Hvor mye elsker du jobben din?

[Anonym bruker]

Jeg har havnet i en situasjon med arbeid som gjør at jeg må begynne å tenke på om jeg må begynne å søke jobber jeg i utgangspunktet ikke vil ha, eller om jeg skal ta sats og videutdanne eller spesialisere meg. Av yrke er jeg sosionom og jeg har jobbet i rusfeltet i ca. 5 år. Jeg utdannet meg etter å ha fått familie og to barn, nå er jeg 39. Jeg har ingen annen utdannelse eller påbygg.

Kort fortalt vil arbeidsplassen min forsvinne og den blir ikke erstattet med noe lignende i kommunen jeg bor i. Personlig er jeg klar på at det er rusfeltet jeg vil jobbe innenfor, selv om jeg på papir har kompetansen som kreves for enkelte stillinger i barnevernet (saksbehandler), omsorgsbolig og diverse. Men jeg har virkelig ikke lyst til å jobbe med noen av de feltene. Ingen vonde ord om psykisk utviklingshemmede men jeg tror helt ærlig ikke at jeg ville trivdes med slikt arbeid, og jeg ser på boliger som "for koselige". Jeg er vant med et tøft arbeidsliv med tunge rusmisbrukere som ofte kjemper for å overleve og det er når pasienter og brukere er dårligst at jeg er best som ressurs.

Jeg har fra jeg fikk vite at arbeidsplassen min vil avvikles innen et års tid, begynt å se på jobber. De fleste stillinger som utlyses for sosionomer og miljøterapeuter er i omsorgsboliger eller med saksbehandling i barnevernet (som ofte krever videreutdanning for familiearbeid o.l.). De få stillingene som utlyses i rusfeltet og noen ganger rus og psykiatri ber ofte om videreutdanning. Jeg har søkt på flere stillinger og kun vært på et intervju, der var vi 32 (!!) som var innkalt til "introduksjonsintervju" på under 20 minutter per person, og dette er en måned siden og jeg har ikke hørt mer. De andre søknadene har jeg ikke fått svar fra engang. Jeg begynner å bli litt desperat selv om det kan hende jeg står i jobb i et år til, det er usikkert når det vil avvikles helt.

Beklager at dette ble langt. Jeg er interessert i å høre hvor mye dere andre elsker jobben deres. Kanskje jeg har vært heldig som har fått jobbe i det harde miljøet jeg elsker i snart 5 år og kanskje jeg nå må finne meg i å "bare ha en jobb" til jeg blir pensjonert. Er det vanlig? Jeg vil så gjerne jobbe med det jeg brenner for men jeg er tydeligvis ikke like kvalifisert som andre som søker. Jeg kan ta videreutdanning på deltid men da må jeg kombinere det med tilkalling her og der, barn og familie. Det er ingen garanti at jeg får jobb med det, jeg blir 40 neste år. Likevel forestiller jeg meg at jeg stiller sterkere?

Skal jeg satse mens jeg fortsatt er halv-ung (hehe) og ta videreutdanning og stille sterkere, eller må jeg lande og innse at det er helt vanlig å ha en jobb som er grei nok men som man gjør mest fordi man får betalt for det?

Takknemlig for alle svar.

Anonymkode: 9f1cf...71f

[Anonym bruker]

Jeg elsker jobben min. Og jeg ville aldri bytte til noe innen samme genre, jeg liker ikke genren, jeg liker DENNE jobben. Hvis jeg var i din situasjon ville jeg nok heller tatt belastningen med videreutdanning for å få gjøre nettopp det jeg elsker. Det er forferdelig langt til pensjon!

Anonymkode: c154d...ad9

[Anonym bruker]

På en skala fra 1-10? 3 kanskje. Den er fryktelig stressende til tider, og helt død i andre perioder. Veldig rar jobb. 

Anonymkode: d18dc...b9f

[Anonym bruker]

Veldig veldig mye. Er musiker og underviser. Jobber så mye jeg kan og kan ikke tenke meg en annen jobb.

Anonymkode: 62928...844

[Anonym bruker]

Helt middels. 

Anonymkode: 3cd98...800

[Anonym bruker]

Jeg er litt i samme situasjon.

Jeg har jobbet mange år i mottak og nå de siste årene i flyktningtjenesten i kommunen.

Elsker hvert minutt! Det er hektisk, tøffe tak, fine øyeblikk og stor variasjon og frihet i arbeidsdagen. 

Nå skal det avvikles, og som kommunalt ansatt blir jeg satt i bolig for PU barn.

Sikkert spennende for noen, men jeg synes det er dørgende kjedelig. 

