Hva ville dere gjort her? Gjelder tenåringen min

[Anonym bruker]

Jeg har en tenåring på 15 år. Hun sliter psykisk, og har sagt at hun ikke ønsker å leve lenger. Delvis fordi hun sliter m traume etter voldtekt og fordi hun er deprimert. Hun får nå hjelp, men hun har endel fravær fra skolen. Jeg kjenner nå på et ubehag ved å la henne være hjemme alene mens vi er på jobb de dagene hun ikke er på skolen. Jeg er så redd hun skal gjøre alvor av det hun sier. Hva ville dere gjort? Fått sykemelding?

Anonymkode: d29fc...dbe

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Jeg har en tenåring på 15 år. Hun sliter psykisk, og har sagt at hun ikke ønsker å leve lenger. Delvis fordi hun sliter m traume etter voldtekt og fordi hun er deprimert. Hun får nå hjelp, men hun har endel fravær fra skolen. Jeg kjenner nå på et ubehag ved å la henne være hjemme alene mens vi er på jobb de dagene hun ikke er på skolen. Jeg er så redd hun skal gjøre alvor av det hun sier. Hva ville dere gjort? Fått sykemelding?

Anonymkode: d29fc...dbe

Jeg ville tatt det veldig alvorlig ja. Om jeg ikke hadde tatt sykemelding så hadde jeg i hvertfall ikke latt hun være alene hjemme uten tilsyn av noen jeg stoler på. Mulig jeg hadde tatt sykemelding også faktisk. Hun har det jo ikke bra og trenger gode omsorgspersoner rundt i en sånn situasjon.

Anonymkode: f1f86...8c7

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke latt henne være hjemme alene. Får hun noe oppfølging fra psykolog?

Anonymkode: 76019...661

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville ikke latt henne være hjemme alene. Får hun noe oppfølging fra psykolog?

Anonymkode: 76019...661

Ja hun starter med det nå.

Anonymkode: d29fc...dbe

[Pobie]

Slike kommentarer skal alltid taes på alvor. Ville holdt meg hjemme eller fått noen andre til å være hjemme med henne. Evt tatt henne med på jobb hvis det er mulig.

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort alt jeg kunne for å få sykemelding ja. Spesielt siden hun ikke engang har startet i behandling. Behandling kan være veldig tøft og periodevis øke slike tanker. Kanskje spesielt i starten. 

Anonymkode: b4cdc...ecc

[Anonym bruker]

Jeg håpe ikke du tar sykmeding. Det er skulk. Du kan søke om velferdspermisjon eller om utvidet rett til syktbarndager. 

Snakk med skolen om  dette. Å få hene inn i vanlig rytme er viktig.

Anonymkode: c2072...08b

[Anonym bruker]

Lytt på mage følelsen din ! Den forteller deg allerede hva du bør gjøre

Anonymkode: 45067...752

[Anonym bruker]

Psykologen bør kunne gi en vurdering om hun kan alene hjemme, om hun bør legges inn eller om noen bør være hjemme med henne. Dersom du må være hjemme kan det søkes pleiepenger. 

Anonymkode: 88ea5...074

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg håpe ikke du tar sykmeding. Det er skulk. Du kan søke om velferdspermisjon eller om utvidet rett til syktbarndager. 

Snakk med skolen om  dette. Å få hene inn i vanlig rytme er viktig.

Anonymkode: c2072...08b

Det heter ikke " ta sykemelding", det er nemlig ikke noe man tar seg om det passer sånn. Det er noe legen vurderer som nødvendig og er selvfølgelig ikke skulk.

Anonymkode: 54d3f...937

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det heter ikke " ta sykemelding", det er nemlig ikke noe man tar seg om det passer sånn. Det er noe legen vurderer som nødvendig og er selvfølgelig ikke skulk.

Anonymkode: 54d3f...937

Man får bare sykmelding fra lege for egen sykdom, etter besøk hos legen. Det eneste alternativet er å bruke egenmelding. Da tar man sykmelding uten at legen vurderer behovet. Hvis du bruker egenmelding uten å være syk selv er det skulk.

Anonymkode: c2072...08b

[Anonym bruker]

Min niese på 15 år er psykisk syk. Depresjon, tidvis suicidal og angst. Hun har vært innlagt noen ganger (kartlegging over uker). Hun er bare på skolen noen timer i uka etter behandlingsopplegg. Min søster er hjemme med omsorgslønn (eller var det pleiepenger ?) I den verste/akutte fasen var begge foreldrene hjemme med lønn. Snakk med fastlegen, evt psykiateren. Du trenger legeerklæring for å kunne søke. 

 

Anonymkode: 79219...91c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man får bare sykmelding fra lege for egen sykdom, etter besøk hos legen. Det eneste alternativet er å bruke egenmelding. Da tar man sykmelding uten at legen vurderer behovet. Hvis du bruker egenmelding uten å være syk selv er det skulk.

Anonymkode: c2072...08b

Man kan få syke melding fra legen ved psykiske belastninger som gjør at man ikke fungerer i jobb. 

Noe HI her absolutt kan, og bør, få.

Anonymkode: 2ff24...8e2

[Anonym bruker]

Ja! Vær hjemme med henne! Hun kan ikke være alene i slike stunder. 

Jeg hadde ALDRI latt min tenåring gå hjemme alene under slike forhold. Hadde vært med henne alltid. 

 

Anonymkode: 6fed1...b25

[Anonym bruker]

Har hun kanskje en far som kan være hjemme med henne?

Anonymkode: 74fcd...f25

[Nyttårs barn]

Du og hennes far bør dele på å være hjemme med omsorgslønn om hun er farlig for seg selv. Jeg vil tro at helsepersonell kan si noe om risikoen. Om du er bekymret for datteren din, så ta det på alvor.

[Anonym bruker]

På 15.3.2019 den 7.53, Anonym bruker skrev:

Man får bare sykmelding fra lege for egen sykdom, etter besøk hos legen. Det eneste alternativet er å bruke egenmelding. Da tar man sykmelding uten at legen vurderer behovet. Hvis du bruker egenmelding uten å være syk selv er det skulk.

Anonymkode: c2072...08b

Egenmeldingen min er brukt opp for lengst.  Hi

Anonymkode: d29fc...dbe

[TheWitch]

På noen arbeidsplasser så kan du ha krav på fri med omsorgslønn, jeg fikk dette i en uke for å sjekke opp min far som var i Spania. 

Ellers så kjenner jeg at jeg blir utrolig forbanna på straffesystemet i Norge og at det tas så lett på voldtekt. Strengt tatt burde han som hadde gjort dette fått hele regningen for psykolog, lønn til foreldre m.m. 

Hva med at du tar å melder dere begge på et selforavarskurs og går der sammen. Er det andre ting dere kan gjøre sammen? Dra til en dyreværnorganisasjon og la henne redde en hund eller katt? Ikke la henne sitte alene med tankene....og lykke til. 

[Anonym bruker]

Jeg ble voldtatt når jeg var 18 år. Slitt psykisk siden jeg var 13 år og har allerede siden da ofte sagt til mine foreldre at jeg vil dø og ikke vil leve lenger. Har prøvd å ta livet av meg selv, men har som regel alltid fortalt det til en eller annen voksen jeg stoler på. Det var et rop om hjelp. Egentlig ville jeg ikke dø, men bare få slutt på smerten og få det bra igjen. 3 uker etter at jeg ble voldtatt prøvde jeg å ta livet av meg selv igjen i form av overdose på piller. Den gangen fortalte jeg ingen hva jeg hadde gjort for da ville jeg dø på ekte. Eksen min var med meg, men han var påvei ut døra. Hadde ikke han sett at jeg var ‘’unormal’’ i oppførselen og blitt igjen så hadde jeg vært dø nå. Han ble igjen og så at jeg ble rarere og rare og tilslutt hyperventilerte på gulvet, spydde masse og klarte ikke å gå. Da skjønte han at jeg hadde tatt overdose og kontakta akuttmottaket. Etter 5 dagers opphold på sykehus ble jeg sendt til psykiatrisk avdeling og det var det verste. 

