Graviditet og kids oppi halsen. Normalt?

[Anonym bruker]

Jeg vet at mange mister i SA og MA og at det er ganske vanlig. Vi bestemte oss for å begynne å prøve i fjor høst. Ble gravid og hadde en SA i nov. Så ble jeg gravid igjen med en gang og fikk etter 3 mnd vite på ul at det er en MA. Fosteret/embryo døde i ca uke 5. Dette var hjerteskjærende for meg, spesielt siden jeg hadde gått med det så lenge og ant «fred og ingen fare». Ble satt på abortpiller som var grusomt i seg selv. Da det ikke kom noen klumper ble jeg etter 1 uke på ny satt på ny runde med abortpiller. 

Hadde et smertehelvete uten like og endte på akutten. Aldri i livet hatt slike smerter! Verre enn da jeg hadde nyrestein som er grusomt vondt i seg selv. Viste seg at det satt blodkoagler fast i livmorhalsen som jeg måtte få hjelp til å få bort. Fossa ut blod som fra vannkrana omtrent.

Men heller ikke denne runda funka. Ble derfor satt opp til utskrapning og tenkte jeg endelig skulle bli ferdig med det. Men neida, etter noen dager våkner jeg av at jeg ligger å rister og senga er kliss våt. Det renner svette av meg og jeg er glo varm. Drar på legevakta og tar blodprøver. De sender meg videre til kvinneklinikken for undersøkelse og de sier der at CRP er på 39 og at jeg kan dra hjem.

Jeg blir dårligere og tlf ringer. Det er kvinneklinikken som har fått svar på en leukocyttprøve som viser infeksjon og jeg må komme tilbake for nye prøver. Jeg drar inn og det viser seg at jeg har fått infeksjon etter utskrapning og prøvene er skyhøye. Blir lagt inn og får antibiotika av en hestekur i 2 døgn. Får så dra hjem med 2 ulike kurer i tablettform. Får så sterke bivirkninger av disse!! Spyr og rennedriter omhverandre, ++. Må derfor slutte på de og ta gjevnlige blodprøver for å sjekke om verdiene synker.

Nå er det gått nesten 2 mnd siden utskrapning og jeg er fortsatt i dårlig form. Både fysisk og psykisk. Matlysten er borte. Vrenger meg av matlukt og kaster opp nesten daglig. Tarmfloraen er borte og kuren ga meg sopp. Sliter skikkelig! 

Pga alt jeg har vært igjennom er jeg nå veldig usikker på om jeg i det hele tatt ønsker barn. Orker ikke tanken på en ny graviditet, orker nesten ikke se unger, det å skulle føde og ligge på sykehus gir meg angst. Fått både sykehusskrekk, sykdomsangst og det ene og det andre.

Samtidig begynner jeg å dra litt på åra, og mannen er ganske mye eldre enn meg så jo føler nesten jeg må bestemme meg snart. Vi har ingen unger fra før. 

Tanker erfaringer rundt dette? Skal jeg virkelig risikere å utsette meg for dette helvete igjen? Er virkelig unger «drømmen»? Er det virkelig så verdt det? Akkurat nå føler jeg denne MA ødela livet mitt og jeg har grått meg tom i anger på hvorfor vi begynte å prøve. Hadde det fint slik det var. 

Anonymkode: 26a92...156

[Anonym bruker]

Du har litt å bearbeide ❤️ Anbefaler å prate med en psykolog. Klem

Anonymkode: dad50...143

[Anonym bruker]

Uff, så leit 

Gi deg selv tid til å bli frisk, og til å sørge over tapet. Dette er ikke tiden til å ta beslutninger.

Å bli gravid etter flere misfall er skikkelig skummelt.  Du kommer ikke til å slappe av de første 3 mnd... 

Men som sagt, gi deg selv tid nå. Det haster ikke å ta noen beslutning 

Anonymkode: 59277...466

[Anonym bruker]

Ganske lik min historie. Jeg har ikke vært like dårlig som deg med infeksjon i etterkant. Kortversjonen. Jeg ble gravid etter seks måneder, fikk en svangerskapsdepresjon som ikke ble oppdaget. Ganske heavy etterhvert. Nå har jeg en fireåring, og er på et godt sted i livet. Veien var humpete og til tider følte jeg det var bekmørkt. 

