Samlivsbrudd - jeg er sjokkskadd 😭

[Anonym bruker]

I alle år har mannen hatt litt problemer med å fatte avgjørelser, har også fått hjelp fra psykolog, vi har fått hjelp sammen osv osv 

Nå plutselig er han sykmeldt, mestrer ikke livet, skal til psykolog og flyttet ut fordi jeg er problemet. Alt på 1-2-3, jeg forstår ikke... 

Det er ikke nye dame, skjulte økonomiske problemer eller annet sier han, han er bare «død» innvendig og føler ikke mer for meg, selv om jeg er livet hans (sier han!) og han griner masse...

Hjelpes meg! Jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Helt sjokka her 😭 Stakkars barna 😭😭😭 Andre som har opplevd lignende? Kan jeg anta han virkelig mener det? Han virker jo noe..., ustabil? 💔

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en klem 💕

Anonymkode: 93c21...bfc

[Anonym bruker]

På det han sier til deg så virker han deprimert. Jeg ville hatt litt is i magen en liten stund. Få ham med til familievernkontoret og forsøk å snakke sammen der. Kanskje høre om dere kan møte hans psykolog sammen også, og der kan dere nøste opp i hva han egentlig mener når han sier han er død innvendig og må flytte fra deg og samtidig sier du er livet hans.

Ta tak i de praktiske tingene du må ta tak i nå. Sjekk hvordan økonomien blir om du blir alene eller om han "bare" blir boende borte en stund. Flytter han ut bør du passe på at han også melder flytting i folkeregisteret slik at du kan få dobbel barnetrygd, ev. overgangsstønad m.m.

Bestill deg også en time alene til familievernkontoret slik at du har noen å lufte tanker og følelser med nå.

Ta vare på deg selv oppi dette ❤️

Anonymkode: 528b0...e6a

[Anonym bruker]

Høres ut som han er deprimert. Som nevnt over, ha litt is i magen . Jeg skjønner dette er veldig tøft og vondt for deg ❤ 

Jeg kan kjenne meg litt igjen hos din mann. Jeg var i alvorlig bilulykke, de dagene jeg er langt nede, går det utover den som står meg nærmest , mannen min.  Jeg føler meg udugelig, ikke bra nok, synes syns på mannen min som er sammen med meg , han er altfor bra for meg osv. Og da skyver jeg han bort. Så langt jeg kan. Han sier ikke så mye, men han er her. 

Jeg vet ikke hvordan det er med dere.. Men jeg hadde kanskje sagt at han får få helsa på plass, og at du er der for han. Så kan dere begynne å omgås igjen. Jeg synes pause betyr slutt, men i ditt tilfelle, så betyr det nødvendigvis ikke det. Men jeg tror jeg hadde sagt noe ala at han kan ikke bare drite i deg bare fordi han har det tøft. Dere skal finne tilbake til hverandre når han har blitt frisk. Man gir ikke opp. ❤

Anonymkode: 7748b...df3

[Anonym bruker]

Takk dere 💕

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er noe med det samarbeidet som ikke er der. Hans ønske om at det skal bli bra er ikke der. Han sier det hadde vært en ønskedrøm, men han ser ikke den løsningen.

Og nå skal barn involveres, jeg må sjekke over penger som dere sier og er redd jeg har få andre valg enn å kjøre igjennom dette nettopp pga økonomi. Alternativt må han bidra og han vil ikke prate med meg om det... Helt håpløst. 

Skal til mekling denne uken faktisk, det har han også fikset, men hva vi skal si..., det vet han ikke. Noe parterapi greier er han ikke interessert i. 

Forstår liksom ikke hvordan jeg skal nå igjennom med at vi kan si han er syk, sette ting litt på pause osv. Tenk om jeg virkelig er problemet hans da. Da trenger jo ikke ungene en far som forlenger sykdommen sin pga meg 🙈 Herregud, for et helvete dette er nå 💔

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk dere 💕

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er noe med det samarbeidet som ikke er der. Hans ønske om at det skal bli bra er ikke der. Han sier det hadde vært en ønskedrøm, men han ser ikke den løsningen.

Og nå skal barn involveres, jeg må sjekke over penger som dere sier og er redd jeg har få andre valg enn å kjøre igjennom dette nettopp pga økonomi. Alternativt må han bidra og han vil ikke prate med meg om det... Helt håpløst. 

