Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #1 Skrevet 2. april 2019 Min kusine har et fosterbarn, kom til hennes familie som baby for å vokse opp der. Barnet har ikke ruskader eller noe slikt men er likevel svært preget av sin start i livet og krever enormt mye. Hun kan ikke jobbe for må frikjøpes for å være til stede for barnet som nå er skolejente. Blir de virkelig så skadet av noen måneder hos suboptimale foreldre? Barnet har ikke vært utsatt for vold eller noen slags overgrep, men har ressurssvake foreldre i utgangspunktet. Alt dreier seg om å tilrettelegge for denne jenta, skolen må kjøre regime osv. Innerst inne tenker jeg de kanskje gjør henne en bjørnetjeneste men det er så klart i samråd med de rette instansene. Men hvem vet? Anonymkode: 00f50...8a4
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #2 Skrevet 2. april 2019 Hvorfor tror du at du vet bedre enn den gruppen fagpersoner som følger jenta i hverdagen? Det kan bli langvarig skade hos så små om de har vært virkelig elendige foreldre. I tillegg er det jo andre ting som du kanskje ikke vet om. Kanskje har barnet varige skader etter svangerskapet, kanskje foreldrene har hatt et elendig kosthold og vært rusmisbrukere, kanskje er hun alkoholskadet fra svangerskap. Kort sagt, det kan være mye du ikke vet og forstår. Det er nok ikke uten grunn at hun trenger såpass stor oppfølging som hun gjør. Ingen er interessert i å gi for mye tilrettelegging, det er dyrt, så hun trenger nok den hjelpen hun får. Husk også på at det kan være din kusine har taushetsplikt på en del ting om fosterbarnet, så det kan være mye du ikke vet, selv om du tror du vet det meste. Og spørsmålet i overskriften - det varierer hvor skadet barna er av omsorgssvikten, det varierer hvor mange andre fysiske eller psykiske helseproblemer de har, varighet på omsorgssvikt og alder når det skjedde spiller også inn. Du kan aldri generalisere slik du gjør! Anonymkode: 6f68f...2fc
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #3 Skrevet 2. april 2019 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Min kusine har et fosterbarn, kom til hennes familie som baby for å vokse opp der. Barnet har ikke ruskader eller noe slikt men er likevel svært preget av sin start i livet og krever enormt mye. Hun kan ikke jobbe for må frikjøpes for å være til stede for barnet som nå er skolejente. Blir de virkelig så skadet av noen måneder hos suboptimale foreldre? Barnet har ikke vært utsatt for vold eller noen slags overgrep, men har ressurssvake foreldre i utgangspunktet. Alt dreier seg om å tilrettelegge for denne jenta, skolen må kjøre regime osv. Innerst inne tenker jeg de kanskje gjør henne en bjørnetjeneste men det er så klart i samråd med de rette instansene. Men hvem vet? Anonymkode: 00f50...8a4 Hva vet vel du om hennes historie? Om hun ikke har russkader, så kan hun ha blitt forsømt i sin mest formative periode, og ha blitt sosialt og psykisk understimulert. Det er fatalt hvis dette skjer i det første leveåret. Du låter overflatisk og nesten litt misunnelig. Anonymkode: f237c...ffb
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #4 Skrevet 2. april 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Husk også på at det kan være din kusine har taushetsplikt på en del ting om fosterbarnet, så det kan være mye du ikke vet, selv om du tror du vet det meste. Fosterforeldre har vel egentlig taushetsplikt omkring det meste som gjelder barnet, ja. Så fosterdatteren kan være enormt mye mer skadet enn det de voksne forteller utad. Anonymkode: f237c...ffb
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #5 Skrevet 2. april 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hva vet vel du om hennes historie? Om hun ikke har russkader, så kan hun ha blitt forsømt i sin mest formative periode, og ha blitt sosialt og psykisk understimulert. Det er fatalt hvis dette skjer i det første leveåret. Du låter overflatisk og nesten litt misunnelig. Anonymkode: f237c...ffb Og der kommer samtidens mantra! Misunnelig? På en familie som har tatt til seg et barn som er så skadet at det trenger så mye hjelp? Er du seriøs? Anonymkode: a1243...226
