Gå til innhold

Avstandsforhold- hvor lenge orker man?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har nå vært i avstandsforhold i halvannet år og jeg kjenner at det begynner å bli vanskelig. Vi møtes en til to ganger i måneden, men det begynner å bli både veldig dyrt og veldig krevende å reise fram og tilbake. Jeg tørr ikke tenke på hvor mange ti tusener som har blitt brukt på reise, feriedager som er brukt, og vakter man har sagt nei til. Dette har kun fungert fordi jeg har hatt vikarjobb og skole, men snart er jeg ute i jobb på fulltid. 

Det er han som skal flytte siden det er han som flytter hjem hit igjen. Han har søkt jobber, fått flere, men takket nei til alle da han ikke ville så mye ned i lønn. Dette er jo forståelig, samtidig som jeg nok har følt at han kunne ha takket ja, flyttet hjem og vi kunne ha tatt det steget når alle boutgifter ville blitt halvert. Dette ble mine tanker, jeg orket ikke si dem til ham. Jeg backet han opp 100% når han sa han ikke ville si ja. Han har nok merket frustrasjonen min i det siste, og er nå redd jeg skal gjøre det slutt. Han vil gjerne ha en "dato" på når han må være hjemme, hvor lenge jeg klarer å vente etc. 

Dette er fryktelig vanskelig å gi svar på, fordi jeg vil jo ikke gjøre det slutt. Men jeg ser begrensningene som kommer til høsten, da blir vi ikke å kunne møtes så ofte som vi har gjort i tillegg. Jeg orker ikke ha avstandsforhold som står på stedet hvil, hvor alle planer blir satt på vent, og usikkerheten blir så stor. Tiden har bare halt ut, og nå stålsetter jeg meg bare på at det blir enda en julaften uten at han bor her. Det orker jeg ikke. Er jeg skikkelig urimelig? Burde jeg si det til ham? 

Anonymkode: c270f...3ed

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ville fått ham til å flytte i sommerferien. Ferdig snakka. Uholdbart å leve slik så lenge. Hva mer enn jobben flytter han evt fra? Barn? 

Anonymkode: f8a7b...ea2

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ville fått ham til å flytte i sommerferien. Ferdig snakka. Uholdbart å leve slik så lenge. Hva mer enn jobben flytter han evt fra? Barn? 

Anonymkode: f8a7b...ea2

Han flytter kun fra jobben. Ingen barn, og ingen familie der.
Vi begynte seriøst å snakke om flytting i fjor sommer, og han var veldig sikker på at han skulle være hjemme innen denne sommeren som jeg nå har skjønt ikke kommer til å skje med mindre han får jobb i morgen og starter oppsigelsestiden i neste uke...

 

Anonymkode: c270f...3ed

Skrevet

Hva ville han med å ha en dato? Vil han da intensivere jakten på jobb der du bor, eller blir det en sovepute frem til da?

Hvis dere skal satse så bør det vel nesten skje snart.

Jeg var i et avstandsforhold i tre år for mange år siden. Det fungerte forsåvidt. Men i ettertid så jeg jo at grunnen til at det fungerte nok var, fra min side, at jeg aldri var veldig forelsket i ham. Var veldig glad i ham, og det var utrolig godt og koselig når vi kunne være sammen. Etter 2,5 år kjente jeg mer og mer på at dette ikke gikk, fikk også litt panikk ved tanken på å flytte til ham, det var et sted jeg ikke ønsket å bo. Gikk mange runder med meg selv, for det var en virkelig god mann, men til syvende og sist var jeg ikke glad nok i ham til et varig forhold, så da gjorde jeg det slutt. Slik jeg har lært meg selv å kjenne i ettertid vet jeg at jeg kunne holdt ut en stund i et avstandsforhold, om jeg hadde mulighet til å reise såpass økonomisk, men ikke lenger enn det du har gjort nå, Hi. Jeg tenker han må ta en beslutning og bare bestemme seg, enten flytter han, eller så blir det ikke noe av.

Anonymkode: 4facd...47d

Skrevet
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva ville han med å ha en dato? Vil han da intensivere jakten på jobb der du bor, eller blir det en sovepute frem til da?

Hvis dere skal satse så bør det vel nesten skje snart.