Anonymkode: aec6a...9b9

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ganske lik min historie. Jeg har ikke vært like dårlig som deg med infeksjon i etterkant. Kortversjonen. Jeg ble gravid etter seks måneder, fikk en svangerskapsdepresjon som ikke ble oppdaget. Ganske heavy etterhvert. Nå har jeg en fireåring, og er på et godt sted i livet. Veien var humpete og til tider følte jeg det var bekmørkt. 

Anonymkode: aec6a...9b9

Hei, skjønte ikke helt hva du mente.. Ble du gravid igjen 6 mnd etter MA med det barnet du har på 4 år? Og da gikk du gjennom svangerskapsdepresjon?

HI

Anonymkode: 26a92...156

[Anonym bruker]

Kanskje det at du nå tar så avstand fra graviditet og barn er kroppens måte å fortelle deg at det uansett er altfor tidlig for deg å bli gravid igjen nå?

Jeg tenker at fokuset ditt - enten du bestemmer deg for å prøve igjen eller ikke - må være å få tilbake helsen din, både fysisk og psykisk. Viktig at du får med begge deler.

Fysisk bør du være veldig konsekvent med kostholdet ditt, unngå sukker og for mye karbohydrater. Spise mye grønnsaker, gjerne fermenter grønnsaker også for å få mer gode tarmbakterier. Spis ellers mest mulig rent. Ta i tillegg tilskudd med gode tarmbakterier beregnet å ta etter antibiotikakurer. Bytt gjerne på hvilke preparater du tar, for ulike typer kan ha litt ulike bakterier i seg. Regn med å stå på gode tarmbakterier i en god tid fremover - det vil være viktig for fremtiden din fremover, men ikke bare for deg selv, også for en ev. baby om du skulle få barn likevel.

Psykisk tenker jeg at du trenger å gå til en traumepsykolog for å få bearbeidet det du opplevde, og at det er viktig for deg uansett om du velger å få barn senere eller ikke.

Må man få barn? Selvfølgelig ikke. Men det virker ikke som om det er tiden for deg å ta et valg om dette nå når hverken kroppen din eller psyken har det bra. Gi deg selv tid. Si f.eks. at du skal se hvor du er om et halvt eller ett år, men at du frem til da bare skal fokusere på å bli frisk igjen fysisk og psykisk.

❤️

Anonymkode: 18534...82d

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje det at du nå tar så avstand fra graviditet og barn er kroppens måte å fortelle deg at det uansett er altfor tidlig for deg å bli gravid igjen nå?

Jeg tenker at fokuset ditt - enten du bestemmer deg for å prøve igjen eller ikke - må være å få tilbake helsen din, både fysisk og psykisk. Viktig at du får med begge deler.

Fysisk bør du være veldig konsekvent med kostholdet ditt, unngå sukker og for mye karbohydrater. Spise mye grønnsaker, gjerne fermenter grønnsaker også for å få mer gode tarmbakterier. Spis ellers mest mulig rent. Ta i tillegg tilskudd med gode tarmbakterier beregnet å ta etter antibiotikakurer. Bytt gjerne på hvilke preparater du tar, for ulike typer kan ha litt ulike bakterier i seg. Regn med å stå på gode tarmbakterier i en god tid fremover - det vil være viktig for fremtiden din fremover, men ikke bare for deg selv, også for en ev. baby om du skulle få barn likevel.

Psykisk tenker jeg at du trenger å gå til en traumepsykolog for å få bearbeidet det du opplevde, og at det er viktig for deg uansett om du velger å få barn senere eller ikke.

Må man få barn? Selvfølgelig ikke. Men det virker ikke som om det er tiden for deg å ta et valg om dette nå når hverken kroppen din eller psyken har det bra. Gi deg selv tid. Si f.eks. at du skal se hvor du er om et halvt eller ett år, men at du frem til da bare skal fokusere på å bli frisk igjen fysisk og psykisk.

❤️

Anonymkode: 18534...82d

Takk❤️ Hatt to timer hos akutt-teamet på sykehuset (psykolog & psykiater sammen). De mener det vil gå over med tid og at jeg ikke trenger flere timer. De mente også at jeg ikke har behov for psykolog da dette er en normal reaksjon på det jeg har vært gjennom. Tar Idoform hver dag og håper magen snart kommer seg. Har rast ned i vekt😞

Anonymkode: 26a92...156

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei, skjønte ikke helt hva du mente.. Ble du gravid igjen 6 mnd etter MA med det barnet du har på 4 år? Og da gikk du gjennom svangerskapsdepresjon?