Har seks mnd igjen i nåværende jobb, men finner ingenting å søke på.

Følger denne tråden 😊

Anonymkode: faddb...728

[Anonym bruker]

Kast deg på den utdanningen og få den kompetansen som nå hindrer deg fra å få andre stillinger innen det du trives med. Du har altfor mange år igjen i yrkeslivet til å ikke gjøre det!

Når det er sagt, hvordan man trives på jobb er mye opp til en selv. Jeg er syk og står overfor uføretrygd. Jeg ser ikke på uføretrygd som en varig ordning, nødvendigvis, jeg ønsker meg tilbake i jobb! I utgangspunktet kan jeg gå tilbake til det jeg jobbet med tidligere hvis jeg blir bedre, men det er en del praktiske ting som gjør at det kan bli vanskelig. Før jeg tok de utdanningene som gjorde meg i stand til å jobbe som jeg gjorde har jeg forsøkt veldig ulike typer arbeid. Jeg har funnet ut at om jeg trives eller ei kommer helt an på meg selv. Eneste som er helt grunnleggende for meg er at jeg føler meg nyttig i jobben og at jeg ikke har for mye dødtid på jobb. Om jeg ikke føler jeg gjør en nyttig jobb (uansett bransje eller fagfelt) eller om det er for få oppgaver, da begynner jeg å kjede meg, det går utover trivsel og motivasjon. Men så lenge de to er på plass, da har jeg funnet ut at jeg kan trives med det meste. Det kommer helt an på min egen innstilling og hva jeg gjør det til.

Jeg har måttet gå mange runder med meg selv siden jeg har kommet i den situasjonen som jeg er kommet i. Jeg ønsker inderlig å komme tilbake i den typen jobb jeg hadde. Jeg var svært dyktig i den jobben og hadde en kombinasjon som ikke mange har, jeg hadde ikke én eneste morgen som jeg tenkte at jeg helst ville sluppet å gå på jobb, for jeg elsket å jobbe som jeg gjorde.

Poenget mitt er at jeg har kanskje ikke et valg, kanskje kan jeg aldri komme meg tilbake til det jeg elsker å gjøre. Jeg har bestemt meg for at om så så skal jeg ikke la det frata meg trivsel i andre ev. jobber, om jeg blir frisk nok til å jobbe noe. Kan jeg ikke gjøre det jeg elsker må jeg finne trivsel i noe annet. Uansett vil det å komme tilbake til jobb være en seier, så det vil uansett være en glede.

Da jeg tidligere hadde jobber som kanskje ikke var like stimulerende, ikke like interessante og som jeg ikke elsket, da valgte jeg likevel å ha en positiv holdning til jobben, men da fokuserte jeg enda mer på å gjøre positive ting på fritiden, ting som ga meg gode opplevelser. Da balanseres det bedre. I jobben før jeg ble syk elsket jeg jobben, da hadde jeg mindre behov for mye andre stimuli på fritiden (selv om jeg også da selvfølgelig forsøkte å gjøre hyggelige ting utenom).

Men du, du har et valg, Hi! Du elsker den jobben du har hatt, du er god på den. Der du er best er der mange andre ville gitt opp. Det er en evne du har, og når du har et valg ville det være synd for både deg selv og fremtidige brukere om du ikke skulle jobbe med det. Så selv om du kanskje må gjøre noe annet en periode mens du tar mer utdanning, så synes jeg du skal kaste deg på utdanningen. Planlegger dere dette som familie, og du planlegger å være effektiv i din studietid, da kan det likevel kombineres ganske bra med jobb og familie.

Utdanning, ingen tvil! Og mens du ev. jobber midlertidig i andre jobber, hold en positiv innstilling, for de jobbene er med til å bringe deg mot målet ditt. Så kanskje er det til og med bra for deg å ha en litt mindre krevende jobb, og at det gjør det lettere å studere. Lykke til!

Anonymkode: 9f6de...0a7

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kast deg på den utdanningen og få den kompetansen som nå hindrer deg fra å få andre stillinger innen det du trives med. Du har altfor mange år igjen i yrkeslivet til å ikke gjøre det!

