Hvordan komme over ett svik?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt løyet for, ført bak lyset, sveket, forlatt, tildelt all skyld osv osv over flere år..., dvs sannheten har kommet for en dag nå og da viser det seg at et økonomisk utroskap har pågått i åresvis og hver gang jeg har følt noe er galt har mannen stått rett oppi ansiktet mitt og løyet uten at jeg har klart avsløre han. Det hele eskalerte i at han ble «helt gal», sa en masse sårende ting som at jeg var et skikkelig problem for han og han flytta så ut. Etterpå kom sannheten om økonomien. Nå har det gått noen uker og han vil hjem igjen 😵

Sitter det noen med egen erfaring på hvordan man kan komme seg igjennom noe slikt som dette? Jeg blir kvalm av hele fyrn, men jeg ser jo selvfølgelig en slags logikk i at man av hensyn til barna, alt man har hatt (eller trodd man har hatt) osv osv bør forsøke jobbe for en forsoning. I hvert fall forsoning nok til at vi kan sette barnas beste først og ha et godt foreldresamarbeide i hvert vårt hus. 

Men, hvordan i alle dager skal man klare stole på en slik igjen og vite han er ærlig?

Anonymkode: 7edb4...620

[Anonym bruker]

Må du stole på han? Må du forholde deg til han for mer enn samarbeid rundt ungene? Denne fyren bør du definitivt ikke gå gjennom ild og vann for å reparere forholdet til. Han har ikke bare gått bak ryggen din, han har også lagt all skyld på deg. 

Anonymkode: 61e5f...383

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Må du stole på han? Må du forholde deg til han for mer enn samarbeid rundt ungene? Denne fyren bør du definitivt ikke gå gjennom ild og vann for å reparere forholdet til. Han har ikke bare gått bak ryggen din, han har også lagt all skyld på deg. 

Anonymkode: 61e5f...383

Jeg liker å stole på de som ser til mine barn ja. Dessverre kanskje 

hi

Anonymkode: 7edb4...620

[Anonym bruker]

Du må skille mellom økonomi og omsorg. 

Forholdet kan ikke repareres, og du kan aldri stole på han økonomisk. Men han kan ta godt vare på ungene når de er der for det. 

Ingen er bare god eller bare ond, mannen har helt sikkert gode sider selv om han også har negative. Verden er ikke sort hvit.. 

Så du må stole på at han er en ok pappa, men en god partner for deg er han ikke. 

Anonymkode: 05f43...d59

[Gjest Antarctica]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har blitt løyet for, ført bak lyset, sveket, forlatt, tildelt all skyld osv osv over flere år..., dvs sannheten har kommet for en dag nå og da viser det seg at et økonomisk utroskap har pågått i åresvis og hver gang jeg har følt noe er galt har mannen stått rett oppi ansiktet mitt og løyet uten at jeg har klart avsløre han. Det hele eskalerte i at han ble «helt gal», sa en masse sårende ting som at jeg var et skikkelig problem for han og han flytta så ut. Etterpå kom sannheten om økonomien. Nå har det gått noen uker og han vil hjem igjen 😵

Sitter det noen med egen erfaring på hvordan man kan komme seg igjennom noe slikt som dette? Jeg blir kvalm av hele fyrn, men jeg ser jo selvfølgelig en slags logikk i at man av hensyn til barna, alt man har hatt (eller trodd man har hatt) osv osv bør forsøke jobbe for en forsoning. I hvert fall forsoning nok til at vi kan sette barnas beste først og ha et godt foreldresamarbeide i hvert vårt hus. 

Men, hvordan i alle dager skal man klare stole på en slik igjen og vite han er ærlig?

Anonymkode: 7edb4...620

Spørsmålet er jo ikke hvordan du skal klare å mønstre ny tillit der det ikke er grunnlag for noen tillit. Spørsmålet er jo hvordan han reparerer det han har ødelagt og hva han gjør for å vise seg verdig eventuell ny tillit. Foreløpig gjør du nok best i å ikke stole på ham lengre enn du klarer å kaste ham...

[Anonym bruker]

Han kan jo være en god nok far selv om du ikke stoler på ham nok til å dele livet med ham.

