Jeg er den verste mammaen... 😓

[Anonym bruker]

Jeg har vært så sliten uka her, med jobb og praksis. Har en følelse av å ikke strekke til og mestre alt. 

I kveld hadde barna (5 og 8 ) sittet på iPad og spilt, mange timer. De må dras bort for å hjelpe til å dekke på til taco. Spiser litt, og går ifra. De bråker og herjer. Når vi setter frem potetgull så spiser 8 åringen det som en baby, blir overalt på teppet. Jeg blir irritert og sier ifra, og jeg sier ifra om den spillingen at den må slutte. De hører jo aldri så jeg må gjenta, altså litt gnål. Oppi det her sitter far helt passiv. (Han sier aldri noe!!) 

Åtteåringen sier «hater du oss mamma»? Og jeg sier såklart nei og spør hvorfor han tror det? «Jeg tror du hater meg». Hvorpå jeg brast i gråt. Jeg måtte løpe ned på badet og stille meg i dusjen og gråt. Han kom ned og sa unnskyld da, og jeg sier at jeg elsker de over alt i hele verden og derfor blir jeg så innmari lei meg. 

Så nå sitter jeg her da. Og føler meg som den verste. Faren får gjøre det meste som er gøy siden jeg må passe minstemann. Så de kommer til å huske meg som en som bare maser,., 😢😢😢

Anonymkode: 73ba8...814

[Anonym bruker]

Hvor gammel er minste? Hvorfor kan ikke far ha minste mens du finner på noe gøy med de eldste? Og hvorfor krever du ikke at din mann sier noe når det trengs? Min mann sier også veldig lite, men når det er nødvendig så krever jeg at han faktisk sier noe. 

Anonymkode: 40fe3...8b3

[Anonym bruker]

Neida, du er ikke den verste mammaen. Men den mannen din, han må du få ut av dvalen sin, han må begynne å delta i familien og oppdragelsen av barna og dere må få til en annen fordeling av oppgaver med og uten barna hjemme.

På tide med et foreldrekurs eller timer på familievernkontoret, for jeg tviler på at du får mannen til å forstå og endre seg uten hjelp når han er så til de grader handlingslammet.

 

Anonymkode: b29a2...805

[Anonym bruker]

Han er flink med barna, men mest det som er gøy. Han setter sjelden restriksjoner på skjerm, at de griser, at de ikke har bordskikk. Han mener han gjør det, men langt ifra. 

Tar barna skade av at jeg startet å gråte pga noe han sa? 

Anonymkode: 73ba8...814

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er flink med barna, men mest det som er gøy. Han setter sjelden restriksjoner på skjerm, at de griser, at de ikke har bordskikk. Han mener han gjør det, men langt ifra. 

Tar barna skade av at jeg startet å gråte pga noe han sa? 

Anonymkode: 73ba8...814

Nei, eg trur born og har godt av å sjå at foreldre og har kjensler og at det det seier faktisk kan gå inn på oss. Iallefall i milde former som her. Og så lenge du snakka med han etterpå, de sa unnskyld begge to og fekk ordna opp i det er ingen skade skjedd (kanskje tvert om?) 

Eg seier ifrå til mannen min når han blir for passiv. Det er lite som er så fortvilande som ein flokk trollungar og ein pappa som sit og stirer ut i lufta og passar sine eigne saker. 

Anonymkode: 0f48f...ffa

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Tar barna skade av at jeg startet å gråte pga noe han sa? 

Anonymkode: 73ba8...814

Å herregud. Ta deg sammen!!!

Anonymkode: 11914...fb4

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er flink med barna, men mest det som er gøy. Han setter sjelden restriksjoner på skjerm, at de griser, at de ikke har bordskikk. Han mener han gjør det, men langt ifra. 

Tar barna skade av at jeg startet å gråte pga noe han sa? 

Anonymkode: 73ba8...814

Nei, barn tar ikke skade av å se foreldre gråte. En 8-åring kan også snakkes med. Fortell ham at du er sliten etter en lang uke og at det han sa gjorde at du ble lei deg. Og at det går over og nå er du ikke lei deg mer. 

Jeg tror barn har godt av å se foreldre med ulike følelser. Det gjør det lettere for dem å ha ulike følelser selv. Man er sint, lei seg, frustrert, irritert, glad, usikker osv selv om man er voksen. Hva skal de tro om mamma og pappa alltid er bare blide?

Anonymkode: b1fd9...78c

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, barn tar ikke skade av å se foreldre gråte. En 8-åring kan også snakkes med. Fortell ham at du er sliten etter en lang uke og at det han sa gjorde at du ble lei deg. Og at det går over og nå er du ikke lei deg mer. 

Jeg tror barn har godt av å se foreldre med ulike følelser. Det gjør det lettere for dem å ha ulike følelser selv. Man er sint, lei seg, frustrert, irritert, glad, usikker osv selv om man er voksen. Hva skal de tro om mamma og pappa alltid er bare blide?

Anonymkode: b1fd9...78c

Du har et godt poeng.. Og et lurt tips med å si at vi også er sliten ❤️ 

 

Dette mammalivet altså... ❤️

Anonymkode: 73ba8...814

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, eg trur born og har godt av å sjå at foreldre og har kjensler og at det det seier faktisk kan gå inn på oss. Iallefall i milde former som her. Og så lenge du snakka med han etterpå, de sa unnskyld begge to og fekk ordna opp i det er ingen skade skjedd (kanskje tvert om?) 

