Hvordan overleve som par/familie over avstand?

[Anonym bruker]

Hvordan overleve som par i denne situasjonen:
 
Ene partneren blir uføretrygdet. Fungerer fint det meste av døgnet, men klarer ikke å jobbe pga. helsen. Helsen vil bli bedre ved å flytte til Syden pga. solen og  varme, og ved et roligere tempo uten jobb og forpliktelser. Ved å ikke jobbe vil personen kunne leve et vanlig aktivt liv med trening, hobby, kino, egenstudier, utflukter osv. Nå kan de få leie billig en leilighet store deler av året og den uføre har lyst til å slå til på det. Denne ønsker å bo i utlandet det meste av året. Utfordringen er at de har barn på barneskolen og den andre partnere har jobben sin i Norge. De er relativt unge så det er lenge igjen til pensjonsalder. Uføretrygden er akkurat nok til den uføres utgifter i utlandet. Dette betyr at den som blir igjen hjemme må klare alle utgiftene hjemme med hus og barn nå på en inntekt. Den vil få det trangere økonomisk og slite med å få logistikken til å gå opp da de ikke har familie i nærhetene som kan hjelpe og det er avstand til barnas aktiviteter. Den som blir igjen hjemme blir også veldig låst til hjemmet da den blir alene om å være der for barna. Den uføretrygdede mener at partneren viser liten forståelse når den ikke ønsker denne planen, mens den andre partneren føler det er den uføretrygdede som vise liten forståelse. Hvordan overleve som par når man oppfatter situasjonen så forskjellig, når man bare ser hverandre noen uker i året (ca 6 uker) og når den ene står med all logistikken alene og en misunnelse/irritasjon på den andre som sender bilder fra kjekke turer og et veldig sosialt liv med nye hobbier og nye venner osv.?

Anonymkode: 68949...21b

[Nyttårs barn]

Hjelpes meg..

En forelder kan da ikke bare flytte til Spania fordi han eller hun "blir bedre" der. Jeg kan forstå at det kan være greit å oppholde seg noen tid i varmen, men da tenker jeg at hele familien kan dra til Spania to uker rundt jul og så får den uføre bli igjen f.eks noen uker for å slippe unna den kaldeste tiden.

Dette tenker jeg må være bra nok for den uføre.

[Anonym bruker]

Forholdet vil ikke overleve, så enkelt er det. Den som blir igjen i Norge med jobb og barn vil også ha det bedre om den heller blir aleneforsørger, får ev. overgangsstønad, bidrag og dobbel barnetrygd - og ev. møte en ny partner som vil dele livet med ham/henne.

Det er mange som blir bedre i varmere vær, men man kan likevel ikke slippe absolutt alle forpliktelser for barn, hjem og forhold og tro at det er greit. Da må heller familien finne løsninger hvor den syke f.eks. kan reise til varmere strøk et par uker et par ganger i året - hvis familien har råd til det.

Jeg mener den som vil reise er uansvarlig og egoistisk. Vil den likevel reise, søk heller skillsmisse. Og et tips til den som ev. flytter til utlandet - sjekk hvordan det går med å være tilsluttet folketrygden... kan få seg en overraskelse der også...

Hadde min mann reist, da hadde ekteskapet vært over. Kanskje like greit...

Anonymkode: 8c851...ff7

[Anonym bruker]

Den som er uføretrygdet burde tatt ansvar å forsøke å skaffe seg jobb i Syden så kan h*n stå for inntekten når den andre og barn flytter ned. Om det er varmen som skal til så vil det vel fungere fint å jobbe i et annet land. 

Anonymkode: 0b7ce...8ea

[Kathrine.]

Tenk å VILLE flytte fra barna sine da. Helt uforståelig for meg. 

Den partneren hadde eg ikkje tatt vare på. Bedre å være singel.

[Anonym bruker]

Hvem av dere er det som ønsker å flytte, HI?

Anonymkode: 8c851...ff7

[Anonym bruker]

Dødfødt!

Dere kan like godt ta ut skilsmisse. Hva skulle være poenget med å være gift med en person som ikke vil bidra med noe som helst?

Anonymkode: 79d5a...523

[Anonym bruker]

Det går ikke, så enkelt er det.

Hadde blitt skilsmisse umiddelbart om partneren min hadde krevd noe sånt. En ting er å være i varmen noen uker på det kaldeste i Norge, men man reiser selvfølgelig ikke fra familien sin på den måten.

Anonymkode: 5ac4d...578

[Anonym bruker]

Skilsmisse. Da får den som er igjen hjemme mer hjelp økonomisk og har også rett på bidrag. 

Det er jo uansett ikke et forhold om man ses kun 6 uker i året. Og for et svik (!) å dra fra barna sine!!

Anonymkode: 31f4c...535

[Anonym bruker]

Den uføre er EGO med store bokstaver. Hadde aldri giddet å være sammen med noen som lot partner og barn i stikken på den måten. 

Håper dette bare er tull. Ingen kan vel være så egoistisk?

Anonymkode: 97268...042

[Mia_73]

Ingen familie kan overleve når man sees kun 6 uker i året. La den som er igjen stå med absolutt alt.? Da er man i praksis singel, da bryter man og kan gå videre. Tanken å gå fra barna på den måten, hvem kan seriøs vurdere det?

[Anonym bruker]

Den ene skal altså være på en permanent sydenferie.  Uten ansvar (praktisk eller økonomisk) for felles barn.  Uten å treffe egne barn annet enn i ferier.  

Den andre skal bo i Norge, ha ansvar for jobb, bolig, barn.  Skal forsørge barna alene.  Skal ta seg av barna (lekser, kjøring, dugnader osv) helt alene.  Skal i praksis være alene-forelder for barn som aldri er på samvær. 

Dette kan ikke være en reell problemstilling. 

 

Anonymkode: 1e037...b21

[Anonym bruker]

🤣🤣🤣 HÆ? 

Anonymkode: ee37e...a4f

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare skille seg!? Når den som er ufør overhode ikke skal bidra med noe som helst er det bare å takke for laget..

Anonymkode: b0d97...991

[Anonym bruker]

Det er et reelt forslag, men jeg tror også som dere sier at det blir vanskelig å få forholdet til å overleve. En stor bøyg blir nok irritasjonen over de forskjellige livene som etterhvert leves og at man dermed raskere vokser helt fra hverandre. Nå vet jeg ikke om den uføre går så hardt ut for med dette å eventuelt få bedre mottagelse av et forslag som ikke er så ille, men som fortsatt vil gi mye adskillelse (at det er et slags forhandlingsspill) eller om vedkommende vil stå hard på sitt første forslag. Hvor lenge synes dere at en som er ufør skal kunne bo i Syden borte fra familien (med skolebarn)? I dette tilfelle er det snakk om at man blir litt bedre i varmen, men der vedkommende fint kan bo i Norge da vedkommende ikke blir mye verre av å bo her (og det er ikke snakk om smerte).   

Anonymkode: 68949...21b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er et reelt forslag, men jeg tror også som dere sier at det blir vanskelig å få forholdet til å overleve. En stor bøyg blir nok irritasjonen over de forskjellige livene som etterhvert leves og at man dermed raskere vokser helt fra hverandre. Nå vet jeg ikke om den uføre går så hardt ut for med dette å eventuelt få bedre mottagelse av et forslag som ikke er så ille, men som fortsatt vil gi mye adskillelse (at det er et slags forhandlingsspill) eller om vedkommende vil stå hard på sitt første forslag. Hvor lenge synes dere at en som er ufør skal kunne bo i Syden borte fra familien (med skolebarn)? I dette tilfelle er det snakk om at man blir litt bedre i varmen, men der vedkommende fint kan bo i Norge da vedkommende ikke blir mye verre av å bo her (og det er ikke snakk om smerte).   

Anonymkode: 68949...21b

"Ved å ikke jobbe vil personen kunne leve et vanlig aktivt liv med trening, hobby, kino, egenstudier, utflukter osv. "

For å være ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor personen har fått ufør i det hele tatt, hvis personen er så godt fungerende. Høres ut som at den som har ufør skal være på evig ferie fra familien sin

Anonymkode: d6b10...470

[Anonym bruker]

Når man er foreldre må man sette barna først. Så må man finne ut hva som er best for seg selv OG partneren. 

 

Jeg er ufør og blir mye bedre av varme. Men jeg vil da aldri flytte fra barna og partneren. Vi reiser til varme strøk hver sommer. I tillegg til en ferie på vinteren. Jeg har hatt to uke alene i syden nå i  februar. Jeg var skikkelig dårlig og legen anbefalte meg oppholdet før en planlagt operasjon. Tiden alene ble brukt til soving og å sitte i skyggen med en bok, gå små turer osv. To uker var Max av hva jeg vil være borte fra familien min.

 

Som ufør må vel de fleste ha medisinsk oppfølging av lege/sykehus. De fleste bruker vel medisiner. Dersom man flytter til utlandet må man tenke på at man ikke tilhører folketrygden og mister velferdstilbudet man er vant med i Norge.

 

hadde min mann flyttet for å være på ferie hele året uten forpliktelser hadde jeg gjort det slutt på dagen. 

Anonymkode: 9dc2f...8b4

[Anonym bruker]

Og jeg lurer jo på hvilken diagnose denne personen har? Når man plutselig Kan leve normalt i syden bare man slipper jobb og unger.

 

kanskje personen har lurt seg til en diagnose? 

Anonymkode: 9dc2f...8b4

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er et reelt forslag, men jeg tror også som dere sier at det blir vanskelig å få forholdet til å overleve. En stor bøyg blir nok irritasjonen over de forskjellige livene som etterhvert leves og at man dermed raskere vokser helt fra hverandre. Nå vet jeg ikke om den uføre går så hardt ut for med dette å eventuelt få bedre mottagelse av et forslag som ikke er så ille, men som fortsatt vil gi mye adskillelse (at det er et slags forhandlingsspill) eller om vedkommende vil stå hard på sitt første forslag. Hvor lenge synes dere at en som er ufør skal kunne bo i Syden borte fra familien (med skolebarn)? I dette tilfelle er det snakk om at man blir litt bedre i varmen, men der vedkommende fint kan bo i Norge da vedkommende ikke blir mye verre av å bo her (og det er ikke snakk om smerte).   

Anonymkode: 68949...21b

Sånne terapireiser og behandlingsreiser som f.eks revmatikere, astmatikere osv har varer vel gjerne i to uker?

Jeg kjenner en med uhyggelig mye atopisk eksem, og han pleier være i syden på et sånt behandlingshotell 4 uker hver vinter.

Anonymkode: 5ac4d...578

[Anonym bruker]

Jeg er ufør. Legen foreslo at jeg skulle flytte til varmere strøk , men det får jeg gjøre når jeg blir 60. Eller kanskje aldri. Da er jeg jo bestemor. 

La barnet gå på skole her , og at dere bør sammen her alle sammen. Som noen nevnte over, kan den uføre være litt ekstra i varmere strøk i løpet av året. 

Anonymkode: c5068...c4b

[Anonym bruker]

Det er bra frekt av den uføre å skulle stikke slik av fra barn og plikter og la sin partner sitte igjen med alt.. 😳

Anonymkode: 20050...593

[Anonym bruker]

En partner som kan tenke seg å forlate barnet sitt for å leve det gode liv hadde ikke vært aktuell for meg. 

Det er egoistisk og slemt ovenfor både barn og partner. 

Hvem i all verden orker tanken på å se barnet bare 6 uker i året???

Hadde dette vært et reelt ønske hadde ikke forholdet vårt vært til å redde. 

Anonymkode: 65f85...739

[Anonym bruker]

Hi forsvant visst?

Anonymkode: 8c851...ff7

[Anonym bruker]

Neida, jeg er ikke forsvunnet. Er bare litt forskjellig når jeg er innom forumet. Personen som er ufør har ikke lurt seg til noe diagnose. Dette er sykdom/skade med klare fysiske funn og en klar diagnose. Så vidt jeg vet har det ikke skjedd noe i saken. Leiligheten er (foreløpig) ikke leiet så jeg tror hele diskusjonen er utsatt på ubestemt tid. Temaet er nok ikke utsnakket/avklart, men jeg tror de opplevde samtalen som så belastende begge to at den ikke nevnes og man later som ingenting inntil videre.  

Anonymkode: 68949...21b

[Anonym bruker]

Og takk for svar alle sammen Veldig greit å få deres synspunkter

Anonymkode: 68949...21b