Dere som har hatet familielivet :)

[Anonym bruker]

Hva skjedde? Hvordan løste dere det?

Hva var grunnen til at du hatet familielivet? Ordna det seg da barna ble store? Skilte du og mannen lag? 

Jeg gruer meg til hver dag, hvis jeg virkelig tenker over livet slik det er nå får jeg sammenbrudd så holder det litt på avstand. Jeg er dumsnill; ungene vet nøyaktig hvor de har meg. Yngstemann spiller på samvittigheten min og er bortskjemt som dagen er lang. Har blitt en "diva" uten like, og styrer hele familien. Alle er redde for yngstemann. Høres kanskje sprøtt ut. Skulle hatt besøk av supernanny eller noe. 

Jeg vet hva som må til, egentlig, men jeg har ikke energi til det. Orker ikke hylingen osv. Så har gjort mye dumt, gitt etter når vi ikke burde gitt etter osv. Får svi for det nå. 

Tips? Føler for å rømme landet og aldri se meg tilbake. Men kan ikke leve med dem, men heller ikke uten dem... Føler jeg taper uansett hva jeg gjør. Ender alltid opp med at jeg "står i det" og krangler med mannen. Så føler jeg meg enda et lite skritt nærmere kanten. Jeg er deprimert, og apatisk. Har begynt å kaste alt jeg eier i søpla, for alt jeg har føles som et mas. Ting, om det er smykkeboks, vaffeljern eller en genser, plager meg. Tror det er en del av det at jeg vil være i fred, ha mindre ansvar, mindre rot og stress. Egentlig kunne jeg tenkt meg at alle hadde ÉN genser og ÉN bukse, men det går jo ikke. Sånne idiotiske ting finner jeg på fordi jeg blir desperat. Imens jeg står i det. Prøver å slippe ut trykket et eller annet sted.

Anonymkode: 2b452...54c

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg. Har det slik hele tiden. Vi har hatt bedre perioder innimellom, og det har da vært i perioder da jeg og mannen har spilt på lag, og han har tatt skikkelig grep om oppdragelsen til barna, gjort klart forventninger og regler i huset og generelt hatt stramme rutiner og rammer hjemme. Et av barna våre har store atferdsproblemer i utgangspunktet, men har det mye roligere inni seg og ter seg mye bedre når a)faren setter grenser, gjør klart forventninger og ikke godtar diskusjon og b) som følge av det har jeg som mor mye mer tålmodighet og rom for å følge opp sønnen vår på det følelsesmessige plan, samt at jeg føler jeg blir sett i min frustrasjon.

Jeg legger ikke alt ansvaret over på mannen, men hos oss er familielivet helt avhengig av at begge vi foreldrene spiller på lag, og tar våre ansvarsområder på alvor. Når det sklir ut, så krangler vi mer og barna blir helt på styr igjen. 

Hadde vi gått fra hverandre, kunne jeg ikke hatt alle tre barn samtidig. Det vet jeg.

Håper dere finner ut av det. Ofte bunner sånn frustrasjon i manglende samspill mellom foreldrene, men ekstra utfordrende barn kan jo også ta knekken på de sterkeste. Kanskje du kan først finne tak i hva som egentlig må forandres? Og engasjer mannen din, han vil vel ikke du skal ha det sånn..?

Anonymkode: e4268...0b1

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føler veldig med deg. Har det slik hele tiden. Vi har hatt bedre perioder innimellom, og det har da vært i perioder da jeg og mannen har spilt på lag, og han har tatt skikkelig grep om oppdragelsen til barna, gjort klart forventninger og regler i huset og generelt hatt stramme rutiner og rammer hjemme. Et av barna våre har store atferdsproblemer i utgangspunktet, men har det mye roligere inni seg og ter seg mye bedre når a)faren setter grenser, gjør klart forventninger og ikke godtar diskusjon og b) som følge av det har jeg som mor mye mer tålmodighet og rom for å følge opp sønnen vår på det følelsesmessige plan, samt at jeg føler jeg blir sett i min frustrasjon.

Jeg legger ikke alt ansvaret over på mannen, men hos oss er familielivet helt avhengig av at begge vi foreldrene spiller på lag, og tar våre ansvarsområder på alvor. Når det sklir ut, så krangler vi mer og barna blir helt på styr igjen. 

Hadde vi gått fra hverandre, kunne jeg ikke hatt alle tre barn samtidig. Det vet jeg.

Håper dere finner ut av det. Ofte bunner sånn frustrasjon i manglende samspill mellom foreldrene, men ekstra utfordrende barn kan jo også ta knekken på de sterkeste. Kanskje du kan først finne tak i hva som egentlig må forandres? Og engasjer mannen din, han vil vel ikke du skal ha det sånn..?

Anonymkode: e4268...0b1

Følger denne. Som å lese om oss 🙈

Anonymkode: 3ea64...db4