Hvordan slippe å bli sur hele tiden?

[Anonym bruker]

Jeg har skikkelig kort lunte når det gjelder samboeren. Det går på ørsmå bagateller, og jeg klarer å se at jeg er helt urimelig, men klarer likevel ikke alltid å ta meg sammen og blir sur. Hvordan kan jeg bli litt mer raus mot han? Jeg reagerer ikke på samme måten mot andre, det er kun han som får kjørt seg😬

Anonymkode: a6363...ada

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har skikkelig kort lunte når det gjelder samboeren. Det går på ørsmå bagateller, og jeg klarer å se at jeg er helt urimelig, men klarer likevel ikke alltid å ta meg sammen og blir sur. Hvordan kan jeg bli litt mer raus mot han? Jeg reagerer ikke på samme måten mot andre, det er kun han som får kjørt seg😬

Anonymkode: a6363...ada

Bli mer tilfredsstilt? Jeg blir skikkelig sur og får kort lunte om han ikke tilfredsstiller meg ordentlig ofte nok. 

Anonymkode: c74bd...412

[Anonym bruker]

Hei

jeg har det også sånn, og sambo blir sprø. Og lei seg. 

Jeg har lagt merke til at jeg ofte har veldig høye forventninger til hva han skal gjøre og si, og siden den dumme mannen ikke er tankeleser og enda til har egne behov, blir jeg skuffet. Så jeg prøver å skru ned egne forventninger, tenke at han kanskje har hatt en kjip dag og trenger meg, og i tillegg si fra når jeg vet hva jeg ønsker meg i stedet for å håpe at det skal skje av seg selv. Feks om jeg vil at han skal ha middagen klar når jeg kommer hjem er det fint å si fra. I tillegg blir han glad og trygg av å kunne gjøre meg glad. Dobbel bonus!

lykke til...

 

 

Anonymkode: 8a975...f08

[Anonym bruker]

Tenk om du mistet han i morgen og aldri fikk se han igjen p.g.a. død ved ulykke e.l. - Skjedde en nær venninenn og hun var så lei seg for alt stygt hun hadde sagt dagene før. Poenget mitt er at du vet aldri hva som skjer i morgen, så sett pris på han og vær blid og førnøyd og du får mest sannsynlig en fornøyd og blid mann tilbake. Nye øyeblikkene - ikke tenk på fortiden, ikke bekymre deg for fremtiden, lev for øyeblikket.

Anonymkode: c59ef...ee7

[Anonym bruker]

Jeg vet at ting kan skje, og det er kanskje det som er mest fortvilende. En annen ting er at jeg blir bitter. Bitter for at en bagatell har tatt så stor del av fredagskvelden at den er fullstendig bortkastet, og vi får den aldri igjen. Bitter for at en bagatell ødelegger nattesøvnen min, spesielt siden han ligger ved siden av og sover som en baby, og jeg kommer til å være utslitt neste dag. Så blir da altså den bagatellen til bitterhet på toppe av det hele, og så blir jeg sur på han fordi han har ødelagt hele kvelden/dagen/natta eller hva som nå måtte være aktuelt🙄 Og da må jeg liksom straffe han for det, for det er jo ikke rettferdig at det bare er meg som skal få kvelden/dagen/natta ødelagt!

 

Jeg blir så sliten av å ha det slik, og samvittigheten gnager. Og jeg blir nesten misunnelig på mennesker som klarer å være rause og overbærende, slik vil jeg også være!

Anonymkode: a6363...ada

[Havhesten2017]

Tell til ti og skjerp deg. Kjenn etter neste gang noen er sur eller kjefter på deg. det føles fælt! Det er ikke gøy at folk er misfornøyd med deg. Spar kampene. Snakk heller noen ganger overordnet om det du er misfornøyd med, heller enn noe som dere skal løse sammen. Kan du samle opp ting du er misfornøyd med og se på det i et større perspektiv? 