Skal til mekling denne uken faktisk, det har han også fikset, men hva vi skal si..., det vet han ikke. Noe parterapi greier er han ikke interessert i. 

Forstår liksom ikke hvordan jeg skal nå igjennom med at vi kan si han er syk, sette ting litt på pause osv. Tenk om jeg virkelig er problemet hans da. Da trenger jo ikke ungene en far som forlenger sykdommen sin pga meg 🙈 Herregud, for et helvete dette er nå 💔

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

Uansett så er det ikke du som er problemet her. Kanhende dere har problemer i forholdet, men du er ikke problemet.

Alt du forteller får meg til å tenke at han er deprimert. Man kan bli merkelig handlekrafig på noen felter selv om man ellers ikke er det eller ikke greier det. Nå virker det som om han tror at løsningen på alle hans problemer er å flytte fra familien. Han har gjort mye, sykemeldt seg, skaffet psykolog og meklingstimer... samtidig er det jo tydelig at han ikke har tenkt særlig over dette og er handlingslammet på flere punkter. Og når han ikke ønsker å snakke om det heller, så virker det bare å forsterke inntrykket av at dette er et valg han tar i psykisk ubalanse.

Jeg ville foreslått at dere går sammen til hans fastlege eller psykolog én gang. Kan hende du kan få litt mer forståelse for ting da, altså hva som skjer med ham.

Men forstår dette er tøft. For uansett grunn han måtte ha så må du forholde deg til realiteten. Han planlegger å flytte ut. Da må dere bare ta tak i det økonomiske også. Håper du og barna kan bli boende der dere er nå en stund. Ellers ville jeg vært veldig skeptisk til å gi ham særlig samvær nå den første tiden. Ikke for å straffe ham på noen måten, men rett og slett fordi han ikke virker stabil nok til å ha ansvar for andre enn seg selv akkurat nå. Hvor han har tenkt å bo vil jo også spille inn på samværet han kan ha.

Jeg ville vurdert å prøve å få snakke med fastlegen hans også, hvis han fortsetter å virke så ustabil. Du kan jo ikke få vite noe av fastlegen, men du kan forklare hvordan han har oppført seg, hvor selvmotsigende han er for tiden og at han virker så deprimert. Det kan hjelpe legen til å få ham raskere i behandling, riktig behandling osv.

Nå er det viktig at du prøver å holde på den isen i magen. Du må forholde deg til de valgene han har tatt nå. Da må du også bli veldig praktisk. Hva må du gjøre? Når må du gjøre det? Hva må han gjøre? Hva må dere gjøre?

Skriv lister for deg selv. Har han flyttet ut - sørg for å be ham melde flytting i folkeregisteret, for før han har gjort det får du ikke ekstra stønader som alenemor. Ta kontakt med banken i morgen, be om et møte og be om økonomisk rådgivning der. Når du får oversikten over det økonomiske vil du også føle deg tryggere, uansett om du kan bli boende eller må flytte. Meld fra til Nav om det som må meldes der.

Men så uoversiktlig han gjør situasjonen nå, skaff deg noen å snakke med selv, det trenger du. Så ring familievernkontoret og gjerne fastlegen din også og be om timer der.

Og husk - du er ikke skyld i hans sykdom!

Anonymkode: 528b0...e6a

[Anonym bruker]

Takk igjen og igjen 💕

Jeg sendte han en melding nå og tilbød han at vi kunne presentere flyttingen som sykdom for ungene, altså at han bor hos familie for å bli rask(ere) frisk. At jeg venter, men at det forutsetter økonomisk hjelp fra hans side og god dialog på omgang med ungene (og meg). At jeg bare vil hjelpe, mistenker det er sykdom som prater blablabla..., *sukk* Jeg forsøkte ordlegge meg omsorgsfull uten å være desperat. Men, vi får se hva han evt sier til det. Jeg kan jo ikke tvinge voksene mannen.... 

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk igjen og igjen 💕

Jeg sendte han en melding nå og tilbød han at vi kunne presentere flyttingen som sykdom for ungene, altså at han bor hos familie for å bli rask(ere) frisk. At jeg venter, men at det forutsetter økonomisk hjelp fra hans side og god dialog på omgang med ungene (og meg). At jeg bare vil hjelpe, mistenker det er sykdom som prater blablabla..., *sukk* Jeg forsøkte ordlegge meg omsorgsfull uten å være desperat. Men, vi får se hva han evt sier til det. Jeg kan jo ikke tvinge voksene mannen.... 

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

Det du gjorde der hørtes fornuftig ut, synes jeg. Du virket ikke desperat på det du forteller her, i hvert fall.

Selv om det skulle være sykdom som han kan behandles for som er årsaken, og dere ev. kan reparere forholdet igjen, så må dere jo finne en måte å takle dette på sammen som ikke bare er levelig for ham, men også for deg og barna - både følelsesmessig og praktisk/økonomisk.

Håper ha roer seg litt ned slik at dere kan få noen gode samtaler rundt alt det praktiske til uken.

Om dette skulle føre til et varig brudd, da vil du greie deg likevel. Det er en tøff og vond periode, men så kommer du deg igjen. Det er noe med det å leve med en som har en psykisk sykdom, det er forferdelig slitsomt. Akkurat hvor krevende og slitsomt det er blir man ofte ikke klar over før man får det litt på avstand, får bearbeidet litt selv og fått ned skuldrene og skapt seg en ny hverdag selv. Kanskje finner du ut at dette tross alt er til det beste også etterhvert.

Hold muligheten åpne.

Anonymkode: 528b0...e6a

[Anonym bruker]

Dette høres akkurat likt ut som min situasjon for noen år siden. Mannen var veldig deprimert. Gikk på medisiner og hos psykolog. Følte seg død innvendig uten følelser for meg og barna.  Han bedyret at det hadde kun med han selv å gjøre, men selvfølgelig viste det seg at det var en annen dame i bildet. Så nedstemt som han var kunne jeg aldri gjettet at han var interessert i andre. Han hadde visst vært så ulykkelig i mange år, men det var først når han traff henne at han gadd å gjøre noe med det. Han flyttet inn hos henne etter  en uke. Han ordnet også det praktiske med mekling og nytt bosted veldig fort. Kjøpte seg leilighet før jeg visste at det var slutt, selv om han bodde hos henne og aldri brukte leiligheten.

Håper dette ikke er tilfellet for dere hi. Alt blir så mye vanskeligere når det er en tredje person inne i bildet. 

Anonymkode: 48021...304

[Anonym bruker]

Jeg ønsker deg alt godt.  

Jeg har vært gjennom en lignende situasjon, min man var innlagt i psykiatrien, fant ut at jeg var grunnen til alt vondt i livet hans og bestemte seg for å starte et nytt liv med en medpasient.  Han hadde vært "helt normal", stort sett både god ektemann og far.  Ting ble bare verre og verre, jeg tok hensyn, stilte opp, ordnet alt praktisk osv osv osv, men til slutt måtte jeg bare sette strek.  

Om mannen din "bare" har en midtlivskrise så vil dere uansett klare å ordne opp i dette senere.  

Du må ta vare på deg selv.  Ta vare på barna.  Mannen din får bli ivaretatt av psykiatrien.  Du må tenke gjennom hva som er viktigst.  Mannen din har bedt om mekling.  Mekling=skilsmisse.  Du må sørge for bolig til deg og barna. Hvis du har råd til å kjøpe ut mannen din så gjør du det.  Sørg for deling av boet.  Om dere har komplisert økonomi bør du kontakte advokat.  Eventuelt bestiller du time hos banken og får hjelp av dem.  Situasjonen er sikkert vanskelig for barna.  I så fall kontakter du lærerne deres og informerer nøkternt om situasjonen.  Barna kan eventuelt få hjelp hos familievernkontoret/helsesøster.  Vurder om du bør gå til legen og få en sykemelding for deg selv.  

Jeg syntes det var vanskelig å "gi opp" mannen min, å fikse ham hadde vært et prosjekt over lang tid, og det var hardt å gi opp.  Det var knallhardt for barna å "miste" faren sin, spesielt siden han ikke tok hensyn til dem (insisterte på å treffe dem, men avlyste uten grunn osv osv osv).  Jeg er likevel glad for at jeg prioriterte barna og meg selv.  

Husk at det offentlige tar tid.  F.eks. sluttet eksmannen min å betale barnebidrag, da tok det over et år før tvangstrekk av bidrag ble iverksatt.  

