Jobber dere for kjærligheten?

[Anonym bruker]

Jeg mener - gjør dere noe bevisst for å holde på kjærligheten dere imellom? 

Mannen og jeg er i ferd med å skli ifra hverandre. Vi snakker knapt sammen - bare det mest nødvendige for å holde familien AS igang. Vi har ikke sex. Vi tar ikke på hverandre. 

Jeg liker ham, men det er det. Jeg har ingen kjærestefølelser igjen, jeg lengter ikke etter han, tvert imot koser jeg meg når jeg er alene. 

Kan det reddes? Hvordan?

Anonymkode: 88220...748

[Anonym bruker]

Nei vi gjør ikke noe. Det har vært dødt de siste 10 årene. 

Anonymkode: 833c3...31f

[Anonym bruker]

Du høres ut som mannen min. Jeg tenker du er nødt til å sakte men sikkert tvinge deg selv til å begynne å ta på han og være kjærlig. Dyrke hva som gjorde at du falt for han i utgangspunktet. Følelsene dine kommer ikke til å mirakuløst komme tilbake om du ikke jobber hardt for det. Se for deg at du eller han går, du har ikke barna dine fulltid og må forholde deg til ny partner med alt det innebærer. Kanskje det er motivasjonen du trenger for å ta de nødvendige steg for å få kjærligheten tilbake. Jeg er i din mann sin situasjon og han har trukket seg unna meg fordi jeg er blitt trengende jo mer jeg føler han ikke forstår meg. Han gjorde ett par tillitsbrudd mot meg og har ikke fulgt opp på hva jeg trengte for å jobbe gjennom det. Enten fordi han ikke bryr seg eller ikke tror jeg kommer til å gå. Om ikke ting forandrer seg drastisk så avslutter jeg forholdet, med to små barn i bilde er det hjerteskjærende men jeg holder på å bli en person jeg ikke liker og selvfølelsen min er knust etter å daglig føle meg avvist ved at han viser null interesse. Så jeg planlegger å gå i løpet av de neste mnd. Tenk deg om mannen din tenker det samme? Gjør noe nå, før er er for sent.

Anonymkode: aa510...c2d

[Anonym bruker]

Man må jobbe for det. Det tror jeg. 

Mannen min og jeg har vært sammen i 15 år. Har to små barn. Jeg er alvorlig syk, ikke dødelig. Vi står midt oppe i kaos. Vi glemmer å ta vare på hverandre. Så innimellom huker vi tak i hverandre, eller mest jeg da, og sier : Hallo ! Nå må vi seriøst skjerpe oss. Barna og sykdom tar all plass. Derfor må vi lage plass. 

Nærhet er viktig for meg. Det har vi bare når vi har sex onttent. Så når det går én  mnd uten, da er jeg klar for å skille meg omtrent. Nesten jeg ser etter leilighet på finn.no. 

Men så klarer vi å hekte oss på hverandre igjen, og da er vi pang nyforelska og glade. Lykkelige. Men hvis vi ikke er obs med å pleie forholdet, så glir vi ganske fort fra hverandre. Så finn på noe bare dere to. Og hvorfor har dere ikke sex? Jeg tror folk gir opp / går fra hverandre for lett. Tenk tilbake på hvorfor akkurat dere falt for hverandre. 😊

Anonymkode: 02b31...ae5

[Anonym bruker]

Ja det gjør vi. Var i en unntakstilstand noen uker etter en hjerteoperasjon jeg hadde i fjor. Vi hadde det fint men ble mye sykdom, rutiner, barn, og ikke oss som par. Satt til side tid for bare oss etter noen uker. God middag, vin og sex. Utrolig hva sex gjør for et forhold. Vi hadde ikke hatt sex på 3 uker og plutselig så koma humoren tilbake, flørten etc. 

Vi er flinke på generelt basis til å ta tak i ting og kose oss bår forholdet trenger det. Og sette av tid til sex hvis vi ikke har hatt det på en uke eller to.. 

Hvis et par går fra hverandre så kommer man over hverandre til slutt fordi man er ikke rundt hverandre. Så kjærligheten er jo ikke konstant med mindre man pleier den. 

Anonymkode: b1959...351

[Anonym bruker]

Ikke bevisst tror jeg men vi er «kjærester» hver dag. Kysser og klemmer hver gang vi vi drar på jobb og når vi kommer hjem. Gjør flere av oppgavene hjemme sammen. Som f.eks smøre matpakker. Han er flinkere til å vise kjærtegn, men jeg prøver å bli flinkere. 

Vi har vært gift i 17 år.

Anonymkode: a8628...3a1

[Anonym bruker]

Ja,lettere nå som ungene har vokst til. Yngste blir 9 år, så sier seg selv at ting begynner å bli enklere. 5 barn, tre yngste tette. I tillegg var de mye syke. I dag skjønner jeg ikke hvordan vi kom oss gjennom det!

Heldigvis er mannen av den tålmodige typen. Vert sammen 17 år. Jobber hele tiden for forholdet. 

Anonymkode: 5523e...6cc

[topaz]

Jepp. Er jobb kontinuerlig. Akkurat nå er vi begge ganske slitne pga mye sykdom hos barnehagebarna, og da må vi skjerpe oss litt for å koble oss på hverandre igjen. Spiser middager sammen på kvelden i helgene og deler en flaske vin og blir sittende å snakke i flere timer. Prøve å komme oss ut noen ganger, men vil ikke slite ut barnevaktene heller, så er viktig å finne på noe som kan gjøres hjemme.

[Anonym bruker]

Ja, på en måte. Jeg ser ikke på det som en jobb, for det faller meg så naturlig å pleie forholdet, men joda, vi passer begge på å huske at vi har det best når vi har der godt sammen. Vi klemmer, kysser ol. hver dag, har sex 1-2 ganger i uken, jeg legger meg i armkroken hans når vi ser tv-serier sammen, spiser middag alene vi to en kveld i uken osv. Å få hund var faktisk en liten boost for forholdet. Vi går tur sammen så godt som hver ettermiddag/kveld, og da prater vi mye sammen om alt mulig. Før hunden ble det litt lite prating, så det hjalp godt på. 

Vi har vært sammen i over 22 år, fire store barn/ungdommer. 

Anonymkode: f69e1...80f