Misunnelse

[Anonym bruker]

Jeg ermisunnelig på alle de foreldrene som får det til å fungere med 50/50. De aller fleste jeg kjenner (er en del av de her jeg bor) har 50/50 eller de har en 60/40. 

Mødrene (det er de jeg kjenner best) har masse tid og overskudd. De er aktive og legger ut toppturbilder støtt og stadig. De er på turer og de har perfekte hjem og de har masse venner de har vinkvelder med osv. 

Så er det meg.... jeg har aldri fri. Ingen barnevakt, ingen far til barna. Jeg kan aldri være med på noe fordi jeg har barna. Jeg har aldri fri til å ta en topptur og om jeg en helg i året har fri, så er den helgen satt av til å gjøre ingenting. Jeg er alltid sliten og hjemmet er aldri perfekt. Jeg reiser mellom jobb, butikken, treninger og kamper og har egentlig ikke noe sosialt liv med andre voksne. Når barna er i seng, så er jeg sliten og sitter dønn stille en time før jeg også legger meg. 

Jeg er så misunnelig på de som har 50/50 deling, overskudd og sosialt liv! 

Anonymkode: a8073...fd3

[Anonym bruker]

Jeg skjønner følelsen din, men beklageligvis må jeg si. Jeg orker ikke høre på slikt prat jeg. Du må da kunne klare å ta litt tak i eget liv?

Anonymkode: 9039b...3ae

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst så er det faktisk ikke en eneste en av mine venner som vokste opp med 50/50 fordeling som syntes at det var ok. Samtlige satt igjen med en følelse av å ikke høre til noe sted.

Ang dine følelser der... Jeg pleier å si til meg selv at dette er selforskylt og forbigående, mao ungene er snart store og da føler man savn. Jeg kan sove og kjede meg om noen år

Anonymkode: 4f523...e12

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ermisunnelig på alle de foreldrene som får det til å fungere med 50/50. De aller fleste jeg kjenner (er en del av de her jeg bor) har 50/50 eller de har en 60/40. 

Mødrene (det er de jeg kjenner best) har masse tid og overskudd. De er aktive og legger ut toppturbilder støtt og stadig. De er på turer og de har perfekte hjem og de har masse venner de har vinkvelder med osv. 

Så er det meg.... jeg har aldri fri. Ingen barnevakt, ingen far til barna. Jeg kan aldri være med på noe fordi jeg har barna. Jeg har aldri fri til å ta en topptur og om jeg en helg i året har fri, så er den helgen satt av til å gjøre ingenting. Jeg er alltid sliten og hjemmet er aldri perfekt. Jeg reiser mellom jobb, butikken, treninger og kamper og har egentlig ikke noe sosialt liv med andre voksne. Når barna er i seng, så er jeg sliten og sitter dønn stille en time før jeg også legger meg. 

Jeg er så misunnelig på de som har 50/50 deling, overskudd og sosialt liv! 

Anonymkode: a8073...fd3

Du har ikke et perfekt hjem når barna dine må flytte annenhver uke! Et perfekt hjem er et hjem som består av mennesker som har det bra, og det har man ikke når man stadig må flytte frem og tilbake. Vi voksne ville ALDRI ønsket å bo en uke her og en uke der, hele året, alltid.

Anonymkode: 0d695...cfe

[Anonym bruker]

Nå har 50/50 vært brukt såpass lenge at man kan spørre unge voksne hvordan det var å vokse opp på den måten, og de færreste synes det er okei. Det å være så rotløs, på "besøk" i begge hjem og ikke ha et fast tilholdssted.

Jeg har to barn på 15 og 17 år, og jeg ser blant vennene deres at mange som har hatt 50/50 som små fordi det er mest rettferdig (barn har en veldig rettferdighetssans) har sluttet med det nå som de har blitt gamle nok til å være litt mer egoistisk, de orker det rett og slett ikke lenger.

Så istedenfor å synes synd på deg selv synes jeg du skal være glad for det barna dine har, de har et fast hjem. Tenk at du skal leve i minst 80 år, da er fasen med småbarn som du må ta hensyn til ganske kort altså.