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #6 Skrevet 2. april 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og der kommer samtidens mantra! Misunnelig? På en familie som har tatt til seg et barn som er så skadet at det trenger så mye hjelp? Er du seriøs? Anonymkode: a1243...226 Ikke jeg som skrev det med misunnelig, men jeg har faktisk hørt to si at de er misunnelig på fosterforeldre som er frikjøpt fra jobb "for bare å gå hjemme og få betalt for det". Ja, der har det uten tvil vært misunnelse inne i bildet. De tror at det nærmest er betalt ferie med et eget friskt barn. Slike kommentarer kommer bare fra de uten kunnskap om hva det faktisk dreier seg om. Så kommentaren til anonym ffb trenger ikke være så gal. Hva som gjelder HI, det vet jeg ikke, men tenker at de fleste bør i dag vite at et sånt opplegg med mye og dyr oppfølging som dette barnet hun forteller om har, ikke blir satt igang uten at det virkelig er behov for det. Anonymkode: 6f68f...2fc
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #7 Skrevet 2. april 2019 Hvis hun ikke har fått en god tilknytning til foreldrene så kan det gi store skader desverre, selv om hun ikke var med de så lenge, den første tiden er den som legge starten for resten av livet. Anonymkode: fcbfa...16d
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #8 Skrevet 2. april 2019 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og der kommer samtidens mantra! Misunnelig? På en familie som har tatt til seg et barn som er så skadet at det trenger så mye hjelp? Er du seriøs? Anonymkode: a1243...226 Ja, det er jeg. HI låter som om hun syns dette bare er pinglete greier og at fosterbarnet skjemmes bort av skole og andre. Det låter som om hun ikke unner barnet denne omsorgen. Å ikke unne = å misunne. Anonymkode: f237c...ffb
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #9 Skrevet 2. april 2019 Det er ikke spesielt vanlig at det fremdeles er behov for frikjøp hos skolebarn plassert som spedbarn uten russkader. Så ja, dette barnet har åpenbart store behov. Frikjøp er absolutt Ikke noe som kastes etter fosterforeldre. Fosterbarn er ellers like forskjellige som andre barn, men naturlig nok med større sannsynlighet for ulike utfordringer på bakgrunn av en vanskelig start. "Hvem vet"? Altså - de instansene som kjenner barnet vet. Fremmede på et nettforum vet ikke. Anonymkode: eefcc...a68
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #10 Skrevet 2. april 2019 Vi er alle produkt av arv og miljø. Hvor mye som er miljø og hvor mye som er gener vet man jo ikke. Om dette barnet har foreldre som sliter, kan deler av utfordringene komme fra genene. I tillegg så kan genene gjør et barn mer sårbart enn et annet. De kan oppleve det samme, men bli veldig forskjellig preget av det. Anonymkode: 53a6f...cb0
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #11 Skrevet 2. april 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Min kusine har et fosterbarn, kom til hennes familie som baby for å vokse opp der. Barnet har ikke ruskader eller noe slikt men er likevel svært preget av sin start i livet og krever enormt mye. Hun kan ikke jobbe for må frikjøpes for å være til stede for barnet som nå er skolejente. Blir de virkelig så skadet av noen måneder hos suboptimale foreldre? Barnet har ikke vært utsatt for vold eller noen slags overgrep, men har ressurssvake foreldre i utgangspunktet. Alt dreier seg om å tilrettelegge for denne jenta, skolen må kjøre regime osv. Innerst inne tenker jeg de kanskje gjør henne en bjørnetjeneste men det er så klart i samråd med de rette instansene. Men hvem vet? Anonymkode: 00f50...8a4 Nei. Det du beskriver må nok f.eks. skyldes at du tar feil når det gjelder ruseksponering eller misbruk, eller en medfødt diagnose/lidelse hos barnet. Anonymkode: 5c575...806
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #12 Skrevet 2. april 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei. Det du beskriver må nok f.eks. skyldes at du tar feil når det gjelder ruseksponering eller misbruk, eller en medfødt diagnose/lidelse hos barnet. Anonymkode: 5c575...806 Nei, de skadene kan og komme av neglekt og ikke bli møtt på de behovene for kontakt man trenger Anonymkode: fcbfa...16d
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #13 Skrevet 3. april 2019 Jeg jobber med foreldre som har barn som strever på ulike måter. Disse foreldrene beskriver ofte at omgivelsene, på subtile og mindre subtile måter, gir tegn på at foreldrene er for snille, for ettergivende. Eller at de gjør barnet en bjørnetjeneste. Det er en ekstra belastning for dem, manglende støtte fra nettverket. Så kanskje du skal gå i deg selv. Anonymkode: 6fbc6...0a6
