Noen pedagoger som kan hjelpe en fersk assistent?

[Anonym bruker]

Jeg har siden nyttår jobbet som assistent på en småbarnsavd og fikk nå i begynnelsen av mars ansvar for tilvenningen av en ny gutt. Vi har et fint forhold og han gråter ikke når foreldrene drar på morningen. Han er snart to år og pratet noe også. Problemet mitt er at han har blitt litt for knyttet til meg, kaller meg mamma og jeg kan ikke gå mer enn to tre steg uten at han hyler etter meg. Han slår etter andre barn når jeg skal hjelpe de og trøste de. Han blir helt forvrengt av raseri om andre får min oppmerksomhet. De andre på avd har prøvd å hjelpe men han godtar ikke hjelp fra andre. Pedagogisk leder sier det er normalt og at jeg bare må holde ut, men de andre tilvenningsbarna er jo ikke slik. Foreldrene vet om situasjonen og sier det er likt hjemme, bare mor får hjelpe. Jeg blir så sliten av dette og det må være grusomt for han som er på vakt etter hvor jeg går hele tiden. Jeg har den siste uka satt mer grenser, forklarer hele tiden hva jeg skal gjøre osv for å forberede han. Hva skyldes dette og hva kan gjøres?

Anonymkode: 476e7...38f

[Anonym bruker]

Nå var min et år når hun starta, men mitt barn var litt lik da hun begynte i barnehagen. Knyttet seg VELDIG til kontaktpersonen sin og ville ikke bli tatt i mot av noen av de andre på morgenen. Hun ville helst henge på armen hennes hele tiden og ville ikke miste henne av syne. Kontaktpersonen til datteren min var heldigvis veldig tålmodig og skjønte at barnehagestarten var vanskelig for barnet mitt. Hun trenger lang tid på å bli trygg på nye mennesker og har hatt veldig lite barnevakt tidligere, så kontaktpersonen ble den eneste trygge basen til barnet mitt i barnehagen og heldigvis lot hun henne henge på armen og stod klar i døra til å ta i mot når hun så vi kom om morgenen. Det gikk gradvis over og et sted mellom 6-8 uker etter barnehagestart var hun like trygg på de andre ansatte, selv om kontaktpersonen selv den dag i dag har en helt spesiell plass i hjertet til (nå) 3,5 åringen.

Anonymkode: 727ba...124

[Anonym bruker]

La han få litt tid, stakkar liten! Du blir sliten?! Det er jobben din, som du har valgt. Han er utrygg, han er redd, han har ikke noe valg, men søker deg, for du gir han trygghet.

Anonymkode: 9207d...df9

[Anonym bruker]

Her må de andre på avdelingen engasjere seg. Det er veldig synd for barnet å knytte seg til kun en voksen. Plutselig blir du syk og da kan det bli ganske traumatisk for den lille. Begynn med at en av de andre jobber for å bli kjent med gutten. La den personen overta mest mulig slik at gutten blir trygg på flere. (Men selvsagt på guttens premisser! Ikke tving, men lokk. )

Anonymkode: fda0a...a12

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en slik tilvenning de siste 4 mnd. Barnet startet i bhg bare 10 mnd gammel og var vant med mamma, amming og å sove sammen med mamma på dagtid. De 3 første ukene bysset jeg barnet i søvn. Jeg gjorde alt med barnet og det ble veldig mye bæring. Skulle jeg på do, var det et helvete til jeg kom tilbake. Barnet oppførte seg generelt slik du forklarer. 

Nylig ble jeg (dessverre) sykemeldt i to uker. Når jeg kom tilbake, hadde det roet seg med «mas», men det hadde vært tøft for barnet (og de andre voksne) den første uka. Etter noen dager begynte «maset» igjen. Barnet vil opp på armen, «klager» mer og gråter når jeg går. Jeg setter mer grenser nå, siden barnet var litt «avvendt» og fordi barnet er eldre og kan nå gå. Er selvfølgelig der for barnet så mye jeg kan, men jeg har også 1000 andre ting å gjøre, inkl en del møter, så jeg må klare å høre barnet «klage» etter meg uten å løpe til. De andre voksne må få muligheten til å roe barnet først. Det er en fin balansegang og man prøver å gjøre det rette hele tiden.

Mine tips er å sitte så mye du kan på gulvet og være tilgjengelig, men selvfølgelig også være tilgjengelig for de andre barna. Ved utagering når du er med andre barn, kan du, med en streng og tydelig stemme, si f.eks at det ikke er greit og «Jeg må hjelpe Line nå» og løfte barnet en meter unna. Så trøster du den andre ved behov. Når du må ut av rommet, kan du gi en god beskjed til barnet hva du skal, at du kommer tilbake og at «Kari» skal passe på han. Om ingen andre har tatt bleieskift enda, kan en av de gjøre det mens du er med og trygger barnet. Det samme med f.eks påkledning. Ta ting sakte og sikkert, vis at du er trygg på å la andre voksne hjelpe til. Ellers er det bare å være tålmodig. Barnet vil bli tryggere etter hvert.

Spør gjerne styrer om muligheten for å få et cos-kurs eller veiledning i en autoritativ voksenstil. Det er gode verktøy i jobben vår. Lykke til!

Anonymkode: 49310...881

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode tips! Jeg har cos kurset men autoritativ voksenstil bør jeg nok få veiledning i. Dette er krevende, men som en skriver over her, tross alt er dette en jobb jeg har valgt. Det verste synes jeg er når jeg ikke kan hjelpe andre uten det voldsomme dramaet. Jeg skal gjøre mitt aller beste og håper han snart er tryggere.

Anonymkode: 476e7...38f