Hvor mye pusher dere barna, ang å være med alle

[Anonym bruker]

Sønnen min på 9 har en gutt i klassen som har sååå lyst til å være med min gutt. Han har spurt om å komme på besøk ofte (han har vært her når det har passet), og jeg vet han hadde blitt sååå lykkelig om noen hadde invitert ham hjem etter skolen. En litt «upopulær» gutt som sliter med språk og sosiale koder, men egentlig ganske skjønn(syns jeg da..). Sønnen min vil egentlig ikke, for han slår ofte, og er litt «barnslig» i følge sønnen min. Jeg har alltid sagt barna mine skal inkludere alle, og nå pusher jeg på at han skal invitere denne gutten hjem. Har snakket med ham om hvordan det hadde vært om det var han slm aldri ble invitert hjem til noen, snakket med ham om at han kanskje slår fordi han er frustrert når andre ikke forstår han pga språket osv. 

Gutten min vil ikke, men når bør jeg gi meg? Jeg vil ikke gi meg egentlig, det skjærer meg i hjertet å se denne gutten gå alene og desperat søke oppmerksomhet hos de andre gutta. 

Håper på litt innspill. Så klart er det min sønn som kommer først. Hadde denne gutten vært direkte slem og mobbet de andre hadde jeg gitt meg, men jeg har sett ham i bursdager og lignende og han er så desperat etter oppmerksomhet fra de andre guttene..

Anonymkode: 8ca2e...ba2

[Anonym bruker]

Han er stor nok til at det bør være mulig å prate med ham om at man ikke slår. Egentlig bør alle over fem år forstå det, så det er ikke så rart at de andre unngår ham. Snakk MED GUTTEN!

Anonymkode: a6da3...963

[Anonym bruker]

Jeg pusher aldri på at de skal få bli med hjem. Men jeg pusher HVER MORGEN, da sier jeg - gjør dagen fin for noen som trenger det. Jeg sier det hver morgen i håp om at dette bare skal brenne seg fast som en naturlig ting. Tilby å bli med på lek, si hei, tilby å være på gruppe med noen, velg de først i gymmen. Jeg får fine tilbakemeldinger på at jeg har empatiske snille barn. 

Det er ikke naturlig for en voksen å be folk hjem hvis man egentlig ikke vil, men det koster ingenting med ett hei, smil og å gi de en følelse av at de er bra nok. 

Anonymkode: 0d383...a5e

[Optatium]

Syns godt du kan pushe jeg. Handler ikke om å ikke sette gutten din først, men går jo an å gjøre noe for andre innimellom. Hvis alle foreldrene pushet litt ville kanskje kkke denne gutten ha det sånn? 

[Anonym bruker]

Det er en i klassen til 8-åringen min også som ofte slår, jeg vet ikke hvorfor. Sønnen min har vært en del med han før og har sagt at han er snill når han ikke slår. Men siste gangen han ville være med hjem til oss så ville ikke sønnen min.

Jeg fikk overtalt ham til en avtale om at vi prøvde denne ene gangen, og at jeg skulle passe ekstra godt på, og om han fortsatt ikke ville neste gang så skulle vi si nei. Tenkte at det å ha ham med hjem en gang igjen kunne få sønnen min til å "huske" at denne gutten er morsom å være sammen med også, ikke bare "slem".

Men da han dro pustet sønnen min lettet ut og sa han var glad for at han slapp å ha besøk av ham flere ganger. Så da holder jeg min del av avtalen og pusher ikke mer. Gruer meg til å få melding om han kan være med til oss igjen, for jeg aner ikke hvordan jeg skal si det.

Anonymkode: b4b3b...066

[Anonym bruker]

Kan godt pushe, men ikke hvis barnet potensielt kan bli utsatt for vold! 

Var selv det barnet som ble pushet til å inkludere de som var litt annerledes og hadde utfordringer. Og hver gang jeg ble utsatt for vold, og måtte se at de andre som jeg faktisk ville være med trakk seg bort, og fikk meg et forventningsfullt "frimerke" i noen jeg egentlig ikke likte, noe som fikk de andre til å trekke seg enda lengre bort, jo mer lei og fortvilet ble jeg. Og, nå i ettertid, litt bitter på more min, som med åpne øyne dyttet meg inn i en dårlig situasjon. 

Det er gutten din som må leve med det, så jeg ville hørt på ham. 

