mamma til adhd gutt<3 Skrevet 31. mars 2019 #1 Skrevet 31. mars 2019 Selv ser jeg på meg selv som en veldig positiv person. Hva med dere?
sug lut Skrevet 31. mars 2019 #2 Skrevet 31. mars 2019 Absolutt. Men nå kan du jo bare vente på alle som føler at deres oppgave på jorda er å gnåle i noen timer på at "det er HELT feil".
*Miss Marple* Skrevet 31. mars 2019 #3 Skrevet 31. mars 2019 Ja, jeg er det. Ser lyst på livet, stort sett, er positiv og hjelpsom mot andre og tenker oftest at glasset er halvfullt.
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #4 Skrevet 31. mars 2019 Ja, jeg ser på meg selv som en positiv og avslappet person. Anonymkode: 263c2...e86
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #5 Skrevet 31. mars 2019 Ja, det er jeg. Men jeg tenker ikke selv på det så mye i det daglige, jeg tenker mest på å få gjort det som skal gjøres. Og så sier folk til meg etterpå at jeg alltid er så glad, munter og inspirerende og at jeg er så positiv osv osv. Selv ser jeg på det som pragmatikk: hvis jeg ikke klarer å inspirere og glede dem som skal gjøre oppgavene jeg leder dem i, så blir det jo ikke gjort skikkelig. Anonymkode: ae03d...8cb
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #6 Skrevet 31. mars 2019 Jeg ser på meg selv som realist som kan helle mot pestimist i noen situasjoner... Men, styrken er å vite sine svakheter tenker nå jeg 🤣 Og klarer også å hente fram positivitet altså... Anonymkode: 7e3b4...cf4
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #7 Skrevet 31. mars 2019 Jeg er altfor positiv. Tenker at ting alltid løser seg! Alt kan fikses. Dessverre er mannen min rake motsetning, så det fører jo til endel diskusjoner... Anonymkode: 2ea1b...0ac
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #8 Skrevet 31. mars 2019 Jeg er veldig positiv av meg. Begynner nesten hver dag med å tenke over hva jeg er takknemlig for - barna mine er friske og har det bra, vi har mat på bordet og tak over hodet og råd til å ha det varmt om vinteren. Jeg føler at alle problem har en løsning, og at det meste uansett ordner seg. Om enn veien dit kan være kronglete. Anonymkode: 83eb7...109
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #9 Skrevet 31. mars 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg ser på meg selv som realist som kan helle mot pestimist i noen situasjoner... Men, styrken er å vite sine svakheter tenker nå jeg 🤣 Og klarer også å hente fram positivitet altså... Anonymkode: 7e3b4...cf4 Jeg var en veldig positiv person tidligere, men etter tiår med motgang så har jeg endret meg til å bli som du beskriver, tror jeg. Anonymkode: a8611...d39
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #10 Skrevet 31. mars 2019 Egentlig ikke. Jeg er positiv mot familie og venner, smiler alltid og sier hei i garderoben på skolen feks, har ingen problemer med selvtilliten og er veldig fornøyd med livet mitt. Men jeg synes det er så mange idioter rundt omkring at jeg klarer ikke å alltid være positiv. Blir fort oppgitt og er derfor ganske tydelig og noen ganger streng mot andre. Blir nok ikke oppfattet som en sprudlende og positiv person. Og det er helt greit. Anonymkode: b2635...5d8
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2019 #11 Skrevet 31. mars 2019 Jeg er alltid negativ så jeg kan bli positivt overrasket. Anonymkode: d1f06...84b
CherryC Skrevet 31. mars 2019 #12 Skrevet 31. mars 2019 Jeg var en positiv person. Er vel egentlig det innerst inne, men har myglet litt de siste årene. Brudd, flytting, full jobb og alene med to barn (ene er tenåring, lord have mercy), har gjort meg litt småsur. Men jobber med saken og merker jo selv at jeg har det mye bedre når jeg er optimist 😉
frk Nilsen Skrevet 31. mars 2019 #13 Skrevet 31. mars 2019 Er ganske positiv, prøver alltid å finne en løsning når det oppstår noe i stede for å grave meg ned i elendigheten.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2019 #15 Skrevet 1. april 2019 Ja, det er jeg. Til tross for påkjenninger og sorger de siste årene nok til å knekke hvem som helst. Jeg har en positiv grunnstemning, og jeg ser lyst og løsningsorientert på det meste. Anonymkode: c236d...c58
Anonym bruker Skrevet 1. april 2019 #16 Skrevet 1. april 2019 Jeg er litt begge deler. Har engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, så sier seg selv at mye negative og skremmende tanker dukker opp av og til. Må tenke meg om to ganger før jeg kan se det positive i ting. Er mye sliten også så ikke så enkelt. Men har livsglede og er ikke sur, og biter ikke nesa av folk med spydigheter. Blir mer stille og tenker negativt inni meg og så kommer det som regel noe positivt ut etter jeg har tenkt på det. Anonymkode: ebd53...7a0
MammantilNurket Skrevet 1. april 2019 #17 Skrevet 1. april 2019 Utad. Menneskene rundt med har lett for å beskrive meg som «positiv og sprudlende». Føler meg ikke veldig positiv, og opplever ofte at jeg er omringet av idioter. Jeg bekymrer meg for mikroplast, fagfornyelsen, Trump ... you name it. Noen ganger våkner jeg om morgenen og tenker: «Jeg gleder meg til denne dagen er over». Jeg blir imidlertid OFTE veldig positivt overrasket. Det tar seg liksom opp, og dagene blir bra.
Polly-Esther Skrevet 1. april 2019 #18 Skrevet 1. april 2019 Jeg er ikke så opptatt av å være positiv egentlig, men jeg er en grunnleggende glad og takknemlig person. Det har hjulpet meg gjennom tunge tider i livet. Også klarer jeg å tulle med det meste, inkludert meg selv. Men jeg synes det er viktig å kunne identifisere utfordringer og problemområder også. I blant føler jeg at folk som tenker at de skal være veldig positive, ikke makter å se/ta tak i det vanskelige. Og det er også nødvendig.
Anonym bruker Skrevet 2. april 2019 #19 Skrevet 2. april 2019 I mange situasjoner er jeg det, men det som kankje kjennetegner meg mer er en uvanlig stor evne til å identifisere mulige negative konsekvenser og problemer på forslag som dukker opp. Anonymkode: aee6f...7ee
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå