seg selv. Prøv å se det for deg. Om han ikke når frem vil han kanskje forsøke å sette ut rykter om deg. Men da igjen, husk at andre kjenner deg og har kjent deg i flere år. Hans løgner vil bli gjennomskuet, ingen vil tro du forandrer deg så negativt. Eneste nye moment er jo han, ergo vil enhver som er noenlunde oppegående avsløre dette. Og de som ev. ikke gjør det, de trenger du ikke bry deg om.

Som en over sa, øv deg på en del standardsvar du kan gi folk. Du fikk et godt eksempel over. Noen ganger er det også greit å si det som det er "min bror og jeg har ikke hatt kontakt på mange år, og det er det gode grunner til. Jeg tar avstand fra hans væremåte og handlinger. Jeg er ikke min bror." En terapeut kan hjelpe deg med andre formuleringer også.

På samme måte må du øve inn noen standardsvar til din bror. Hvis han ber deg om noe som ikke passer for deg, så sier du det "beklager, det har jeg ikke mulighet til, du må finne en annen løsning". Maser han på, ikke gå inn i en diskusjon med ham, for da vil han forsøke å manipulere deg. Jo mindre du i slike situasjoner sier, jo bedre. "Jeg sa nei, det passer ikke. Det er ikke noe å diskutere." "Igjen, jeg har ikke mulighet nå. Vi snakkes en annen dag." Det er lov å avslutte samtaler med ham når han forsøker å manipulere eller provosere eller overkjøre deg. Om han likevel f.eks. dumper barnet sitt på deg (hvis du har sagt at det ikke passer da), da hadde jeg tatt en samtale med barnevernet, for det er bekymringsfullt. Pass hans barn når det passer og du har overskudd, det har nok barnet godt av, å se litt normalitet i familien, som en annen sier. Men du kan bestemme når du gjør det, hvor ofte osv., du gjør det når du føler for det.

Videre ville jeg faktisk ha tatt en samtale med politiet nå med det samme. Jeg ville forklart omtrent det samme som du skriver i hovedinnlegget, at din bror har våpen og at han skryter av at han skyter alle dyr som kommer på tomten hans. Hvis det er slik at han tidligere har skutt en nabos hund, eller om han truer med å skyte hunden til naboen han har nå, da er dette bekymringsfull adferd, sett sammen med hvordan han er ellers. Da er det greit å snakke med politiet om ham. Skjer det noe da så er det vanskeligere for ham å manipulere seg ut av situasjonen. Spesielt om han har en historie med å skyte andres dyr. Videre forteller du politiet at han har truet med at han (for å plage deg?) skal plage alle naboene og folk som bor der du bor, naboer og foreldre til barna i dine barns klasser. Dette er trusler, og det sier mye om din bror.

Ved å skaffe deg hjelp, ved å øve deg på ting du kan si til andre, ved å øve på hvordan du skal svare din bror, ved å varsle politiet, så har du allerede kommet LANGT i å ta kontroll over deg selv og få det bedre. Etterhvert vil du bli bedre og bedre til å sette grenser. Det er noe som man må trene på, lære seg å sette grenser og la det bli naturlig uten at du går i kjelleren av det etterpå.

Så begynn å handle nå. I morgen tidlig ringer du til legen din og bestiller en time. Etterpå ringer du familievernkontoret og ber om en time der. Da er du allerede i gang. Så går du innom politiet og forklarer din brors historie med våpen, at han skryter av å skulle skyte alle dyr som kommer på hans eiendom osv. Når du begynner å ta grep om situasjonen, hvordan du kan respondere, at du vet du har fagfolk til hjelp - da vil du få det lettere. Dette er en stor mulighet for deg til å ta tilbake din egen kraft, og du kan gjøre det. Begynn med å skaffe deg hjelp. Og varsle politiet.

Hvis han tar helt av og blir veldig trakasserende, da anmelder du ham. Du har ditt eget liv, og du skal ikke la ham ta noe fra deg.

Start med å ringe i morgen!

Anonymkode: 4d930...4b0

[Toneelise]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

La oss si du bodde et sted i trøndelag som var ganske lite, der alle kjente deg igjen. Du hadde "ditt rykte", din familie og ditt liv. Men så fikk du vite at broren din som hadde en datter på samme alder som ditt barn, skulle flytte dit du bor. Han er vel hva man kan kalle en "norsk redneck", og ikke redd for å si meningen sin - noe som innebærer at han driter DEG ut. Kanskje det er vanskelig for deg å se det for seg når du ikke har en sånn bror? Prøv like vel å se det for deg! 