HI

Anonymkode: 26a92...156

Jepp. Ble gravid etter seks måneder. Da hadde jeg hatt en SA og gravid igjen to måneder etter som var MA og ganske lik din historie bortsett fra infeksjoner og ut og inn av sykehus. Jeg var ikke klar for å bli gravid samtidig som jeg følte på et stress da klokka var mot meg. 37 år. Jeg ville jo ha barn jeg var bare så redd. Redd for alt. Var nedstemt hele svangerskapet men skjønte ikke hva det var. Etter fødsel følte jeg meg bare tappet for energi. Følte glede over barnet (hadde sterk morsfølelse) men følte ingen glede over eget liv. Alt dreide seg om babyen og jeg mistet meg selv litt. Da jeg startet på jobb igjen (som jeg gledet meg til, elsker jobben min) så gikk jeg skikkelig i kjelleren fordi jeg trodde jobb skulle løse de vonde følelsene mine. Ble omsider henvist til psykolog. Hadde vel ikke veldig utbytte av det annet enn at jeg så problemene mine klarere og at det var ganske normalt. Etter det har jeg klart å bygge meg opp med hjelp av min FANTASTISKE fastlege. Jeg er ikke helt meg selv ennå, men jeg har glede av hverdagen igjen og livet er godt. 

Ta tak i det vonde med en gang. Jeg kvalifiserte ikke til psykolog med gjennom dps på sykehuset her jeg bor har de et lavterskeltilbud som heter «Raskere tilbake» her får man tilbud om 20 timer samtale med psykolog. Jeg brukte bare ti timer, men det var godt å snakke med noen som ikke kjente meg. Få bekreftelse på at min reaksjon ikke er unormal og også litt hjelp til teknikker som kan hjelpe. 

Anonymkode: aec6a...9b9

[Anonym bruker]

Huff, så leit! Men godt å høre at det går bedre med deg❤️ Selv vet jeg ikke om jeg noen gang blir klar igjen. Føler virkelig det har ødelagt livet mitt😞 Har time hos fastlegen i morgen. Får se hva hun sier ang psykolog. 

Anonymkode: 26a92...156

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jepp. Ble gravid etter seks måneder. Da hadde jeg hatt en SA og gravid igjen to måneder etter som var MA og ganske lik din historie bortsett fra infeksjoner og ut og inn av sykehus. Jeg var ikke klar for å bli gravid samtidig som jeg følte på et stress da klokka var mot meg. 37 år. Jeg ville jo ha barn jeg var bare så redd. Redd for alt. Var nedstemt hele svangerskapet men skjønte ikke hva det var. Etter fødsel følte jeg meg bare tappet for energi. Følte glede over barnet (hadde sterk morsfølelse) men følte ingen glede over eget liv. Alt dreide seg om babyen og jeg mistet meg selv litt. Da jeg startet på jobb igjen (som jeg gledet meg til, elsker jobben min) så gikk jeg skikkelig i kjelleren fordi jeg trodde jobb skulle løse de vonde følelsene mine. Ble omsider henvist til psykolog. Hadde vel ikke veldig utbytte av det annet enn at jeg så problemene mine klarere og at det var ganske normalt. Etter det har jeg klart å bygge meg opp med hjelp av min FANTASTISKE fastlege. Jeg er ikke helt meg selv ennå, men jeg har glede av hverdagen igjen og livet er godt. 

Ta tak i det vonde med en gang. Jeg kvalifiserte ikke til psykolog med gjennom dps på sykehuset her jeg bor har de et lavterskeltilbud som heter «Raskere tilbake» her får man tilbud om 20 timer samtale med psykolog. Jeg brukte bare ti timer, men det var godt å snakke med noen som ikke kjente meg. Få bekreftelse på at min reaksjon ikke er unormal og også litt hjelp til teknikker som kan hjelpe. 