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #14 Skrevet 3. april 2019 Kanskje det også kan være endel arv? Jeg tror i hvertfall ikke folk rundt trenger å tenke at oppfølgingen er unødvendig. Det er hardt nok for din kusine allerede. Jeg har et barn med autisme og jeg har også opplevd at familien min har syntes at jeg har dullet for mye med barnet mitt etc. Nå er han tenåring og de kan se at arbeidet mitt har gitt frukter i form av en veldig reflektert og fornuftig ung mann. Så NÅ kommer godordene om meg som forelder. Vel, jeg kunne trengt støtte da det stormet som verst og folk nær meg syntes all oppfølging etc var feil og overdrivelse. Ja, en bjørnetjeneste. Anonymkode: a90c7...b42
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #15 Skrevet 3. april 2019 Noen barn får jo også store problemer selv om de vokser opp med "perfekte" foreldre. Det kan være bare uflaks. Anonymkode: a37b3...8c5
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #16 Skrevet 3. april 2019 Det er mange ting som spiller inn selv om ungen ble plassert i fosterhjem tidlig. Kanskje er hun mer disponert for psykisk sykdom, kanskje møter hun foreldrene sine et par ganger i året og blir "ødelagt" av det, kanskje var det mer rus o.l. inne i bildet i svangerskapet enn du vet om, eller kanskje hadde dette barnet slitt uansett og litt ekstra fordi det er i fosterhjem. Uansett er barnet heldig som allerede er innunder barnevernet og får all den hjelpen det trenger uten at noen må sloss for det. Anonymkode: b85d0...079
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #17 Skrevet 3. april 2019 Jeg er ikke misunnelig på kusinen min, og klart det er viktig å sette inn ressurser nå, så kan kanskje det bli mindre bruk for dette når barnet blir større(voksent) Men jeg setter litt spørsmål ved at hele familiens liv legges opp rundt fosterbarnet og at det styrer så mye av livet rundt dem. Det får meg til å lure litt på om det kanskje er ting i hjemmet som gjør det ekstra trøblete. Det blir litt sånn "dyrking" av problemer. Kollegaen min har adoptert et barn fra et asiatisk land og er i jobb etter et år hjemme med det, barnet var da tre år når det kom hit. Klart det kan jo være at dette barnet hadde bodd på et supert barnehjem før det kom til Norge og sånn sett har fått en mye bedre start i livet. Takk for alle ordentlige svar. HI. Anonymkode: 00f50...8a4
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #18 Skrevet 3. april 2019 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for alle ordentlige svar. HI. Anonymkode: 00f50...8a4 De var uansett bortkastet. Du tar dem jo ikke til deg, men fortsetter å harpe på det samme. Håper du blir omgitt av mer forståelsesfulle folk når du selv får problemer med et barn. Anonymkode: f237c...ffb
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #19 Skrevet 3. april 2019 Når barn blir fosterbarn så er det en grunn til det, og grunnen er ikke at den norske stat trenger å stjele noen barn for å gi dem til trengende foreldre, selv om noen tror det. (Jeg mener ikke at du tror det, bare for at det er sagt). Det er fordi de har en bakgrunn som ikke er som den bør være, eller fordi de har en medfødt diagnose som foreldrene ikke klarer å håndtere. Ofte en kombinasjon av flere ting. Noen av disse barna er mye mer skadet enn "folk flest" vet, og tilknytnings-/relasjonsproblemer, kan sette store spor selv om vi bare snakker om en kort periode. I tillegg finnes det ting som mishandling, bruk av ulike stoffer, gener, medfødte eller påføre diagnoser etc etc som også kan følge ungen i deler eller hele livet. Spiller forresten ingen rolle. Det der med "dyrking", "dilling", "ikke rart blir sånn - h*n alltid får gjøre som h*n vil og mer til er en ganske vanlig oppfatning hos folk som ikke vet hva de snakker om. Det kan sikkert skje at en eller annen får mer enn h*n trenger, men det er i alle fall ytterst sjelden. Så sjelden at lekfolk bør være for gode til å spekulere i det. Det er mange adoptivbarn som sliter også, fra begynnelsen eller etterhvert som de vokser opp, forresten. Anonymkode: a303d...597
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #20 Skrevet 3. april 2019 Og forresten JA - hele livet blir ofte lagt opp rundt fosterbarnet. Det er ikke få nye fosterforeldre som får en sjokkartet opplevelse når de oppdager hva det virkelig kan si å være fosterforeldre. Det er beinhard jobb, i veldig mange tilfeller. Både for fosterforeldre og for barnehage/skole og andre som er eller jobber rundt barnet. Anonymkode: a303d...597