Hvis du elsker ham og ønsker et godt samliv er god kommunikasjon på det overordnede plan viktigere. prøv å se deg selv utenfra. Det verste som fins er par som kjefter på hverandre for den minste ting.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at ting kan skje, og det er kanskje det som er mest fortvilende. En annen ting er at jeg blir bitter. Bitter for at en bagatell har tatt så stor del av fredagskvelden at den er fullstendig bortkastet, og vi får den aldri igjen. Bitter for at en bagatell ødelegger nattesøvnen min, spesielt siden han ligger ved siden av og sover som en baby, og jeg kommer til å være utslitt neste dag. Så blir da altså den bagatellen til bitterhet på toppe av det hele, og så blir jeg sur på han fordi han har ødelagt hele kvelden/dagen/natta eller hva som nå måtte være aktuelt🙄 Og da må jeg liksom straffe han for det, for det er jo ikke rettferdig at det bare er meg som skal få kvelden/dagen/natta ødelagt!

 

Jeg blir så sliten av å ha det slik, og samvittigheten gnager. Og jeg blir nesten misunnelig på mennesker som klarer å være rause og overbærende, slik vil jeg også være!

Anonymkode: a6363...ada

Jeg har det akkurat på samme måte. Ingen trøst i det, men trodde det bare var meg som var sånn. Håper vi finner ut av en bedre måte å være på begge to 😊

Anonymkode: d35d2...7b9

[Anonym bruker]

🙋‍♀️ Meg og. 

Anonymkode: ee801...a25

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at ting kan skje, og det er kanskje det som er mest fortvilende. En annen ting er at jeg blir bitter. Bitter for at en bagatell har tatt så stor del av fredagskvelden at den er fullstendig bortkastet, og vi får den aldri igjen. Bitter for at en bagatell ødelegger nattesøvnen min, spesielt siden han ligger ved siden av og sover som en baby, og jeg kommer til å være utslitt neste dag. Så blir da altså den bagatellen til bitterhet på toppe av det hele, og så blir jeg sur på han fordi han har ødelagt hele kvelden/dagen/natta eller hva som nå måtte være aktuelt🙄 Og da må jeg liksom straffe han for det, for det er jo ikke rettferdig at det bare er meg som skal få kvelden/dagen/natta ødelagt!

 

Jeg blir så sliten av å ha det slik, og samvittigheten gnager. Og jeg blir nesten misunnelig på mennesker som klarer å være rause og overbærende, slik vil jeg også være!

Anonymkode: a6363...ada

Aller først: har du noen depressive tendenser? Eller lever du i mye stress? For da er kort lunte og dårligere (generelt) humør det første som merkes. 

Hvis dette kan utelukkes: begynn å jobbe med takknemlighet. Du må skifte fokus. Folk som er rause og overbærende er ikke nødvendigvis født sånn - men de velger meget nøye ut hva de skal gidde å ergre seg over.

Tips: skriv takknemlighetsdagbok. Finn minimum 3 ting å være takknemlig for pr dag. 

Anonymkode: 29c4d...9ea

[topaz]

Jeg blir ofte sur og irritert. For eksempel når jeg må vaske opp etter mannen min har vasket en kjele, fordi han ikke har vasket noe på utsiden av kjelen der det har rent saus nedover. Da blir jeg så irritert.

Men så snakker jeg med meg selv mens jeg gjør det, og tankegangen blir ca sånn: "Ser han ikke at det er skittent utenpå?? Håpløs! Alltid må jeg gjøre ting om igjen! Men jeg vet jo at han ikke ser ting på samme måte som meg. Skal jeg orke å være sinna for det? Dårlig stemning og sånn? Nå er han jo faktisk inne på badet med sønnen vår og skifter på ham og steller ham for natta... Han er jo skikkelig god med ungene. Er det verdt det?"

Og som regel finner jeg ut at det ikke er verdt det. Og innimellom så har vi samtaler om ting som irriterer meg, men ikke akkurat da jeg er irritert. Som for eksempel at jeg sier til ham at det er fint om han prøver å huske på å skifte søppelpose når han ser den blir full. Også prøver han å gjøre det. Men så glemmer han det igjen. Og sånn går no dagan!