Når det er sagt, hvordan man trives på jobb er mye opp til en selv. Jeg er syk og står overfor uføretrygd. Jeg ser ikke på uføretrygd som en varig ordning, nødvendigvis, jeg ønsker meg tilbake i jobb! I utgangspunktet kan jeg gå tilbake til det jeg jobbet med tidligere hvis jeg blir bedre, men det er en del praktiske ting som gjør at det kan bli vanskelig. Før jeg tok de utdanningene som gjorde meg i stand til å jobbe som jeg gjorde har jeg forsøkt veldig ulike typer arbeid. Jeg har funnet ut at om jeg trives eller ei kommer helt an på meg selv. Eneste som er helt grunnleggende for meg er at jeg føler meg nyttig i jobben og at jeg ikke har for mye dødtid på jobb. Om jeg ikke føler jeg gjør en nyttig jobb (uansett bransje eller fagfelt) eller om det er for få oppgaver, da begynner jeg å kjede meg, det går utover trivsel og motivasjon. Men så lenge de to er på plass, da har jeg funnet ut at jeg kan trives med det meste. Det kommer helt an på min egen innstilling og hva jeg gjør det til.

Jeg har måttet gå mange runder med meg selv siden jeg har kommet i den situasjonen som jeg er kommet i. Jeg ønsker inderlig å komme tilbake i den typen jobb jeg hadde. Jeg var svært dyktig i den jobben og hadde en kombinasjon som ikke mange har, jeg hadde ikke én eneste morgen som jeg tenkte at jeg helst ville sluppet å gå på jobb, for jeg elsket å jobbe som jeg gjorde.

Poenget mitt er at jeg har kanskje ikke et valg, kanskje kan jeg aldri komme meg tilbake til det jeg elsker å gjøre. Jeg har bestemt meg for at om så så skal jeg ikke la det frata meg trivsel i andre ev. jobber, om jeg blir frisk nok til å jobbe noe. Kan jeg ikke gjøre det jeg elsker må jeg finne trivsel i noe annet. Uansett vil det å komme tilbake til jobb være en seier, så det vil uansett være en glede.

Da jeg tidligere hadde jobber som kanskje ikke var like stimulerende, ikke like interessante og som jeg ikke elsket, da valgte jeg likevel å ha en positiv holdning til jobben, men da fokuserte jeg enda mer på å gjøre positive ting på fritiden, ting som ga meg gode opplevelser. Da balanseres det bedre. I jobben før jeg ble syk elsket jeg jobben, da hadde jeg mindre behov for mye andre stimuli på fritiden (selv om jeg også da selvfølgelig forsøkte å gjøre hyggelige ting utenom).

Men du, du har et valg, Hi! Du elsker den jobben du har hatt, du er god på den. Der du er best er der mange andre ville gitt opp. Det er en evne du har, og når du har et valg ville det være synd for både deg selv og fremtidige brukere om du ikke skulle jobbe med det. Så selv om du kanskje må gjøre noe annet en periode mens du tar mer utdanning, så synes jeg du skal kaste deg på utdanningen. Planlegger dere dette som familie, og du planlegger å være effektiv i din studietid, da kan det likevel kombineres ganske bra med jobb og familie.

Utdanning, ingen tvil! Og mens du ev. jobber midlertidig i andre jobber, hold en positiv innstilling, for de jobbene er med til å bringe deg mot målet ditt. Så kanskje er det til og med bra for deg å ha en litt mindre krevende jobb, og at det gjør det lettere å studere. Lykke til!

Anonymkode: 9f6de...0a7

Tusen, tusen takk for et fantastisk svar! Jeg håper oppriktig at du får kommet deg tilbake til det du elsker, du høres ut som en kjemperessurs. Du har en fantastisk innstilling uansett ❤️

Jeg vil helst satse på videreutdanning og "min retning" men er redd jeg er for spontan og svevende i livet, og at det med min alder er mest vanlig å bare jobbe for pengene. Jeg vil elske jobben min og jeg vil virkelig ikke søke faste jobber som føles feil, kun fordi jeg må ha pengene. Takk igjen!

Anonymkode: 9f1cf...71f

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt i samme situasjon.

Jeg har jobbet mange år i mottak og nå de siste årene i flyktningtjenesten i kommunen.

Elsker hvert minutt! Det er hektisk, tøffe tak, fine øyeblikk og stor variasjon og frihet i arbeidsdagen. 

Nå skal det avvikles, og som kommunalt ansatt blir jeg satt i bolig for PU barn.

Sikkert spennende for noen, men jeg synes det er dørgende kjedelig. 

Har seks mnd igjen i nåværende jobb, men finner ingenting å søke på.

Følger denne tråden 😊

Anonymkode: faddb...728

Er du også sosionom?

Anonymkode: 9f1cf...71f

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig veldig mye. Er musiker og underviser. Jobber så mye jeg kan og kan ikke tenke meg en annen jobb.

Anonymkode: 62928...844

Jobber du med undervisning eller spiller du? Trives du like godt med begge deler?