Jeg var mye sint og følte at det var urettferdig at jeg skulle være «låst bort» med fremmede, mens overgriperen min fikk lov til å gå fritt og late som ingenting med de han er glad i. 

Mitt råd til deg - Skaff henne hjelp, ikke la henne være alene uten tilsyn, ikke la henne få tabletter (antidepressiva for eksempel) og bare vær der for henne hele tiden. Å sende henne ‘’vekk’’, altså innleggelse, kan gjøre vondt verre for henne. Prøv å snakke med henne og si at hun kan være hjemme, men følge det dere voksne sier eller så kan hun velge å bli innlagt og si at det er kun fordi dere er glad i henne og ønsker å hjelpe henne. Ikke for å være pågående eller slem. Så lar dere henne kjenne på det og velge. 

Skal også nevnes at når jeg var innlagt etter overgrepet så ble jeg faktisk spurt av psykologen der om jeg kanskje overreagerte og om det kanskje ikke var bedre å møte overgriperen min i konfliktråd og løse det uten å blande inn retten!!👎

Anonymkode: cd022...c10

[Anniedoug]

Sjekk muligheten for pleiepenger. Ta henne på alvor og følg magefølelsen din!

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble voldtatt når jeg var 18 år. Slitt psykisk siden jeg var 13 år og har allerede siden da ofte sagt til mine foreldre at jeg vil dø og ikke vil leve lenger. Har prøvd å ta livet av meg selv, men har som regel alltid fortalt det til en eller annen voksen jeg stoler på. Det var et rop om hjelp. Egentlig ville jeg ikke dø, men bare få slutt på smerten og få det bra igjen. 3 uker etter at jeg ble voldtatt prøvde jeg å ta livet av meg selv igjen i form av overdose på piller. Den gangen fortalte jeg ingen hva jeg hadde gjort for da ville jeg dø på ekte. Eksen min var med meg, men han var påvei ut døra. Hadde ikke han sett at jeg var ‘’unormal’’ i oppførselen og blitt igjen så hadde jeg vært dø nå. Han ble igjen og så at jeg ble rarere og rare og tilslutt hyperventilerte på gulvet, spydde masse og klarte ikke å gå. Da skjønte han at jeg hadde tatt overdose og kontakta akuttmottaket. Etter 5 dagers opphold på sykehus ble jeg sendt til psykiatrisk avdeling og det var det verste. 

Jeg var mye sint og følte at det var urettferdig at jeg skulle være «låst bort» med fremmede, mens overgriperen min fikk lov til å gå fritt og late som ingenting med de han er glad i. 

Mitt råd til deg - Skaff henne hjelp, ikke la henne være alene uten tilsyn, ikke la henne få tabletter (antidepressiva for eksempel) og bare vær der for henne hele tiden. Å sende henne ‘’vekk’’, altså innleggelse, kan gjøre vondt verre for henne. Prøv å snakke med henne og si at hun kan være hjemme, men følge det dere voksne sier eller så kan hun velge å bli innlagt og si at det er kun fordi dere er glad i henne og ønsker å hjelpe henne. Ikke for å være pågående eller slem. Så lar dere henne kjenne på det og velge. 

Skal også nevnes at når jeg var innlagt etter overgrepet så ble jeg faktisk spurt av psykologen der om jeg kanskje overreagerte og om det kanskje ikke var bedre å møte overgriperen min i konfliktråd og løse det uten å blande inn retten!!👎

Anonymkode: cd022...c10

Tusen takk for et flott svar! Ja vi er bitre overfor voldtektsmannen. Kunne gitt han ei kule på sekundet!! Vi har vært inne på tanke n om antidepressiva kunne være noe, men jeg har lest meg opp på dette og det virker ikke positivt på meg. I noen tilfeller kan brukeren bli enda mer deprimert 😞 prøver i det lengste å unngå det.... hi

Anonymkode: d29fc...dbe