Eg seier ifrå til mannen min når han blir for passiv. Det er lite som er så fortvilande som ein flokk trollungar og ein pappa som sit og stirer ut i lufta og passar sine eigne saker. 

Anonymkode: 0f48f...ffa

Det er veldig fortvilende ja.. han er som sagt flink, men flink med hyggelige ting. 

Så bra du tror han ikke tar skade av det.. føler meg av og til litt som en person som skal tåle alt, og det gjør jeg ikke. Jeg har følelsene utenpå, og er ikke flink til å skjule de.. 

Anonymkode: 73ba8...814

[Anonym bruker]

Du er den verste mamma? Fordi du er sliten og viste følelser... nei 

Anonymkode: 6b336...a0f

[sug lut]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han er flink med barna, men mest det som er gøy. Han setter sjelden restriksjoner på skjerm, at de griser, at de ikke har bordskikk. Han mener han gjør det, men langt ifra.

Anonymkode: 73ba8...814

Med andre ord, han er IKKE flink med barna. Men jeg lurer: En femåring og en åtteåring som er så frittgående at de ikke kan sitte og spise ved bordet, men flyr til og fra og griser som apekatter? Da handler ikke dette ikke om den siste uka, altså.

Endret 16. mars 2019 av sug lut

[Anonym bruker]

Du er  ok ikke den  erste. Du vet at du ikke er er flink. Da kan du gjøre noe med det. 

Legg vekk telefonen. Sørg for å få nok søvn, snakk med mannen om hvordan hverdagen skal være og begynn å gjøre ting sammen med barna. Tving deg til å skryte av dem selv når du er irritert og ikke bruk tårer for å gi dem dårlig sam ittighet.

Anonymkode: 7933b...2d3

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er  ok ikke den  erste. Du vet at du ikke er er flink. Da kan du gjøre noe med det. 

Legg vekk telefonen. Sørg for å få nok søvn, snakk med mannen om hvordan hverdagen skal være og begynn å gjøre ting sammen med barna. Tving deg til å skryte av dem selv når du er irritert og ikke bruk tårer for å gi dem dårlig sam ittighet.

Anonymkode: 7933b...2d3

Herlighet, ungene har da godt av å se at mamma kan bli sliten og lei seg også. Man skal ikke holde det inne for enhver pris for å skåne ungene.. Da lærer de jo at det er feil å bli sliten og gråte.

Hi, gråt i vei, det er bare bra at de(og forhåpentligvis gubben) får se det. Du er et menneske du også, ikke en robot. Spark gubben bak og få til et samarbeid nå så du slipper å bli helt utslitt.

Anonymkode: 97ec2...fa0

[Anonym bruker]

Som å høre meg selv....men, avgrens iPad-tid. Det gjør vi. Det vet nøyaktig hvordan reglene er og det er enkelt å forholde seg til de. Helt uaktuelt å sitte i mange timer med spilling her i huset. Det gjelder både de yngste og tenåringen. De får bra med spilletid...men ikke slik du beskriver. 

Anonymkode: 3de61...42e

[Anonym bruker]

For å berolige deg litt ang det å gråte foran barna, vil jeg dele min erfaring med det. 

Jeg gikk til traumepsykolog i fjor, pga angst. Fortalte henne om to episoder hvor jeg hadde knekt sammen foran barnet mitt pga hans langvarige trass. Jeg var utmattet på den tiden, det tok veldig mye å jobbe seg igjennom traumene. Jeg lurte på, som du, om jeg hadde «skadet» han. Hun sa det så fint. Hun sa noe som;

«Snu tankegangen din. Du har vist at du er et menneske og at du har en grense for hva du tåler. Han har nå opplevd at det verste som skjer når du har fått nok, er at du begynner å gråte. Dét er godt for et barn, det er trygt å vite om en forelders grense og at det ikke skjer noe «ille» når det strekkes for langt. Det er en styrke å vise følelser og du lærer også barnet at det er trygt å vise følelser og snakke om det, når du gjør det selv. Du er en god mamma og verdens beste for ditt barn».  

Anonymkode: 93b0f...52f

[Anonym bruker]

Det er ikke skadelig for barn å se at foreldre også har følelser. Alle typer følelser, sorg, sinne, glede, tristhet osv. Og at "verden ikke går under" fordi om man viser sinne eller gråt. Det er viktig å vise at det er lov å vise følelser, alle typer følelser og ikke stenge alt inne. Jeg er selv oppvokst med en mor som er ufattelig konfliktsky og som rømte unna når det oppstod ubehagelige situasjoner der det kunne være sjanse for hevete stemmer og tårer. Jeg har aldri sett mine foreldre krangle, heve stemmen eller i det hele tatt diskutere. Heller ikke gråte. Som voksen, fikk jeg sjokk når jeg opplevde krangler, at folk hevet stemmen ørlite . Ante ikke hvordan jeg skulle håndtere det, heller ikke gråt. Jeg gråt ikke før jeg ble 34 år, kunne ikke, visste ikke hvordan. Selv ikke da min far døde brått og uventet. Men som 34 åring var jeg så utslitt av alle innestengte følelser, at da brast demningen. Så å vise følelser er helt ok, selvsagt innen rimelighetens grenser.

Anonymkode: 7898d...b1a