Anonymkode: aec6a...9b9

 

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Huff, så leit! Men godt å høre at det går bedre med deg❤️ Selv vet jeg ikke om jeg noen gang blir klar igjen. Føler virkelig det har ødelagt livet mitt😞 Har time hos fastlegen i morgen. Får se hva hun sier ang psykolog. 

Anonymkode: 26a92...156

Den skulle være til deg, 9b9

Anonymkode: 26a92...156

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk❤️ Hatt to timer hos akutt-teamet på sykehuset (psykolog & psykiater sammen). De mener det vil gå over med tid og at jeg ikke trenger flere timer. De mente også at jeg ikke har behov for psykolog da dette er en normal reaksjon på det jeg har vært gjennom. Tar Idoform hver dag og håper magen snart kommer seg. Har rast ned i vekt😞

Anonymkode: 26a92...156

Det du opplever er nok normalt, i den forstand at flere opplever det som traumatisk. Men nå har du jo også fått sykehusskrekk m.m., og det tenker jeg bør tas tak i. Ikke for å hause det opp, men for å ta det nå fremfor at det gir deg problemer senere.

Bra du skal til legen din i morgen. Vær helt åpen og ærlig om hvordan du har det. Et alternativ kan kanskje være psykiatrisk sykepleier, der bruker det være kortere ventetid enn hos psykolog.

Bra du tar Idoform. Bare vær oppmerksom på at den inneholder forholdsvis få typer tarmbakterier og i noe mindre doser enn en del andre produkter. Anbefaler deg en tur innom helsekosten for å finne mer bredspektret tarmbakterier som er spesielt laget til bruk etter antibiotika. Og som sagt er det litt forskjell på hvilke bakterier de ulike typene inneholder, så kan være lurt å variere hva du bruker.

Prøv å tenke næringstett mat. Spis variert og med nok riktig fett, så kan du stoppe vektnedgangen og etterhvert stabilisere den på en normal vekt.

Men gi deg selv en mental pause. Du må ikke ta stilling til om du vil gjøre et nytt forsøk på å få barn nå. Gi deg selv tid, f.eks. et halvt eller ett år, og så fokuserer du i den tiden på å komme deg fysisk og psykisk. Få også legen din til å ta en god del blodprøver av deg. Nå er f.eks. mange veldig lave på D-vitaminer, noe som også påvirker både fysisk og mental helse negativt. Men få en grundig bred sjekk, for å sjekke at du ikke har noen ubalanser.

Vær helt åpen og ærlig med fastlegen din i morgen.

Klem ❤️

 

Anonymkode: 18534...82d

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det du opplever er nok normalt, i den forstand at flere opplever det som traumatisk. Men nå har du jo også fått sykehusskrekk m.m., og det tenker jeg bør tas tak i. Ikke for å hause det opp, men for å ta det nå fremfor at det gir deg problemer senere.

Bra du skal til legen din i morgen. Vær helt åpen og ærlig om hvordan du har det. Et alternativ kan kanskje være psykiatrisk sykepleier, der bruker det være kortere ventetid enn hos psykolog.

Bra du tar Idoform. Bare vær oppmerksom på at den inneholder forholdsvis få typer tarmbakterier og i noe mindre doser enn en del andre produkter. Anbefaler deg en tur innom helsekosten for å finne mer bredspektret tarmbakterier som er spesielt laget til bruk etter antibiotika. Og som sagt er det litt forskjell på hvilke bakterier de ulike typene inneholder, så kan være lurt å variere hva du bruker.

Prøv å tenke næringstett mat. Spis variert og med nok riktig fett, så kan du stoppe vektnedgangen og etterhvert stabilisere den på en normal vekt.

Men gi deg selv en mental pause. Du må ikke ta stilling til om du vil gjøre et nytt forsøk på å få barn nå. Gi deg selv tid, f.eks. et halvt eller ett år, og så fokuserer du i den tiden på å komme deg fysisk og psykisk. Få også legen din til å ta en god del blodprøver av deg. Nå er f.eks. mange veldig lave på D-vitaminer, noe som også påvirker både fysisk og mental helse negativt. Men få en grundig bred sjekk, for å sjekke at du ikke har noen ubalanser.

Vær helt åpen og ærlig med fastlegen din i morgen.

Klem ❤️

 

Anonymkode: 18534...82d

Tusen takk❤️

Anonymkode: 26a92...156