Jeg var i et avstandsforhold i tre år for mange år siden. Det fungerte forsåvidt. Men i ettertid så jeg jo at grunnen til at det fungerte nok var, fra min side, at jeg aldri var veldig forelsket i ham. Var veldig glad i ham, og det var utrolig godt og koselig når vi kunne være sammen. Etter 2,5 år kjente jeg mer og mer på at dette ikke gikk, fikk også litt panikk ved tanken på å flytte til ham, det var et sted jeg ikke ønsket å bo. Gikk mange runder med meg selv, for det var en virkelig god mann, men til syvende og sist var jeg ikke glad nok i ham til et varig forhold, så da gjorde jeg det slutt. Slik jeg har lært meg selv å kjenne i ettertid vet jeg at jeg kunne holdt ut en stund i et avstandsforhold, om jeg hadde mulighet til å reise såpass økonomisk, men ikke lenger enn det du har gjort nå, Hi. Jeg tenker han må ta en beslutning og bare bestemme seg, enten flytter han, eller så blir det ikke noe av.

Anonymkode: 4facd...47d

Takk for fornuftig svar :) Greit å høre andre sine meninger, og at jeg ikke er helt urimelig. Jeg tror nok bare han ble stresset da frustrasjonen min har kommet mer til syne i det siste, og han følte at jeg var på vei til å gjøre det slutt. Ei stund føltes det nesten lettere ut, fordi jeg er så skuffet over at han enda ikke har flyttet hjem. Vi har snakket seriøst om flytting siden i fjor sommer, og det nærmeste vi har kommet er at han har sagt fra seg to jobber, hvor en av dem var et OK tilbud slik jeg så det. 

Men etter at han spurte hvor lenge, så følte jeg bare enda mer på at grensa nesten er nådd. Jeg tror ikke at jeg orker dette til over sommeren, og til høsten vil det være bortimot umulig. Da kan vi kun møtes i helger. En reise tur/retur koster da nesten 6000,- så det er helt uaktuelt. Å sette seg i bilen tar 16 timer. Det er ikke lenge til vi møtes igjen, og da må vi nok ta denne praten, og jeg må klare å si hvordan ståa er..

 

 

Anonymkode: c270f...3ed

Skrevet

Hei😯han må ta ett valg, kun han som må bevise at han satser alt, snakk med han om situasjonen! 

Skrevet
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fornuftig svar :) Greit å høre andre sine meninger, og at jeg ikke er helt urimelig. Jeg tror nok bare han ble stresset da frustrasjonen min har kommet mer til syne i det siste, og han følte at jeg var på vei til å gjøre det slutt. Ei stund føltes det nesten lettere ut, fordi jeg er så skuffet over at han enda ikke har flyttet hjem. Vi har snakket seriøst om flytting siden i fjor sommer, og det nærmeste vi har kommet er at han har sagt fra seg to jobber, hvor en av dem var et OK tilbud slik jeg så det. 

Men etter at han spurte hvor lenge, så følte jeg bare enda mer på at grensa nesten er nådd. Jeg tror ikke at jeg orker dette til over sommeren, og til høsten vil det være bortimot umulig. Da kan vi kun møtes i helger. En reise tur/retur koster da nesten 6000,- så det er helt uaktuelt. Å sette seg i bilen tar 16 timer. Det er ikke lenge til vi møtes igjen, og da må vi nok ta denne praten, og jeg må klare å si hvordan ståa er..

Anonymkode: c270f...3ed

Ta praten med ham. Håper dere finner en løsning. Men hvis dere ikke gjør det, da er det bedre å finne ut av det nå enn å bruke masse tid, følelser og ressurser i noe som likevel ikke har en fremtid.

Han må jo ta et valg - hvor viktig den rette jobben er sammenlignet med forholdet. Kan hende han må kompromisse noe en periode når det kommer til jobb, men om han først bor der og har en jobb der, da viser han jo også at han har forpliktet seg til stedet.

Lykke til!

Anonymkode: 4facd...47d

Skrevet

Må forresten få legge til at vi har halvert alle mine reiseutgifter til ham, og nå sist måtte han legge ut for alt da jeg ikke hadde råd. 