Han har mobbet og plaget deg hele oppveksten, aldri sagt unnskyld for det så det ligger litt traumer og dårlig forhold i bunnen av dette. Han har gevær og skyter alle dyr som kommer på tomta hans. Inkludert naboens sølvgrå toypuddel. Som oppførte seg "truende". Han skriver lange avhandlinger på FB om hvor mye han hater utlendinger. Men hater samtidig FrP og er ikke redd for å ytre hvor hjernedøde FrP-velgere er. Han er høylytt og vil helst at alle skal se på ham, hele tiden. Han presser seg på andre, og overkjører alle andre så hans barn kommer først og får det akkurat som hun vil ha det, ikke bortskjemt i det hele tatt, nei... Han er i det hele en meget ufyselig kar. 

Og han har lovet deg at han skal plage de som bor der du bor. Naboene dine, foreldrene til barna som går i klasse med ditt barn. 

HVA hadde du gjort? Hadde du, som meg, blitt så psykisk syk og fått så mye angst at du måtte søke deg inn på distriktpsykiatrisk senter? Man ER jo ikke sin bror! Men jeg kan virkelig ikke noe for at dette er så jvlig for meg at jeg får store, psykiske problemer og har ingen å snakke med!

Anonymkode: 06b3c...473

Jeg ville tatt barnet (a) med å flyttet og fått hemmelig adresse. Den broren din er ikke god.. forklar det til mannen din så forstår han hvor ille broren din er og flytter sammen med deg og ja det er mer en god nok grunn for å flytte.

[Anonym bruker]

11 timer siden, Toneelise skrev:

Jeg ville tatt barnet (a) med å flyttet og fått hemmelig adresse. Den broren din er ikke god.. forklar det til mannen din så forstår han hvor ille broren din er og flytter sammen med deg og ja det er mer en god nok grunn for å flytte.

Nei, hvorfor det? 

Anonymkode: 06b3c...473

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Få hjelp av fagpersoner, HI, for slike familieforhold er forferdelig slitsomme.

Hvis det er ventetid hos psykolog (som det jo er de fleste plasser), eller du ikke har mulighet til å gå privat, så kan faktisk både familievernkontoret og kommunens psykiatriske sykepleier være gode å snakke med. Familievernkontoret tar også slike saker, og du kan ha samtaler der helt uten din bror.

Det virker som om du har litt følelse av panikk nå, og det er ikke så vanskelig å forstå. Men få hjelp, det vil hjelpe deg. Jeg vet det er veldig vanskelig for deg å se akkurat her og nå, men dette kan faktisk bli en god mulighet for deg til å både jobbe med det din bror utsatte deg for som ung, og ikke minst en god mulighet for deg til å lære å sette grenser for deg selv. I slike dysfunksjonelle familier er ikke det enkelt, for det trigger ved så mye følelser. Men det er mulig, og du kan greie det. Det er imidlertid lurt å da ha støtte i fagpersoner, for det kan være tøffe tak i en lang periode. Da er det godt å ha noen som kan støtte deg, som kan bekrefte at du gjør det rette og gi deg råd til hvordan håndtere ting når du føler det blir for mye.

Du sier at du er redd for å bli kjent som hun med den gale søsteren. Men det skal du ikke være redd for! Tvert om vil du fremstå som enda mer normal hvis noen skulle sammenligne dere Du har en fordel, du har bodd der du bor over lengre tid, familie, venner, kollegaer, bekjente - alle kjenner deg og vet at du er normal. Det vil si at de allerede har et godt inntrykk av deg. Om din bror begynner å trøble vil det bare vise tilbake på ham selv, for de andre kjenner allerede deg. Og om han er typen som manipulerer - de blir ofte gjennomskuet, i hvert fall de som er så tydelige og ubehagelige som din bror. Om noe tror jeg heller du får sympati av andre for å ha en slik bror, og også at de vil se enda mer positivt på deg fordi du - i motsetning til din bror - har skikket deg bra og fungerer i samfunnet og med andre mennesker. Alt i alt tror jeg ikke du har noe å være redd for mtp. å være hans søster, i hvert fall ikke "ryktemessig".

Men, din bror er en trøbbelmaker, for å si det mildt. Og du MÅ lære deg å sette grenser. Han vil garantert protestere når du setter grenser, og han vil garantert forsøke å provosere og manipulere og trykke deg ned. Forestill deg at du setter et speil mellom dere, speilsiden mot ham. Det han sier har ingenting med deg å gjøre, han snakker med forakt mot seg selv. Prøv å se det for deg. Om han ikke når frem vil han kanskje forsøke å sette ut rykter om deg. Men da igjen, husk at andre kjenner deg og har kjent deg i flere år. Hans løgner vil bli gjennomskuet, ingen vil tro du forandrer deg så negativt. Eneste nye moment er jo han, ergo vil enhver som er noenlunde oppegående avsløre dette. Og de som ev. ikke gjør det, de trenger du ikke bry deg om.