Lykke til.  Jeg håper selvfølgelig at problemene med din mann er forbigående.  Om ikke, så må du fokusere på at barna dine inntil videre bare har en forelder som fungerer.  Da må du fokusere og gjøre ditt beste.  

Nå (noen år etter skilsmissen) har barna mine og jeg det godt.  De har null samvær med faren, og det er selvfølgelig trist.  Men ting går seg til.  Jeg har tatt kampene en etter en, og landet på beina.  Barna har det godt, jeg har det bra og jeg har ordnet økonomi.  Heldigvis hadde jeg råd til å beholde boligen vår.  Det har vært en tung prosess, men alt har heldigvis ordnet seg.  

Anonymkode: 98fd8...515

[Anonym bruker]

Vet ikke om det var så lurt da å tilby meg å sette forholdet vårt på vent, slik jeg gjorde i natt, når jeg leser erfaringen til dere to siste her 😔

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

Ha fokus på barna nå. Om det står mellom hva som er best for barna og hva som er best for ham, så må du stå på barnas side. F eks om han ønsker en løsere avtale er det ikke nødvendigvis bra for barna. Forutsigbarhet er viktig for å gi barna trygghet i den nye situasjon. Når han er slik han er nå hadde jeg latt ham flytte ut og så jobbet for å få en mest mulig stabil og grei hverdag for barna uavhengig av hvordan han utvikler seg nå. Jeg hadde en samboer som ble slik du beskriver. Han vinglet i årevis. Jeg støttet og støttet men visste aldri fra dag til dag hvordan formen hans var og det var kjempetøft. Han maktet kun å ha fokus på seg selv. Jeg er veldig glad for at vi ikke hadde barn midt oppi det hele. Så ta barnas parti. Dette kan være en lang prosess for mannen. Pass på at ikke dere andre blir gående i evig venteposisjon og i et liv totalavhengig av hans dagsform. 

Sender deg en stor klem. Du står i en vanskelig situasjon nå. Ta kontakt med fvk for egen samtale. Det tror jeg vil være en god hjelp for deg.

Anonymkode: 88c3b...778

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om det var så lurt da å tilby meg å sette forholdet vårt på vent, slik jeg gjorde i natt, når jeg leser erfaringen til dere to siste her 😔

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

Jeg svarte deg i natt også. Tror det er lurt at du ordner med alt det økonomiske, deler boet, slik en annen sier. Det kan du og dere gjøre selv om forholdet ev. blir satt på vent. Å sette forholdet på vent er jo ikke noe du kan gjøre lenge uansett, og skal det gjøres, da må han være villig til å åpne seg, snakke med deg, at dere som par har timer sammen på familievernkontor eller hos psykolog.

Det er flere som av ulike årsaker velger å rydde opp det økonomiske slik at den som har hovedansvaret for barna sikrer sin økonomi og bosted, selv om de ev. fortsetter forholdet. Det kan være fysisk eller psykisk sykdom, det kan være at den ene er selvstendig næringsgivende i et usikkert marked, det kan være økonomisk utroskap. Med andre ord, du kan godt si at du nå må sikre deg selv og barna økonomisk og med bosted uten at det betyr en endelig slutt på forholdet.

Selv om du skrev den meldingen i natt så betyr jo ikke det at du bare skal sitte på vent og lure på hvilken konklusjon han kommer til en eller annen gang. Å sette forholdet på vent krever en åpen dialog for at dere ev. skal kunne finne tilbake og trolig også at dere involverer fagpersoner i prosessen. Jeg tenker at du innen 2-3 uker vet om det er noen vits å sette forholdet "på vent" eller ikke, da ser du om han er villig eller i stand til å gjøre det som må til for å kunne redde forholdet. Husk at hvis dere skal sette forholdet på vent så kan du også stille betingelser, du er ikke prisgitt ham, det må tas hensyn til begge to.

Forbered deg på alle praktiske måter som om du nå blir alene, det vil gjøre at du er tryggere, uansett hva som skjer fremover. Du får sikkert uansett litt retning på hva som skjer etter meklingen denne uken. Kast deg over alle de praktiske tingene du må sjekke opp i, bank, nav, forsikring m.m. Du vil føle deg bedre når du får oversikt og litt mer kontroll.

