Lyst på flere barn, men faren til mine barn

[Anonym bruker]

er ganske slitsom å leve med. Han er som en tenåring. Trenger hjelp til de mest banale oppgaver og spør alltid om noe han fint burde klare å finne ut av selv. Han vil også ha flere barn, men jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer ansvar og enda et barn med min mann. Har alltid ønsket meg mange barn. Det føles vanskelig å gi avkall på ønsket om flere barn på grunn av noe som for meg virker lett å gjøre noe med. Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: f1ddc...b54

[Anonym bruker]

Parterapi?

Mannen din er som han er. Hvorfor har du valgt å få flere barn med ham hvis han er så håpløs?

Anonymkode: 5b263...3ef

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Parterapi?

Mannen din er som han er. Hvorfor har du valgt å få flere barn med ham hvis han er så håpløs?

Anonymkode: 5b263...3ef

Det er prøvd ut. 

Han var ikke slik før vi fikk barn. De to vi har kom veldig tett, ikke planlagt. 

Anonymkode: f1ddc...b54

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er prøvd ut. 

Han var ikke slik før vi fikk barn. De to vi har kom veldig tett, ikke planlagt. 

Anonymkode: f1ddc...b54

Vel, da sier det vel seg selv at du ikke bør få flere barn med denne mannen.

Om han ikke bidrar så hadde jeg heller ikke ønsket å leve med ham. Hvorfor har han endret seg - hva sier han selv om det?

Anonymkode: 5b263...3ef

[Pobie]

Først må du vurdere om han er en god far. Hvis han er en god far men bidrar lite ellers, må du vurdere om du orker å være den som gjør mest hvis dere får flere barn og være forberedt på at det er dette som kommer til å skje, og om dette potensielt betyr slutten på forholdet når du er sliten og ikke synes det er greit likevel. 

[Anonym bruker]

Tror du dine barn blir mer glade for et søsken eller foreldre som ikke er skilt?

3 barn blir selvsagt bare verre for dere alle hvis mannen din ikke takler ansvaret med 2

Anonymkode: 06f15...2ae

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg og mannen har to barn. Jeg har lyst på Nr 3, det har ikke han. Jeg gjør så å si alt med barna. Eldste er 4 år og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har fått ligge litt lengre i sengen f.eks. Jeg har tatt det opp mange ganger. Ingen endring. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg må slutte å irritere meg. Det går kun utover meg selv. Jeg tenker at jeg er heldig som får oppleve og ta så stor del i mine barns liv. Han går glipp av masse! Synd for han. Skjønner godt at du vil ha Nr 3, men da må du være innstilt på at det meste faller på deg. For min del har det gått fra en type irritasjon til en slags sorg. Sorg over at han ikke vil tilbringe mere tid med barn. Samtidig en stor skuffelse at han ikke unner meg noe. Kjærlighet for meg er å stille opp for hverandre og ville hverandre vel. Håper du finner ut av det☺️

Anonymkode: 8fab9...d85