Du skriver at han har vært borte noen uker og at han nå vil tilbake. Hva har han gjort disse ukene? Har han startet med å rydde opp og ta på seg det økonomiske rotet slik at du og barna ikke blir skadelidende av det? Har han startet i terapi for å gjøre noe med årsakene til hans løgner og økonomiske rot? Har han lagt frem en plan for deg om hvordan han kan rydde opp i eget økonomisk rot uten at det påvirker deg og barna for mye (f.eks.ved at han har skaffet seg en ekstrajobb for å betale tilbake raskere, har forhandlet med de han skylder penger, vært hos økonomisk rådgiver osv.)? Har han beklaget og gitt deg en uforbeholden unnskyldning? Har han vist at han forstår at det tillitsbruddet han har begått i årevis er noe som må jobbes med over lang tid for å ev. reparere? Har han forståelse for hva dette har gjort med deg? Har han bestilt time til dere til parterapi? Har han solgt egne, unødvendige eiendeler for å dekke gjeld? Har han satt opp en plan for hvordan han kan redusere eget forbruk til gjelden hans er dekket? Har han innrømmet at han med sin oppførsel har vist at han ikke har hatt respekt for deg disse årene? Har han en god nok forklaring på hvorfor han nå da ev. plutselig har begynt å respektere deg? Har han brukt disse ukene borte fra familien konstruktivt for å rydde opp i sitt eget økonomiske rot og skaffe seg hjelp?

Nei på et av disse spørsmålene, og du kan ikke stole på ham.

Denne mannen har i årevis hatt et mønster med å lyve til deg. Nå ble det ubehagelig for ham fordi han ble avslørt. Han har vært borte fra familien, han ser at den ga ham mange fordeler. Nå vil han tilbake. Han har kanskje gode intensjoner, men med det mønsteret han har kan du rett og slett ikke stole på ham. Skal du ta ham tilbake må du bl.a. ha 100 % kontroll over hele familiens økonomi, han må svarteliste seg selv fra å få kredittlån, han kan ikke ha kredittkort, du må gi ham lommepenger, har han spillproblemer må han svarteliste seg selv fra å kunne benytte slike spill osv. osv. Er du klar for å ta absolutt alt ansvar for hele familien i årevis fremover fordi du ikke kan stole på ham? Er både du og han villig til dette - i tillegg til at dere må i parterapi og han må gå i terapi for sin egen del?

Jeg hadde ikke stolt på ham nok til å ta ham tilbake. Ikke fordi det er umulig at han har lært og vil endre seg, men fordi sannsynligheten tilsier, med hans mønster om ansvarsfraskrivelse og løgner, at han vil falle tilbake igjen. Og for hver gang blir sviket større, for hver gang mister du noe av deg selv, for hver gang blir det urolig også for barna. Jeg tenker det er bedre at du skaper et trygt og stabilt liv for deg selv og barna - så kan han ev. være en god samværspappa, om han evner det.

Ikke la en mann få ødelegge deg mer.

Anonymkode: edb1a...020

[Anonym bruker]

At han er et økonomisk svin har ikke noe med omsorgen å gjøre. Utover det økonomiske må han også ha noen fine sider. Selvsagt er du såret og skuffet, det må du uansett legge til siden ovenfor ungene. Du kommer til å føle mye vondt i lang tid, han har uansett rett å se ungene sine. 

Anonymkode: 5f47d...dcb

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Pashla skrev:

Spørsmålet er jo ikke hvordan du skal klare å mønstre ny tillit der det ikke er grunnlag for noen tillit. Spørsmålet er jo hvordan han reparerer det han har ødelagt og hva han gjør for å vise seg verdig eventuell ny tillit. Foreløpig gjør du nok best i å ikke stole på ham lengre enn du klarer å kaste ham...

Fvk sier jeg må fortelle han hva jeg trenger for å kunne stole på han igjen og det vet jeg rett og slett ikke...

Å skille på økonomi og omsorgsevne finner jeg vanskelig da hans økonomi»styring» har forårsaka underforsikrede biler, mangel på service på en bil etc. Dessuten er man ingen god omsorgsperson om man roter lenge og mye nok med økonomien til at hus etc blir plombert. Tenk så traumatisk for barn  

hi

Anonymkode: 7edb4...620

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han kan jo være en god nok far selv om du ikke stoler på ham nok til å dele livet med ham.