Anonymkode: 528b0...e6a

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om det var så lurt da å tilby meg å sette forholdet vårt på vent, slik jeg gjorde i natt, når jeg leser erfaringen til dere to siste her 😔

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

Du må i alle fall kunne omgjøre den beslutningen hvis det blir nødvendig. Jeg har også vært "der" - alt var min skyld, alt var trist og leit og meningsløst, alt måtte skje NÅ, helst i går, og ingen avtaler gikk an å inngå på et skikkelig vis. Små barn og hele greia. 

Men da jeg foreslo å sette forholdet på vent, ble alt veldig ...rart. Han ble plutselig ikke tilsnakkende. Bare stirret ut i lufta og unngikk meg. Og etter det ble han rasende, og mente at det var et tricks fra meg for å manipulere ham, for jeg tok jo et forbehold: at ingen av oss innledet noe nytt i mellomtiden. Så unngikk han meg litt mer. Og så begynte jeg å grave, og da viste det seg selvsagt at han hadde fluktveien klar og allerede hadde innledet noe. 

Jeg sier ikke at det er sånn hos dere, men alt mulig som jeg hadde trodd var min skyld, og alt det jeg trodde vi kunne rydde opp i, det fikk jo en litt annen farge når jeg skjønte at han både hadde depresjonen og det nye forholdet å skylde på i tillegg. Det var IKKE jeg som fikk i stand det bruddet, det var ham selv!

Anonymkode: 1a136...7ee

[Anonym bruker]

Ingen menn går uten at de har en ny på lur.. 

Anonymkode: 5a45a...448

[Anonym bruker]

Dere har så rett! Takk for all hjelp og støtte 💕 Det viste seg å være mer til historien, foreløpig kun økonomi... Jeg er ikke knust lenger, alt gir nå en mening og jeg er klar for kamp 💪

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg HI? Jeg har tenkt mye på deg. Det siste svaret ditt var veldig oppløftende, så jeg håper det går bra 😊

Anonymkode: 48021...304

[Anonym bruker]

På 18.3.2019 den 21.17, Anonym bruker skrev:

Dere har så rett! Takk for all hjelp og støtte 💕 Det viste seg å være mer til historien, foreløpig kun økonomi... Jeg er ikke knust lenger, alt gir nå en mening og jeg er klar for kamp 💪

hi

Anonymkode: d5bda...c4a

Go go go girl! 

Anonymkode: 1a136...7ee

[Anonym bruker]

Heeeeei, så koselig å bli husket 💕

Her har der skjedd litt... Han bor ikke her, men hos familie. Han har ingen avtale på samvær med barn etc. Vi har vært til mekling, men det hele endte bare i en meklingsmann som overhøvla min mann og ba han skjerpe seg i ca 2 timer 😳🤭 Så sa meklingsmannen jeg gjorde alt rett og ikke bar noe ansvar. Vi må tilbake...

Mannen angrer og vil tilbake til meg. Jeg har krevd å få huset og er par andre ting jeg ønsker, banken er villig til å hjelpe meg. Jeg er i dialog med advokat for særeie osv, men fant ut det blir fryktelig dyrt 🥺 Så selv om jeg hadde håper å kunne ta en ting av gangen; trygge barna, få hverdag til å fungere og sikre oss økonomisk, for så å vurdere hele mannen, tror jeg jeg må gjøre om litt her... Jeg kan trenge de 10.000,- pluss til noe hyggelig for ungene og meg, om han uansett ikke har et potensiale som videre ektemann.

Jeg har ikke full oversikt over hva penger han har lånt er gått til, eller i hvilken grad vi som evt familie rammes økonomisk enda. Mannen har fulgt opp endel beskjeder han fikk på mekling, men har prioritert å følge opp ovenfor barna, ikke meg enn så lenge. 

Så vi lever med det ene benet litt i sjokk og krise, det andre benet avventer og vurderer. Uansett utfall av ekteskapet skal hus og annet viktig for ungene over på meg og frem til han slutter med endel forestillinger han har om å være mentalt ustabil og annet jeg bare tror er unnskyldninger, er det nok ikke videre aktuelt med videre mye samvær med barna heller. Han får besøke de her og han kan få ta de med på aktiviteter i noen timer i strekk, men det stopper der. Jeg vil se ungene hver dag og være i nærheten så jeg kan være trygg på at de ikke utsettes negativt for en mentalt ustabil (hans ord!) far. Han får forøvrig psykologtimer 

hi 

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

Du er tøff, HI! Virker som om du takler dette veldig bra, tross sjokket du fikk.