Jeg syns også han kunne ha takket ja til en jobb her, selv om det kanskje ikke var drømmejobben fra dag en. Jeg håper også vi finner en løsning, jeg må bare klare å si at jeg snart er ved grensa mi på hvor lenge jeg syns dette er greit. 

HI

Anonymkode: c270f...3ed

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Må forresten få legge til at vi har halvert alle mine reiseutgifter til ham, og nå sist måtte han legge ut for alt da jeg ikke hadde råd. 

Jeg syns også han kunne ha takket ja til en jobb her, selv om det kanskje ikke var drømmejobben fra dag en. Jeg håper også vi finner en løsning, jeg må bare klare å si at jeg snart er ved grensa mi på hvor lenge jeg syns dette er greit. 

HI

Anonymkode: c270f...3ed

Det økonomiske gjør jo at dere ikke kan fortsette slik som i dag.

Da jeg avsluttet mitt avstandsforhold så må jeg innrømme at jeg før jeg selv egentlig hadde forstått hvor jeg stod følelsesmessig også hadde gode grunner for å ikke flytte, hadde vært jeg som måtte flytte om vi skulle fortsatt forholdet. Ikke det du vil høre, sikkert. Og absolutt ikke sikkert at det er det som holder ham igjen. Men når du begynner å kjenne på såpass mye frustrasjon som du gjør nå, da er tiden overmoden for å ta en bestemmelse. Håper dere finner en løsning :)

Anonymkode: 4facd...47d

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det økonomiske gjør jo at dere ikke kan fortsette slik som i dag.

Da jeg avsluttet mitt avstandsforhold så må jeg innrømme at jeg før jeg selv egentlig hadde forstått hvor jeg stod følelsesmessig også hadde gode grunner for å ikke flytte, hadde vært jeg som måtte flytte om vi skulle fortsatt forholdet. Ikke det du vil høre, sikkert. Og absolutt ikke sikkert at det er det som holder ham igjen. Men når du begynner å kjenne på såpass mye frustrasjon som du gjør nå, da er tiden overmoden for å ta en bestemmelse. Håper dere finner en løsning :)

Anonymkode: 4facd...47d

Greit med flere sider også :) Jeg er ikke i tvil om at han vil flytte hjem, hjem til meg, og hjem til sine venner og familie igjen Men om målet er å gjøre alt det og samtidig få drømmejobben og like godt betalt som der han er i dag, så må vi vente. Kanskje leeeenge. Det gidder jeg ikke. Hører jo at faren hans også er opptatt av dette med jobben han skal ta. At han ikke må gå ned for mye i lønn, men noe annet ville vært urealistisk. Han må gå ned i lønn. Men han får jo mye igjen for det også, håper jeg 🙄
 

Anonymkode: c270f...3ed

Skrevet

Du må selvsagt si det til han, at han får ta en jobb som gjør at han kan flytte, nå så fort som mulig. Så får han lete etter drømnejobben etter at han har flyttet til deg. Jeg har vært i et avstandsforhold selv, og syns faktisk det er merkelig at han ikke tenker slik helt på egen hånd.... jeg ville lurt på om noe holder han tilbake.

Anonymkode: b6a78...1b1

Skrevet
38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Greit med flere sider også :) Jeg er ikke i tvil om at han vil flytte hjem, hjem til meg, og hjem til sine venner og familie igjen Men om målet er å gjøre alt det og samtidig få drømmejobben og like godt betalt som der han er i dag, så må vi vente. Kanskje leeeenge. Det gidder jeg ikke. Hører jo at faren hans også er opptatt av dette med jobben han skal ta. At han ikke må gå ned for mye i lønn, men noe annet ville vært urealistisk. Han må gå ned i lønn. Men han får jo mye igjen for det også, håper jeg 🙄
 

Anonymkode: c270f...3ed

Kanskje ikke helt enkelt om han står faren nært og faren har litt for mye tanker om hvordan han skal leve livet sitt og hvilke jobber han skal ta.

Det virker på det du skriver at han nå bare må ta et valg. Jeg vil tro at alle de pengene dere kaster bort på reise utgjør noen lønnstrinn ;) Og i tillegg så kommer jo de økonomiske fordelene av å bo sammen.

Er han fornuftig og interessert nok så begynner han å forberede flyttingen :)

Anonymkode: 4facd...47d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...