Som en over sa, øv deg på en del standardsvar du kan gi folk. Du fikk et godt eksempel over. Noen ganger er det også greit å si det som det er "min bror og jeg har ikke hatt kontakt på mange år, og det er det gode grunner til. Jeg tar avstand fra hans væremåte og handlinger. Jeg er ikke min bror." En terapeut kan hjelpe deg med andre formuleringer også.

På samme måte må du øve inn noen standardsvar til din bror. Hvis han ber deg om noe som ikke passer for deg, så sier du det "beklager, det har jeg ikke mulighet til, du må finne en annen løsning". Maser han på, ikke gå inn i en diskusjon med ham, for da vil han forsøke å manipulere deg. Jo mindre du i slike situasjoner sier, jo bedre. "Jeg sa nei, det passer ikke. Det er ikke noe å diskutere." "Igjen, jeg har ikke mulighet nå. Vi snakkes en annen dag." Det er lov å avslutte samtaler med ham når han forsøker å manipulere eller provosere eller overkjøre deg. Om han likevel f.eks. dumper barnet sitt på deg (hvis du har sagt at det ikke passer da), da hadde jeg tatt en samtale med barnevernet, for det er bekymringsfullt. Pass hans barn når det passer og du har overskudd, det har nok barnet godt av, å se litt normalitet i familien, som en annen sier. Men du kan bestemme når du gjør det, hvor ofte osv., du gjør det når du føler for det.

Videre ville jeg faktisk ha tatt en samtale med politiet nå med det samme. Jeg ville forklart omtrent det samme som du skriver i hovedinnlegget, at din bror har våpen og at han skryter av at han skyter alle dyr som kommer på tomten hans. Hvis det er slik at han tidligere har skutt en nabos hund, eller om han truer med å skyte hunden til naboen han har nå, da er dette bekymringsfull adferd, sett sammen med hvordan han er ellers. Da er det greit å snakke med politiet om ham. Skjer det noe da så er det vanskeligere for ham å manipulere seg ut av situasjonen. Spesielt om han har en historie med å skyte andres dyr. Videre forteller du politiet at han har truet med at han (for å plage deg?) skal plage alle naboene og folk som bor der du bor, naboer og foreldre til barna i dine barns klasser. Dette er trusler, og det sier mye om din bror.

Ved å skaffe deg hjelp, ved å øve deg på ting du kan si til andre, ved å øve på hvordan du skal svare din bror, ved å varsle politiet, så har du allerede kommet LANGT i å ta kontroll over deg selv og få det bedre. Etterhvert vil du bli bedre og bedre til å sette grenser. Det er noe som man må trene på, lære seg å sette grenser og la det bli naturlig uten at du går i kjelleren av det etterpå.

Så begynn å handle nå. I morgen tidlig ringer du til legen din og bestiller en time. Etterpå ringer du familievernkontoret og ber om en time der. Da er du allerede i gang. Så går du innom politiet og forklarer din brors historie med våpen, at han skryter av å skulle skyte alle dyr som kommer på hans eiendom osv. Når du begynner å ta grep om situasjonen, hvordan du kan respondere, at du vet du har fagfolk til hjelp - da vil du få det lettere. Dette er en stor mulighet for deg til å ta tilbake din egen kraft, og du kan gjøre det. Begynn med å skaffe deg hjelp. Og varsle politiet.

Hvis han tar helt av og blir veldig trakasserende, da anmelder du ham. Du har ditt eget liv, og du skal ikke la ham ta noe fra deg.

Start med å ringe i morgen!

Anonymkode: 4d930...4b0

Neida, har ikke sagt at han skal skyte dyr. Men HVIS de oppfører seg truende ovenfor barnet eller hans egne kjæledyr, eller mot ham selv så vil han gjøre det i selvforsvar. Hvis det f.eks. er en hund som prøver å bite hønene hans eller noe. 

Anonymkode: 06b3c...473

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Jeg håper det jeg og, MÅ bare ha noen å snakke med og det ødelegger så mye for meg. Jeg har det ikke noe bra fra før av, heller, og er redd. I tillegg er jeg redd han skal spørre meg om jeg kan hente og levere ungen hele tiden fordi han ikke gidder.

Anonymkode: 06b3c...473

Hvorfor kutter du ikke bare kontakten med han?

Anonymkode: e7d6b...092

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor kutter du ikke bare kontakten med han?

Anonymkode: e7d6b...092

Fordi det ikke går. Føler det jeg som overdriver. Jeg har veldig høy terskel for å kutte kontakten med noen, altså. Jeg kunne servert noen verre historier om svigers.

Anonymkode: 06b3c...473