Det er godt sannheten har begynt å komme på bordet, da kan du få oversikt, forstå og så jobbe fremover.

Har han spilt bort penger? I så fall bør han også ha behandling for spillavhengighet.

Veldig kjekt å høre at mekler var så tydelig. Noen trengte tydeligvis å være veldig tydelig med mannen din. Håper han rydder opp og jobber seg til å bli en bra fungerende far, uansett hvordan det går med ekteskapet.

Så bra og fornuftig du tar dette vil du greie deg fint. Men ha gjerne noen å snakke med selv også, for det kan være tøffe tak innimellom. Godt ungene har en som er så stabil som det du er!

Lykke til videre

Anonymkode: 528b0...e6a

[Merdee]

På ‎18‎.‎03‎.‎2019 den 0.36, Anonym bruker skrev:

I alle år har mannen hatt litt problemer med å fatte avgjørelser, har også fått hjelp fra psykolog, vi har fått hjelp sammen osv osv 

Nå plutselig er han sykmeldt, mestrer ikke livet, skal til psykolog og flyttet ut fordi jeg er problemet. Alt på 1-2-3, jeg forstår ikke... 

Det er ikke nye dame, skjulte økonomiske problemer eller annet sier han, han er bare «død» innvendig og føler ikke mer for meg, selv om jeg er livet hans (sier han!) og han griner masse...

Hjelpes meg! Jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Helt sjokka her 😭 Stakkars barna 😭😭😭 Andre som har opplevd lignende? Kan jeg anta han virkelig mener det? Han virker jo noe..., ustabil? 💔

Anonymkode: d5bda...c4a

For deg kommer det kanskje plutselig, men hvis han har beslutningsvegring og er konfliktsky, så er dette kanskje noe han har kjent på i lang tid?

Endret 26. mars 2019 av Merdee

[Anonym bruker]

Mann i krise. Kjenner så godt til det... Jeg tenker at dere neppe er liv laga som par.

Anonymkode: 1a136...7ee

[Anonym bruker]

7 timer siden, Merdee skrev:

For deg kommer det kanskje plutselig, men hvis han har beslutningsvegring og er konfliktsky, så er dette kanskje noe han har kjent på i lang tid?

Hvis du leser hele tråden ser du det var løgn. 

Og til du som sier vi ikke er liv laga som par, nei det kan veldig godt være, men det vet vi ikke enda. Vi har vært sammen i halvparten av livet vårt, deler barn osv, så det finnes gode grunner for å jobbe med gode løsninger uansett utfallet av oss. Jeg tror jo ikke mannens problemer blir borte om han får seg en ny partner, det blir bare en annens dames problem og jeg tror ikke gresset sånn generelt er grønnere på andre siden  av gjerde heller. Jeg går nok, om forholdet skulle ryke, inn i tiår med dyrking av unger og hobbyer. Jeg har liten lyst på nytt forhold og å forsøke få det til å fungere med mine og kanskje dine barn osv. 

Hi

Anonymkode: d5bda...c4a

[Anonym bruker]

Veldig bra HI. Vi klarte oss også, selv om det den gang var en annen dame i bildet. Livet er ikke svart/hvitt, og det var til slutt det beste utfallet for vår familie. 

Lykke til! Håper du får det fint, uansett utfall.

Anonymkode: 48021...304

[Nyttårs barn]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du leser hele tråden ser du det var løgn. 

Og til du som sier vi ikke er liv laga som par, nei det kan veldig godt være, men det vet vi ikke enda. Vi har vært sammen i halvparten av livet vårt, deler barn osv, så det finnes gode grunner for å jobbe med gode løsninger uansett utfallet av oss. Jeg tror jo ikke mannens problemer blir borte om han får seg en ny partner, det blir bare en annens dames problem og jeg tror ikke gresset sånn generelt er grønnere på andre siden  av gjerde heller. Jeg går nok, om forholdet skulle ryke, inn i tiår med dyrking av unger og hobbyer. Jeg har liten lyst på nytt forhold og å forsøke få det til å fungere med mine og kanskje dine barn osv. 

Hi

Anonymkode: d5bda...c4a

Du høres veldig oppegående ut HI!

Kjemp for forholdet ditt, men om det ender med brudd så klarer du deg nok også helt ok alene

Endret 27. mars 2019 av Nyttårs barn