Anonymkode: b28f7...4c8

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg var det barnet som ble tvunget til å leke med hun som sleit. Det plaget meg i mange år. I dag sier mamma at hun ser hvor feil det ble for meg. Jeg ble som en slags støttekontakt . Med min minste har det vært tendenser til slikt. Ikke fra min side men fra foreldre og skolen. Gutten min er veldig populær fordi han er snill og inkluderende . Han bryr seg om alle . Vi lærer han at han skal være en god klassevenn, oppføre seg pent, ikke holde noen utenfor og være snill. Når det gjelder lek på fritiden får han bestemme selv . Etter  at han har fått styre det selv ser vi at han tidvis inviterer barnet som sliter og det er flott. Problemet er at barnet ofte er på døra flere ganger om dagen etter at han har lekt med sønnen min en dag . 

[Anonym bruker]

Tja, alt med måte. Jeg ble brukt som «støttekontakt» for barn med sosiale utfordringer i oppveksten. Skolen satte meg alltid sammen med de som slet. Det har preget meg negativt i mange mange år. Jeg fikk ikke innpass i det vanlige miljøet fordi jeg var med «de rare». Jeg fikk ikke utviklet mine sosiale ferdigheter i et miljø med likesinnede. 

Ditt barns behov kommer først. Når de er dekket kan han evt gi mer til andre som trenger det. 

Anonymkode: a9e83...010

[Anonym bruker]

Tenker at du ikke må pushe til at dette er noe som skal skje hver dag, men et besøk. Jeg hadde sagt: til torsdag inviterer vi Hans hjem til oss, jeg bestiller pizza, dere kan male påskeegg og se en film etterpå. 

Så ta det derfra. Om du legger alt på sønnen din, blir det vanskelig for han å vite hva de skal finne på. Kanskje de finner tonen, hvis ikke så har dere prøvd.

Anonymkode: df947...ade

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at du ikke må pushe til at dette er noe som skal skje hver dag, men et besøk. Jeg hadde sagt: til torsdag inviterer vi Hans hjem til oss, jeg bestiller pizza, dere kan male påskeegg og se en film etterpå. 

Så ta det derfra. Om du legger alt på sønnen din, blir det vanskelig for han å vite hva de skal finne på. Kanskje de finner tonen, hvis ikke så har dere prøvd.

Anonymkode: df947...ade

Hadde du likt om mannen din en dag sa, på Fredag kommer Kari (en på jobben din som du har problemer med) så kan dere spise tapas og se gullrekka. 

Jeg er klar over at det er forskjell på voksne og barn men følelsen dere begge sitter med er den samme. 

Jeg synes hjemmet skal få være barns fristed. 

Om man absolutt skal involvere dette barnet i fritiden hadde jeg heller tatt det med på en aktivitet utendørs og selv vært med. 

Anonymkode: 0d383...a5e

[Anonym bruker]

Finnes det ikke litt flere sånne da. Hva men å invitere 4-5 gutter, blant annet bestevennen til gutten din så det ikke blir så kleint 

Anonymkode: 36024...a79

[Anonym bruker]

Jeg presser ikke barna mine til å være sammen med noen de kkke vil være sammen med. Venner må de nesten få velge selv. Men jeg presser på at de skal invitere alle om de har bursdag eller noe annet de arrangerer

Anonymkode: a6b87...79f

[Nyttårs barn]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Finnes det ikke litt flere sånne da. Hva men å invitere 4-5 gutter, blant annet bestevennen til gutten din så det ikke blir så kleint 

Anonymkode: 36024...a79

Ja samle alle de som er utenfor på trinnet og inviter dem hjem så kan HIs gutt riktig få trent empatimuskelen🤣🤣

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke presset ungene mine til å invitere hjem noen som slår. Jeg prøver å oppdra emptiske og inkluderende barn, men det er en balansegang her. De skal slippe å være selvutslettende dørmatter.

Jeg skjønner at gutten som slår også trenger venner. Jeg ville forventet av mine barn at de behandlet ham ordentlig på skolen, og at så lenge han ikke slo, så ble han inkliudert der.

Anonymkode: 73cf1...287

[førskolelæreren]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at du ikke må pushe til at dette er noe som skal skje hver dag, men et besøk. Jeg hadde sagt: til torsdag inviterer vi Hans hjem til oss, jeg bestiller pizza, dere kan male påskeegg og se en film etterpå. 

Så ta det derfra. Om du legger alt på sønnen din, blir det vanskelig for han å vite hva de skal finne på. Kanskje de finner tonen, hvis ikke så har dere prøvd.

Anonymkode: df947...ade

100% enig.

[førskolelæreren]

Ikke ditt barn som skal ta ansvar for å lære å sosialisere andre barn...