Du skriver at han har vært borte noen uker og at han nå vil tilbake. Hva har han gjort disse ukene? Har han startet med å rydde opp og ta på seg det økonomiske rotet slik at du og barna ikke blir skadelidende av det? Har han startet i terapi for å gjøre noe med årsakene til hans løgner og økonomiske rot? Har han lagt frem en plan for deg om hvordan han kan rydde opp i eget økonomisk rot uten at det påvirker deg og barna for mye (f.eks.ved at han har skaffet seg en ekstrajobb for å betale tilbake raskere, har forhandlet med de han skylder penger, vært hos økonomisk rådgiver osv.)? Har han beklaget og gitt deg en uforbeholden unnskyldning? Har han vist at han forstår at det tillitsbruddet han har begått i årevis er noe som må jobbes med over lang tid for å ev. reparere? Har han forståelse for hva dette har gjort med deg? Har han bestilt time til dere til parterapi? Har han solgt egne, unødvendige eiendeler for å dekke gjeld? Har han satt opp en plan for hvordan han kan redusere eget forbruk til gjelden hans er dekket? Har han innrømmet at han med sin oppførsel har vist at han ikke har hatt respekt for deg disse årene? Har han en god nok forklaring på hvorfor han nå da ev. plutselig har begynt å respektere deg? Har han brukt disse ukene borte fra familien konstruktivt for å rydde opp i sitt eget økonomiske rot og skaffe seg hjelp?

Nei på et av disse spørsmålene, og du kan ikke stole på ham.

Denne mannen har i årevis hatt et mønster med å lyve til deg. Nå ble det ubehagelig for ham fordi han ble avslørt. Han har vært borte fra familien, han ser at den ga ham mange fordeler. Nå vil han tilbake. Han har kanskje gode intensjoner, men med det mønsteret han har kan du rett og slett ikke stole på ham. Skal du ta ham tilbake må du bl.a. ha 100 % kontroll over hele familiens økonomi, han må svarteliste seg selv fra å få kredittlån, han kan ikke ha kredittkort, du må gi ham lommepenger, har han spillproblemer må han svarteliste seg selv fra å kunne benytte slike spill osv. osv. Er du klar for å ta absolutt alt ansvar for hele familien i årevis fremover fordi du ikke kan stole på ham? Er både du og han villig til dette - i tillegg til at dere må i parterapi og han må gå i terapi for sin egen del?

Jeg hadde ikke stolt på ham nok til å ta ham tilbake. Ikke fordi det er umulig at han har lært og vil endre seg, men fordi sannsynligheten tilsier, med hans mønster om ansvarsfraskrivelse og løgner, at han vil falle tilbake igjen. Og for hver gang blir sviket større, for hver gang mister du noe av deg selv, for hver gang blir det urolig også for barna. Jeg tenker det er bedre at du skaper et trygt og stabilt liv for deg selv og barna - så kan han ev. være en god samværspappa, om han evner det.

Ikke la en mann få ødelegge deg mer.

Anonymkode: edb1a...020

Han har fått samler lånene i ett ryddigere lån i en bank med pantsettelse i foreldrenes hus. Han har startet terapi, vi går i parterapi. Jeg kan si ja til det meste. Fremtiden derimot må jeg si jeg ikke er trygg på! Han sier han gjør tiltak nå så dette ikke vil skje igjen, men jeg vet ikke jeg altså... Det  som er usjarmerende synes jeg er at holdningen er litt sånn :da har jeg gjort det jeg får gjort, resten er opp til deg.... Også litt sånn utålmodig og lei alle spørsmålene. Det innbyr ikke til tillit! 

Hi

Anonymkode: 7edb4...620

[Gjest Antarctica]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fvk sier jeg må fortelle han hva jeg trenger for å kunne stole på han igjen og det vet jeg rett og slett ikke...