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #21 Skrevet 3. april 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Når barn blir fosterbarn så er det en grunn til det, og grunnen er ikke at den norske stat trenger å stjele noen barn for å gi dem til trengende foreldre, selv om noen tror det. (Jeg mener ikke at du tror det, bare for at det er sagt). Det er fordi de har en bakgrunn som ikke er som den bør være, eller fordi de har en medfødt diagnose som foreldrene ikke klarer å håndtere. Ofte en kombinasjon av flere ting. Noen av disse barna er mye mer skadet enn "folk flest" vet, og tilknytnings-/relasjonsproblemer, kan sette store spor selv om vi bare snakker om en kort periode. I tillegg finnes det ting som mishandling, bruk av ulike stoffer, gener, medfødte eller påføre diagnoser etc etc som også kan følge ungen i deler eller hele livet. Spiller forresten ingen rolle. Det der med "dyrking", "dilling", "ikke rart blir sånn - h*n alltid får gjøre som h*n vil og mer til er en ganske vanlig oppfatning hos folk som ikke vet hva de snakker om. Det kan sikkert skje at en eller annen får mer enn h*n trenger, men det er i alle fall ytterst sjelden. Så sjelden at lekfolk bør være for gode til å spekulere i det. Det er mange adoptivbarn som sliter også, fra begynnelsen eller etterhvert som de vokser opp, forresten. Anonymkode: a303d...597 Jeg forstår veldig godt at datteren er plassert i fosterhjem av gode grunner og at det er både arv og barnet miljø de første månedene som har bidratt. Takk for svar. Anonymkode: 00f50...8a4
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #22 Skrevet 3. april 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg forstår veldig godt at datteren er plassert i fosterhjem av gode grunner og at det er både arv og barnet miljø de første månedene som har bidratt. Takk for svar. Anonymkode: 00f50...8a4 Ja, men du forstår tydeligvis ikke at samme grunn kan føre til at barnet trenger et stort støtteapparat rundt seg ettersom du stiller spørsmål ved det og antyder at barnet får for mye. Anonymkode: a303d...597
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #23 Skrevet 3. april 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg er ikke misunnelig på kusinen min, og klart det er viktig å sette inn ressurser nå, så kan kanskje det bli mindre bruk for dette når barnet blir større(voksent) Men jeg setter litt spørsmål ved at hele familiens liv legges opp rundt fosterbarnet og at det styrer så mye av livet rundt dem. Det får meg til å lure litt på om det kanskje er ting i hjemmet som gjør det ekstra trøblete. Det blir litt sånn "dyrking" av problemer. Kollegaen min har adoptert et barn fra et asiatisk land og er i jobb etter et år hjemme med det, barnet var da tre år når det kom hit. Klart det kan jo være at dette barnet hadde bodd på et supert barnehjem før det kom til Norge og sånn sett har fått en mye bedre start i livet. Takk for alle ordentlige svar. HI. Anonymkode: 00f50...8a4 Legger ikke du opp livet ditt etter dine barns behov? Det gjør stort sett alle foreldre. Og de foreldre som har barn med spesielle behov må tilrettelegge mer. Det siste de trenger er at de bli mistenkeliggjort for å gjøre feil eller ha feil fokus fra utenforstående som ikke har noen ide om hvordan det er å leve med et hjelpetrengende barn. Anonymkode: 64e52...cfc
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #24 Skrevet 3. april 2019 Reaktiv tilknytingsforstyrrelse tenker jeg. Utrolig mye skade kan skje de første månedene av et barns liv. Anonymkode: d9d0d...bf2
Anonym bruker Skrevet 3. april 2019 #25 Skrevet 3. april 2019 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er ikke misunnelig på kusinen min, og klart det er viktig å sette inn ressurser nå, så kan kanskje det bli mindre bruk for dette når barnet blir større(voksent) Men jeg setter litt spørsmål ved at hele familiens liv legges opp rundt fosterbarnet og at det styrer så mye av livet rundt dem. Det får meg til å lure litt på om det kanskje er ting i hjemmet som gjør det ekstra trøblete. Det blir litt sånn "dyrking" av problemer. Kollegaen min har adoptert et barn fra et asiatisk land og er i jobb etter et år hjemme med det, barnet var da tre år når det kom hit. Klart det kan jo være at dette barnet hadde bodd på et supert barnehjem før det kom til Norge og sånn sett har fått en mye bedre start i livet. Takk for alle ordentlige svar. HI. Anonymkode: 00f50...8a4 Hva mener du med at de dyrker problemene, hva tenker du på konkret da? På hvilken måte styrer det resten av livet rundt dem? Anonymkode: fcbfa...16d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå