Det med å opprettholde kontakten med venner

[Anonym bruker]

Kjenner dere også litt på dette? Jeg tenker stadig vekk at jeg skal bli flinkere til å holde kontakten med venner. Finne på noe, kaffebesøk osv. Men jeg synes ofte det er kun er meg som tenker sånn. Har ei venninne som av og til spør meg, ellers er det ikke mange som er «først ute». Men det er forsåvidt en god pekepinn på at man ikke trenger å ha dårlig samvittighet. Initiativ skal jo gå begge veier vel?

Anonymkode: 02a30...842

[Anonym bruker]

Med min beste venninne er det 50/50.

Med litt mer perifere venner er det ofte jeg som tar initiativ. Og de sier ofte ting som "vi burde treffes oftere, dette må vi gjøre mer". 

Man høster som man sår. Skal du ha gode venner må du gjøre enn innsats. For min del er det greit med noen perifere venner, men blir nesten provosert over deres klaging på hyppigheten

Anonymkode: a8754...576

[beef sister]

Folk har ulike behov og prioriteringer. Dersom et vennskap er viktig for deg, burde du ta initiativ helt uavhengig av hvor ofte den andre parten tar initiativ tilbake. 

Jeg tar initiativ til å møte bestemte mennesker fordi de er viktig for meg, og tenker lite eller ingenting på hvorvidt det er jeg som tar mest initiativ. Hvis initiativet mitt møter en positiv innstilling, betyr det jo at ønsket om å møtes er gjensidig. 

Har på samme tid flere vennskap der jeg aldri tar initiativ, men stort sett svarer positivt når den andre parten tar kontakt. Det er jo flere årsaker til det, men først og fremst handler det om jo om eget ønske om å prioritere bestemte vennskapsforhold. Den andre parten spør meg ofte nok eller litt for ofte, og da ville det aldri falt meg inn å ta initiativ til å møtes enda mer. Der vil man jo ofte kunne ha ulike behov og ønsker, rett og slett fordi man ilegger vennskapet ulik betydning eller viktighet. 

Endret 26. mars 2019 av beef sister