Anonymkode: 57dfb...e76

[Anonym bruker]

Prøv å skaffe deg f.eks en helg i måneden helt fri! Enten betaler du for det (som i en barnevakt ) eller spør familie! Den helga (enten bare fra lørdag til søndag, eller evnt fra fredag) bruker du bare på deg selv, ikke husarbeid o.l Da er faktisk et døgn ganske mye! Hvis barnevakten må være hos deg, så må du være kreativ og finne på noe ! Besøk en venninne, lån en hytte , ta inn på hotell eller hva som passer for deg!!

Ta også en fridag i ny og ne som du bare bruker på deg selv ! 

Ha barnevakt en kveld i blant, så kan du dra på tur/trening eller annet!

Anonymkode: f33f0...61e

[Optatium]

Jeg er også helt alene med to barn. Jeg velger å se det positive og fokusere på det. Det valget tar jeg hver dag. 

Barna mine har ett hjem. Det er stødig, stabilt og her er de i 100% fokus. De slipper å være rotløse ogleve i en koffert, og de slipper å konkurrere med nye kjærester, stesøsken, halvsøsken osv. 

Jeg er sliten av og til. Men jeg syns også det er hyggelig at alle tegningene blir laget til mamma, og det er jeg som får all kosen. 

Men gang i måneden reiser jeg på strikkekafé. Det varer tre timer og da betaler jeg ei jeg kjenner for å passe ungene. Er det noe annet kan jeg også spørre henne. Har litt hjelp i lin mor, men det går til foreldremøter, samtaler i BHG/skole osv. 

Det er ditt liv. Du har mange valg. Hvordan vil du velge å leve?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke misunnelig på noen som er skilt. 

Det er barna det går utover uansett.

foreldrene koser seg og er ego på seg selv og sin tid - men ungene lider i stillhet.

 

Ikke rart det er så mange som sliter her til lands!!!!! Stakkars barn sier jeg bare!

Anonymkode: 875bb...24d

[førskolelæreren]

9 minutter siden, Optatium skrev:

Jeg er også helt alene med to barn. Jeg velger å se det positive og fokusere på det. Det valget tar jeg hver dag. 

Barna mine har ett hjem. Det er stødig, stabilt og her er de i 100% fokus. De slipper å være rotløse ogleve i en koffert, og de slipper å konkurrere med nye kjærester, stesøsken, halvsøsken osv. 

Jeg er sliten av og til. Men jeg syns også det er hyggelig at alle tegningene blir laget til mamma, og det er jeg som får all kosen. 

Men gang i måneden reiser jeg på strikkekafé. Det varer tre timer og da betaler jeg ei jeg kjenner for å passe ungene. Er det noe annet kan jeg også spørre henne. Har litt hjelp i lin mor, men det går til foreldremøter, samtaler i BHG/skole osv. 

Det er ditt liv. Du har mange valg. Hvordan vil du velge å leve?

All ære til deg❤️

Det var fint skrevet og tenkt. Er sikker på at dine barn har ett godt og trygt hjem.

Vi blir alle slitne. Det er lov❤️

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner følelsen din, men beklageligvis må jeg si. Jeg orker ikke høre på slikt prat jeg. Du må da kunne klare å ta litt tak i eget liv?

Anonymkode: 9039b...3ae

Jeg tar de taken jeg kan. Mer enn det er det ikke å gjøre.

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er noen trøst så er det faktisk ikke en eneste en av mine venner som vokste opp med 50/50 fordeling som syntes at det var ok. Samtlige satt igjen med en følelse av å ikke høre til noe sted.

Ang dine følelser der... Jeg pleier å si til meg selv at dette er selforskylt og forbigående, mao ungene er snart store og da føler man savn. Jeg kan sove og kjede meg om noen år

Anonymkode: 4f523...e12

Hvordan er det selvforskyldt?

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke et perfekt hjem når barna dine må flytte annenhver uke! Et perfekt hjem er et hjem som består av mennesker som har det bra, og det har man ikke når man stadig må flytte frem og tilbake. Vi voksne ville ALDRI ønsket å bo en uke her og en uke der, hele året, alltid.

Anonymkode: 0d695...cfe

De barna jeg kjenner til som bor 50/50, synes det er helt supert.