Greia er at jeg ser på helheten av livet vårt - og innser at jeg ikke vil bytte ham ut pga småting. Og da gjør jeg en innsats for å ikke gjøre hverdagen til dritt fordi alle detaljer ikke er slik jeg vil de skal være.

(Og så tenker jeg på at han tåler å bo sammen med et petimeter som egentlig vil ha alt på sin egen måte, så han har nok av grunner til å være irritert på meg også. Men det er han sjelden)

[Anonym bruker]

Hva med å få en time på fvk alene? De kan være gull til å sortere tanker man har i samlivet og det er helt gratis, hjalp masse for meg til å finne ut av hvorfor jeg gjorde som deg.

For meg lå det rett og slett i at jeg mislikte mannen jeg var sammen med, men hadde nektet å innse det. Han hadde gjort mye galt og sviktet meg gjentatte ganger, men så hadde vi snakket om det, kommet videre trodde jeg. Men bitterheten satt så i underbevisst at jeg gjorde egentlig alt i min makt for å få ham til å mislike meg også og gjøre det slutt. Jeg hadde ikke nok mot til å gjøre det selv, uten å skjønne det, og holdt da på sånn som deg. Vi endte med skilsmisse, men jeg er likevel glad jeg hadde de timene på fvk for å lære meg selv å kjenne litt bedre.

Nå sier jeg ikke at dette er grunnen til at du oppfører deg som du gjør, men mest sannsynlig ligger det mer bak som du enten «nekter» deg selv å se, eller annet, for som du sier er det bare han du er sånn mot.

Anonymkode: 3ca49...bf7

[Anonym bruker]

Let etter ting han gjør som er bra, og si det høyt til han! Feks; «takk for at du tok ut av oppvaskmaskinen!», «jeg setter pris på at du fikset taklampa» osv..

dette hjalp for meg! For det første blir samboer mer inspirert til å gjøre ting, og i tillegg blir jeg mer bevisst på hvor mye han gjør som er bra 😊

Anonymkode: 62ed5...c9a

[Den perfekte mor, påan igjen]

Han gjør mye bra, og jeg kan av og til bare sitte å se på han og tenke på hvor heldig jeg er! Jeg vet, til og med når jeg kjenner at jeg er sur, at jeg er urimelig. Mot alle andre er jeg raus, og synes mange bruker vel mye tid på krenkelseskrakken. Men når det gjelder han så sitter jeg jo nærmest stuck på den selv!

 

Han har sine sider han også. Han er et petimeter, han er sta, han har en tendens til å ville ta opp ting som han har reagert på nærmest med en gang, og som også er bagateller. Jeg er ikke petimeter, men bortimot like sta (selv om han selvsagt er verre😇), og min greie med bagatellene er at selv om jeg vet jeg er urimelig og ikke ønsker å ta dem opp før jeg får tenkt meg om (fordi jeg vet jeg er urimelig), så blir jeg sur.

 

Vi vet begge to at slike bagateller blir blåst opp i dimensjoner av oss, og at vi begge har noe å jobbe med. Dette er mitt forsøk. Jeg har sjelden noe problem med å telle og vente for å tenke, men om han tar opp noe kan jeg bli sur og krenket. Stort sett uten grunn. Ettersom vi begge er ganske sta er vi begge også dårlige på å gi oss, vi vil begge vinne, men ender med å tape begge to. Jeg kan ikke endre han, men ønsker å endre mitt reaksjonsmønster. Om jeg bare hadde klart å reagere mer hensiktsmessig hadde vi tjent på det begge to, men jeg hadde tjent mest. Selv om det sliter han også når det blir slik, så er det nok jeg som sliter mest med all den unødvendige energien jeg bruker på å være sur og bitter.

Det er faktisk en trøst å vite at det ikke bare er meg som er slik, men også andre🙈