Å skille på økonomi og omsorgsevne finner jeg vanskelig da hans økonomi»styring» har forårsaka underforsikrede biler, mangel på service på en bil etc. Dessuten er man ingen god omsorgsperson om man roter lenge og mye nok med økonomien til at hus etc blir plombert. Tenk så traumatisk for barn  

hi

Anonymkode: 7edb4...620

Nei, FVK kan ikke be deg trylle. Du skal da ikke begynne å dikte opp små tricks og kompensasjoner eksmannen din kan komme med for å ordne opp, nå når han har sabotert alt så grundig. Det står deg fritt å faktisk si sannheten, også hvis sannheten er "ikke ti ville hester kan få meg til å stole på en så tvers igjennom upålitelig løgner som ham igjen". Det finnes faktisk ting som ikke lar seg reparere, og du kan si til FVK at du er villig til å svelge kameler for å samarbeide, men at du aldri kan bes om å stole på noe som helst fra ham igjen, ikke engang basale ting.

[Gjest Antarctica]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har fått samler lånene i ett ryddigere lån i en bank med pantsettelse i foreldrenes hus. Han har startet terapi, vi går i parterapi. Jeg kan si ja til det meste. Fremtiden derimot må jeg si jeg ikke er trygg på! Han sier han gjør tiltak nå så dette ikke vil skje igjen, men jeg vet ikke jeg altså... Det  som er usjarmerende synes jeg er at holdningen er litt sånn :da har jeg gjort det jeg får gjort, resten er opp til deg.... Også litt sånn utålmodig og lei alle spørsmålene. Det innbyr ikke til tillit! 

Hi

Anonymkode: 7edb4...620

Nei, ikke la deg dupere av den tonen der. Jeg syns du skal svare "Tror du 20 år med løgner er blitt borte etter 4 uker med rydding? Ville du ha trodd på det hvis det var du som var i mine sko? Du må kanskje ta inn over deg at du aldri, aldri igjen får noen tillit her, og det er du selv som har ordnet det slik, det skyldes IKKE meg!" 

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har fått samler lånene i ett ryddigere lån i en bank med pantsettelse i foreldrenes hus. Han har startet terapi, vi går i parterapi. Jeg kan si ja til det meste. Fremtiden derimot må jeg si jeg ikke er trygg på! Han sier han gjør tiltak nå så dette ikke vil skje igjen, men jeg vet ikke jeg altså... Det  som er usjarmerende synes jeg er at holdningen er litt sånn :da har jeg gjort det jeg får gjort, resten er opp til deg.... Også litt sånn utålmodig og lei alle spørsmålene. Det innbyr ikke til tillit! 

Hi

Anonymkode: 7edb4...620

Selv om du kan svare ja på det meste så betyr ikke det at du likevel må være villig til å fortsette forholdet. Det å svare ja på de tingene jeg nevnte, det er bare det som må være på plass for i det hele tatt å vurdere om du ønsker å gi forholdet en ny sjanse til eller ikke. Selv om han hadde gjort "alt" rett, så betyr jo ikke det nødvendigvis at forholdet kan reddes. Men kanskje det betyr at han kan være en god samværspappa.

Den holdningen hans gjør at jeg ikke hadde gitt ham en ny sjanse. Les det Pashla skriver om akkurat det. Med den holdningen han viser nå, at han liksom har gjort sitt og så er det opp til deg, det viser egentlig veldig tydelig at han ikke fullt ut har forstått så mye.

Det er flott at han har tatt tak i ting og begynt å rydde opp. Men bare det at han har fått foreldrene til å pantsette sitt hus, det sier meg at han får andre til å rydde for seg. Hvis han gjør en glipp økonomisk fremover, da risikerer foreldrene å miste hjemmet sitt, og ev. søsken han måtte ha vil tape arv. Jeg vil anta at svært mange av de som er så drevne løgnere og så lett bedrar de rundt seg, de faller ofte tilbake til gamle synder - fordi de tar for lett på ting og fordi de mer eller mindre får andre til å ta ansvar for deres egne handlinger. Han har gjort litt nå - nå mener han at han har gjort nok, overlater resten til deg. Han har fått foreldrene til å ta en stor risiko, da mener han at han har gjort sitt. Jeg ville ikke stolt på ham når han har satt foreldrenes hjem i fare også. For selvfølgelig har han de beste intensjonene, men én glipp, så risikerer foreldrene å få store utgifter og i verste fall miste hjemmet sitt.