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å skaffe deg f.eks en helg i måneden helt fri! Enten betaler du for det (som i en barnevakt ) eller spør familie! Den helga (enten bare fra lørdag til søndag, eller evnt fra fredag) bruker du bare på deg selv, ikke husarbeid o.l Da er faktisk et døgn ganske mye! Hvis barnevakten må være hos deg, så må du være kreativ og finne på noe ! Besøk en venninne, lån en hytte , ta inn på hotell eller hva som passer for deg!!

Ta også en fridag i ny og ne som du bare bruker på deg selv ! 

Ha barnevakt en kveld i blant, så kan du dra på tur/trening eller annet!

Anonymkode: f33f0...61e

Jeg har ingen som kan sitte barnevakt gratis og jeg har dessverre ikke råd til å betale en. Men det skulle jeg gjerne gjort. Forsøkte med avlastning via kommunen og står på venteliste, men det er mange som har større behov enn meg.

1 time siden, Optatium skrev:

Jeg er også helt alene med to barn. Jeg velger å se det positive og fokusere på det. Det valget tar jeg hver dag. 

Barna mine har ett hjem. Det er stødig, stabilt og her er de i 100% fokus. De slipper å være rotløse ogleve i en koffert, og de slipper å konkurrere med nye kjærester, stesøsken, halvsøsken osv. 

Jeg er sliten av og til. Men jeg syns også det er hyggelig at alle tegningene blir laget til mamma, og det er jeg som får all kosen. 

Men gang i måneden reiser jeg på strikkekafé. Det varer tre timer og da betaler jeg ei jeg kjenner for å passe ungene. Er det noe annet kan jeg også spørre henne. Har litt hjelp i lin mor, men det går til foreldremøter, samtaler i BHG/skole osv. 

Det er ditt liv. Du har mange valg. Hvordan vil du velge å leve?

Jeg sette selvsagt pris på det meste, men jeg skulle ønske jeg hadde mer overskudd og tid til å pleie vennskap og gjøre noe uten barn. En dag skal de flytte ut og den dagen står jeg venneløs og ensom fordi jeg ikke har hatt tid til venner.

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke misunnelig på noen som er skilt. 

Det er barna det går utover uansett.

foreldrene koser seg og er ego på seg selv og sin tid - men ungene lider i stillhet.

 

Ikke rart det er så mange som sliter her til lands!!!!! Stakkars barn sier jeg bare!

Anonymkode: 875bb...24d

Nå er ikke barna mine et resultat av skilsmisse. 

Anonymkode: a8073...fd3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er det selvforskyldt? 

... Det å få barn, og alt det det innebærer, det er selvforskyldt. Og når man annerkjenner det så er de slitene periodene litt lettere å takle. - henviser til det jeg skrev som du svarte på. Det er skrevet med et smil. 

Anonymkode: 4f523...e12

[Optatium]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tar de taken jeg kan. Mer enn det er det ikke å gjøre.

Hvordan er det selvforskyldt?

De barna jeg kjenner til som bor 50/50, synes det er helt supert.

Jeg har ingen som kan sitte barnevakt gratis og jeg har dessverre ikke råd til å betale en. Men det skulle jeg gjerne gjort. Forsøkte med avlastning via kommunen og står på venteliste, men det er mange som har større behov enn meg.

Jeg sette selvsagt pris på det meste, men jeg skulle ønske jeg hadde mer overskudd og tid til å pleie vennskap og gjøre noe uten barn. En dag skal de flytte ut og den dagen står jeg venneløs og ensom fordi jeg ikke har hatt tid til venner.

Nå er ikke barna mine et resultat av skilsmisse. 

Anonymkode: a8073...fd3

Men helt ærlig, folk flest pleier ikke vennskap i tid og utide når de har små barn altså. Ingen av mine andre venninner er alenemor, de flyr ikke rundt og møtes støtt. Ikke overvurder instagramverden, det er ikke sånn folk flest har det. 

Det er snakk om få år, før ungene er store IG kan være hjemme alene litt. Tiden går så fort. Og etterpå, hva skal livet fylles med da? Nei, prøv å nyte det du har her og nå, du aner ingenting om morgendagen. 

[Optatium]

2 timer siden, førskolelæreren skrev:

All ære til deg❤️

Det var fint skrevet og tenkt. Er sikker på at dine barn har ett godt og trygt hjem.

Vi blir alle slitne. Det er lov❤️

Tusen takk❤️