Anonymkode: 14660...638

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen, tusen takk for et fantastisk svar! Jeg håper oppriktig at du får kommet deg tilbake til det du elsker, du høres ut som en kjemperessurs. Du har en fantastisk innstilling uansett ❤️

Jeg vil helst satse på videreutdanning og "min retning" men er redd jeg er for spontan og svevende i livet, og at det med min alder er mest vanlig å bare jobbe for pengene. Jeg vil elske jobben min og jeg vil virkelig ikke søke faste jobber som føles feil, kun fordi jeg må ha pengene. Takk igjen!

Anonymkode: 9f1cf...71f

Spontan og svevende... det ble sagt om meg også. Men når jeg virkelig vil noe, da vil jeg det. Derfor hoppet jeg på en ny utdanning da jeg var 36 (3-årig), fordi jeg så at jeg bare ville ha den kombinasjonen med den utdanningen jeg hadde fra før. Jeg har minst tre venninner som har enten begynt å utdanne seg eller har hoppet på en helt ny utdanning etter de var 40 år. Den eldste var vel 43, tror jeg da hun begynte å utdanne seg, 3-årig utdannelse på full tid. Hun hadde ikke studert før, hadde jobbet mye, hadde veldig godt betalt jobb, men fant ut at hun ikke trivdes, og hoppet på utdannelse og trives nå.

Slik du ønsker å jobbe tror jeg ikke du har noe valg - du må ta den videreutdanningen Så lenge du vet at dette er noe du virkelig vil, da greier du også å gjennomføre!

Takk for lykkeønskningene, jeg ønsker meg virkelig tilbake!

Anonymkode: 9f6de...0a7

[Anonym bruker]

Liker ikke jobben min, fryktelig lei, lite givende... skal nå satse på utdannelse... kjør på 👍🏻

Anonymkode: 4e9d7...d24

[Anonym bruker]

Elsker jobben min, 110%! Sykepleier😍 

Anonymkode: 275c8...ccb

[Anonym bruker]

Elsker jobben min også. Selv om det er slitsomt! 

Intensivsykepleier💉

Anonymkode: 3f763...bed

[Anonym bruker]

På en skala fra 1 til 10 er jobben min en 10-er, jeg er frilansmusiker. 

Men det betyr at jeg ikke kan regne med å alltid ha 100% stilling da.

Anonymkode: 948e6...c1f

[Anonym bruker]

Elsker jobben min! Sliter med inkonsekvent sjef, men alt det andre veier opp. Jobber innen rus selv, og elsker det!! 

Anonymkode: 5f49f...992

[Anonym bruker]

Jeg elsker jobben min! Jobber som lærer.

Anonymkode: 6ed4b...e83

[Anonym bruker]

Kudos til deg, er sykepleier og jobber i rusomsorgen, men passer ikke for dette arbeidet tror jeg, må finne meg noe annet.

Anonymkode: 9ec9c...012

[Anonym bruker]

4. Vil gjerne prøve noe annet men jeg tør ikke søke noe særlig pga litt lav selvtillit. 

Anonymkode: 751d6...016

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jobber du med undervisning eller spiller du? Trives du like godt med begge deler?

Anonymkode: 14660...638

Begge deler. Må spille, det er kjernen, eller min hovedidentitet. Men synes utveksling med studenter er kjempespennende. Lærer masse selv av å undervise også. Føler jeg får brukt mange sider av meg selv på den måten. Driver du med musikk?

Anonymkode: 62928...844

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Begge deler. Må spille, det er kjernen, eller min hovedidentitet. Men synes utveksling med studenter er kjempespennende. Lærer masse selv av å undervise også. Føler jeg får brukt mange sider av meg selv på den måten. Driver du med musikk?

Anonymkode: 62928...844

Frilansmusiker. Underviser du på høgskolenivå?

Anonymkode: 14660...638

[Anonym bruker]

Er anestesispl. Veldig artig. Såklart mange dager med rutineoperasjoner og plankekjøring. Men innimellom er det mye action og høy puls. Har ikke angret en eneste dag👍🏻

Anonymkode: 29063...3bd

[Anonym bruker]

Jeg elsker jobben min så mye at jeg har sommerfugler i magen søndag kveld fordi jeg gleder meg til å ta fatt på ny uke.

Meningsfylte oppgaver, fantastisk sjef og kollegaer, fleksibilitet og autonomi, ansvar og nye utfordringer... jeg kunne rett og slett ikke hatt det bedre. 

Anonymkode: 1109b...cac

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er du også sosionom?

Anonymkode: 9f1cf...71f

Ja 😊

Anonymkode: faddb...728

[Anonym bruker]

akkurat nå 0 (dustesjef som bør pensjonere seg ASAP samt veldig intense frister)

til vanlig: klar 10er

 

Anonymkode: b7c41...bcd