Jeg hadde ikke gitt denne mannen en ny sjanse. Men om du gjør det, da må du få ham (og fvk...) til å forstå det Pashla skrev. Han vil ikke være ferdig med sin "jobb" for å bygge opp igjen tilliten før han har betalt ned all gjelden sin og har vist at han er til å stole på, og at han etter at gjelden er nedbetalt fremdeles er til å stole på.

Anonymkode: edb1a...020

[Gjest Antarctica]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han vil ikke være ferdig med sin "jobb" for å bygge opp igjen tilliten før han har betalt ned all gjelden sin og har vist at han er til å stole på, og at han etter at gjelden er nedbetalt fremdeles er til å stole på.

Anonymkode: edb1a...020

Og ikke minst: menneskets hang til å bygge sine konklusjoner på erfaring... tyve år med å bli ført bak lyset, vel, da trengs det kanskje bortimot tyve år med en helt endret atferd, for at hun skal kjenne at det er greit å tro ham på at han ikke lyver eller holder unna noe mer. Han må selv bygge stein på stein, det nytter jo ikke å rydde litt overflatisk i noen uker og si "se, nå er jeg blitt en annen". Han er jo ikke det!

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Pashla skrev:

Og ikke minst: menneskets hang til å bygge sine konklusjoner på erfaring... tyve år med å bli ført bak lyset, vel, da trengs det kanskje bortimot tyve år med en helt endret atferd, for at hun skal kjenne at det er greit å tro ham på at han ikke lyver eller holder unna noe mer. Han må selv bygge stein på stein, det nytter jo ikke å rydde litt overflatisk i noen uker og si "se, nå er jeg blitt en annen". Han er jo ikke det!

Jeg er helt enig, det har gått altfor kort tid, trolig vil det ta mange år før en ev. tillit er tilbake. Kanskje blir den aldri 100 % igjen heller, selv om han gjør alt riktig.

Det at han nå har den holdningen han har gjør at jeg ikke tror hun kan stole på ham fremover. Jeg hadde i hvert fall ikke vært villig til å ta sjansen. Men skal hun gi ham en sjanse, da må han først innse at han har en veldig lang vei å gå, og være villig til å gå den. Jeg mener at også pantsettingen av foreldrenes hus viser at han tar for lett på ting, han setter andre i en altfor høy risiko.

 

Anonymkode: edb1a...020

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig, det har gått altfor kort tid, trolig vil det ta mange år før en ev. tillit er tilbake. Kanskje blir den aldri 100 % igjen heller, selv om han gjør alt riktig.

Det at han nå har den holdningen han har gjør at jeg ikke tror hun kan stole på ham fremover. Jeg hadde i hvert fall ikke vært villig til å ta sjansen. Men skal hun gi ham en sjanse, da må han først innse at han har en veldig lang vei å gå, og være villig til å gå den. Jeg mener at også pantsettingen av foreldrenes hus viser at han tar for lett på ting, han setter andre i en altfor høy risiko.

 

Anonymkode: edb1a...020

Ja, og ikke minst den der litt nonchalante holdningen med at "nå har jeg jo gjort alt som skal gjøres, nå er det opp til deg". Den viser jo at han faktisk ikke skjønner hva det vil si å være pålitelig og hva det gjør med andre når de utsettes for svik; at det preger dem i lang tid. Høres ut som han har litt mangelfullt utviklede sjelsevner. Hvis man ikke ser sin egen rolle i et samspill med andre, og ikke ser andres følelser i relasjon til egne handlinger - da er det kanskje like greit at han har minst mulig med f eks barn å gjøre. De trenger forutsigbarhet, og omsorgspersoner som kan "lese" dem og hensynta deres følelser. Ikke egoister som har huet godt inn i egen navle.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Pashla skrev:

Ja, og ikke minst den der litt nonchalante holdningen med at "nå har jeg jo gjort alt som skal gjøres, nå er det opp til deg". Den viser jo at han faktisk ikke skjønner hva det vil si å være pålitelig og hva det gjør med andre når de utsettes for svik; at det preger dem i lang tid. Høres ut som han har litt mangelfullt utviklede sjelsevner. Hvis man ikke ser sin egen rolle i et samspill med andre, og ikke ser andres følelser i relasjon til egne handlinger - da er det kanskje like greit at han har minst mulig med f eks barn å gjøre. De trenger forutsigbarhet, og omsorgspersoner som kan "lese" dem og hensynta deres følelser. Ikke egoister som har huet godt inn i egen navle.

