Drama blant jenter på barneskolen...

[Anonym bruker]

Opplever dere det? 

Har ei jente i 2. klasse, og merker at det stadig er noen gnisninger og "episoder". Ikke av den alvorligste sorten, men diverse småting. Som for eks. at noen blir stengt ute fra lek, noen blir løpt fra på vei hjem fra skolen osv. De er veldig opptatt av å være to og to, og det blir ofte kluss når de skal være flere. Til og med datteren min og bestevenninna har en del gnisninger.  Kjenner jeg blir litt usikker på hva som evt bør tas opp med andre foreldre og hva som bare får gå sin gang.

Hvordan opplever dere dette?

Anonymkode: a8b5c...347

[Anonym bruker]

Vil anbefale å lese denne: http://www.fpkf.no/wp-content/uploads/2015/08/TO-ER-HARMONI-–-TRE-ER-KAOS.pdf 

Det er veldig vanlig med jenteproblem i skolen. Det er viktig med åpen dialog mellom foreldre og skole for å minimere mest mulig!

Anonymkode: 09e10...04a

[Anonym bruker]

Jeg opplever dette i svært liten grad med min jente og hennes venninner, er vel kun 1 jente jeg har sett når de gikk på barneskolen at det fungerte best om det kun var de 2. Denne andre jenta er enebarn, og nok vant til å bestemme mye i lek, min jente er lillesøster, og egentlig vant til at andre bestemmer, men hun kan fint bestemme hun også.
De første årene så jeg at denne andre jenta ofte ble lei seg hvis de var flere, og vi anbefalte derfor jenta vår om å ikke være flere sammen med denne jenta. De siste årene har jeg sett at hun bedre har klart å tilpasse seg, og at hun heller går dersom hun ikke har fått det slik som hun vil. Hun har aldri sagt at det er derfor hun går, men kommet på en unnskyldning for at hun måtte hjem, avtale med andre eller noe. De går nå på ungdomsskolen.

Anonymkode: dc2a6...7ad

[Anonym bruker]

Helt vanlig på skolen til gutten min. På foreldremøter får vi høre om dette. Tror at gutter er mye enklere der 🤣

Anonymkode: 77601...3cf

[Anonym bruker]

Ja, det er vel desverre normalt. Blir bare litt overrasket over at noen som egentlig er gode venner er frekke og ufine mot hverandre. Og at det ofte er en eller annen som stenges ute. 

Hvordan snakker dere med jentene deres når de kommer og forteller at de har blitt stengt ute etc?

Hi

Anonymkode: a8b5c...347

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt vanlig på skolen til gutten min. På foreldremøter får vi høre om dette. Tror at gutter er mye enklere der 🤣

Anonymkode: 77601...3cf

Gutta starter med lignende atferd langt senere enn jenter. Dessuten har gutter lettere for å gjøre opp, f.eks. ved hjelp av knyttnevene - og så er de ferdige med den saken. Gutter er mye enklere skrudd sammen enn jenter. 

Ellers er det helt normalt med gnisninger osv. blant jentene allerede fra tidlig alder. 

Anonymkode: aa794...b80

[Anonym bruker]

Det er også en kjempeforskjell i reaksjonene fra oss voksne.

Guttene blir umiddelbart gitt forskjellig type straff i form av kjeft, rektorbesøk, innesitting i friminutt, nedsatt oppførselskarakter +++

Jentene kan ofte holde på lenge uoppdaget. Når det til slutt blir tatt tak i av voksne følger det ingen konsekvens. Da er det isteden snakk om at alle involverte sammen finner en god løsning på veien videre. 

Anonymkode: 0964e...050

[Anonym bruker]

Jepp...daglige episoder på trinnet til jenta vår. Går også i 2. 

Anonymkode: 11919...2e2

[Anonym bruker]

Ja.

Har en datter i 4. Klasse.

Konflikter og drama fra dag én.

Men jeg prøver heller å snakke om det som har skjedd, og uskadeliggjøre det så godt jeg kan. Ofte så er det misforståelser som har et utløseren. 

"Hun sa at de sa at de gjorde det, og de sa at jeg sa at...." osv.

Jenter lever jo nærmest opp til at ei fjær blir til fem høns.

Jeg sier til datteren min at om hun ikke var tilstede da situasjonene oppsto, kan hun heller ikke uttale seg om de. Hun skal heller ikke ukritisk høre på hva alle andre mener om situasjoner de selv ikke har vært involvert i eller vitne til.

Vi snakker også om at ting kan være urettferdig noen ganger, og slik er det desverre. Men om man lurer på noe, hvorfor det og det skjedde, så spør heller enn å gå rundt grøten.

En gang ville datteren min opp til ei venninne. La oss kalle venninnen for Kari. Kari hadde besøk av trine, og begge de to er venninner av datteren min. Men etter kort tid kom datteren min gråtende hjem og fortalte at Kari og trine ikke ville leke med henne, de ville være alene. De var dumme og teite, og fortvilelsen og skuffelsen var stor.

Jeg sa at jeg skjønte hun var lei seg, men slik er det noen ganger. Noen ganger vil man være alene med en, og da får den andre beskjed om at det ikke passer...det betyr ikke at de ikke vil være venner lenger.

Gjentagende problemer og konflikter må selvsagt taes tak i, men småkranger bør de kunne ordne opp i selv, med veilledning fra oss. Og om de lærer at ikke alt skal taes så personlig, tror jeg de blir mer herdet for skuffelsene som til tider vil komme som perler på en snor...

Så, en del drama i klassen til datteren min, men lite hun er involvert i. Og de gangene hun havner i noe, kan hun ringe for å oppklare hva det var som skjedde eller spørre de om "det og det" er sant...

Også ordner det seg 😊

 

 

Anonymkode: 852cf...23f

[Anonym bruker]

Glem heller ikke at jentemobbing i blant kan bli oppfattet som gnisninger mellom jenter, når det ikke er det. Legg merke til om det er gjensidig dårlig behandling, eller faktisk mobbing det er snakk om. 

Anonymkode: 22cd6...84a