Og han har ikke egentlig tatt særlig ansvar, han har overlatt ansvaret til foreldrene sine, noe som understreker det at han trolig ikke ser rekkevidden av det han gjør med dem heller, de bekymringene han utsetter dem for.

Jeg er egentlig enig med deg i det du skriver om hvor mye han ev. har med barna å gjøre, men jeg tenker at det er en sjanse for at han kanskje kan fungere godt nok (alt er relativt) som samværspappa, f.eks. Men igjen så må jo det reguleres slik at ungene har sikkerhet og forutsigbarhet og ikke blir brikker i fars manipulerende spill.

Jeg tror det er enda viktigere at Hi sørger for en trygg og sikker base for seg selv og barna, siden far synes å ikke ha de evnene han trenger. Jo tryggere og mer forutsigbar Hi greier å gjøre sitt og barnas hjem, jo bedre er det for barna. Og den tryggheten og forutsigbarheten kan hun ikke gi om hun fortsetter å bo med ham, tror jeg.

Anonymkode: edb1a...020

[Anonym bruker]

Jeg er enig med dere i veldig mye. Jeg sikrer nå verdier jeg ønsker over på meg, uten arverett til han, så vårt hjem og endel andre «småting» får han ikke tak i mer. Men, jeg skulle gjerne hørt med noen som har gått denne veien og der det har lykkes/mislykkes. Faktiske erfaringer  

Anonymkode: 7edb4...620

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med dere i veldig mye. Jeg sikrer nå verdier jeg ønsker over på meg, uten arverett til han, så vårt hjem og endel andre «småting» får han ikke tak i mer. Men, jeg skulle gjerne hørt med noen som har gått denne veien og der det har lykkes/mislykkes. Faktiske erfaringer  

Anonymkode: 7edb4...620

Det var hi

Anonymkode: 7edb4...620

[Toneelise]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med dere i veldig mye. Jeg sikrer nå verdier jeg ønsker over på meg, uten arverett til han, så vårt hjem og endel andre «småting» får han ikke tak i mer. Men, jeg skulle gjerne hørt med noen som har gått denne veien og der det har lykkes/mislykkes. Faktiske erfaringer  

Anonymkode: 7edb4...620

Dessverre har jeg vært akkurat der du er. Ikke like ille men nesten. Han lovet at han skulle ta tak i økonomien, rydde opp og lage planer for tilbakebetaling. Det gikk bra i litt under ett år så var det tilbake til slik det var tidligere. Jeg hadde aldri gått inn i ett forhold igjen hvis jeg  hadde ant at han igjen skulle rote det til. Så dessverre HI jeg tror aldri du kan stole på denne mannen igjen. Han har jo egentlig bare flyttet problemet over på foreldrene han har jo ikke løst noe. Kom deg vekk mens du har sjansen. Dette ender aldri bra.

[Anonym bruker]

Hva mener han med hjem igjen? Til huset sitt og barna eller deg og barna?

Jeg ville ikke latt han flytte tilbake. Om det kan repareres må det bli hver for dere. Altså at dere bør hver for dere og går til samtaler på familievernkontoret. Er det liv laga så har dere begge tålmodighet. Om ikke så kan dere kanskje få ut alt grums og bygge opp et foreldresamarbeid. Og få hjelp til å sette opp avtaler og samvær osv. 

Min erfaring er at dette ikke er Liv laga. 

Du må spørre deg selv om du ville godtatt å leve sånn om du visste dette for noen år siden? Og før dere fikk barn. Vil du klare å tilgi løgn og bedrag? Verst av alt. Klarer du å komme over og tilgi sviket? Hvis ikke må du jobbe ned å komme videre å jobbe for et godt samarbeid. 

Jeg ville prøve på et forhold, og fikk ikke mulighet, siden han valgte en annen, men jeg ser nå etter noen år at jeg vil ikke være med en som ikke satt meg og barna først. Og en jeg ikke kunne stole på. Ser nå at eksen aldri vil kunne forandre seg. Så jeg er nå glad for at jeg ikke måtte gå igjennom å prøve og feile.

Anonymkode: 25b3f...b52