Min mamma blir gradvis syk (psyk), hvor søke hjelp?

[Anonym bruker]

Min mamma har vært alvorlig psykisk syk og ufør siden hun ble myndig. Hun har likevel klart seg sånn helt OK i samfunnet og har ikke vært til behandling på hvert fall 30 år. Men de siste årene har hun gradvis blitt litt og litt verre. Bl.a har hun begynt å surre med ting, glemme ting, forveksle, blitt mer generelt forvirret og aggressiv. Tidligere husket hun alt, dvs datoer, avtaler, beskjeder, osv. Nå surrer hun med det meste og vi har mistanke om at hun muligens har begynt å høre stemmer (men er ikke sikker på dette enda). 

Vi følger nøye med, men jeg lurer på hvem man kan kontakte dersom (når) hun blir verre og verre? Det er sånn at man ikke kan snakke med henne om dette da det vil forverre hennes psykiske tilstand. Hun ville fått helt panikk. Hvis det skjer noe akutt så er det jo nødtelefonen man kan ringe, men jeg tenker mer på en slags gradvis reduksjon i funksjonsnivået. Er det fastlegen som kan gjøre noe? Og når tar man kontakt? Vi merker jo at NOE skjer, men det er vanskelig å sette fingeren på om det kun er psykisk eller om det kan være starten på f.eks demens (hennes mamma, min bestemor, hadde demens). Må man vente til det har gått så langt at hun ikke kan bo hjemme mer?
Det er så vanskelig å vite at det er noe som foregår, men man vet ikke hva eller hva man burde gjøre med det.. 

Anonymkode: 1c811...3d7

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min mamma har vært alvorlig psykisk syk og ufør siden hun ble myndig. Hun har likevel klart seg sånn helt OK i samfunnet og har ikke vært til behandling på hvert fall 30 år. Men de siste årene har hun gradvis blitt litt og litt verre. Bl.a har hun begynt å surre med ting, glemme ting, forveksle, blitt mer generelt forvirret og aggressiv. Tidligere husket hun alt, dvs datoer, avtaler, beskjeder, osv. Nå surrer hun med det meste og vi har mistanke om at hun muligens har begynt å høre stemmer (men er ikke sikker på dette enda). 

Vi følger nøye med, men jeg lurer på hvem man kan kontakte dersom (når) hun blir verre og verre? Det er sånn at man ikke kan snakke med henne om dette da det vil forverre hennes psykiske tilstand. Hun ville fått helt panikk. Hvis det skjer noe akutt så er det jo nødtelefonen man kan ringe, men jeg tenker mer på en slags gradvis reduksjon i funksjonsnivået. Er det fastlegen som kan gjøre noe? Og når tar man kontakt? Vi merker jo at NOE skjer, men det er vanskelig å sette fingeren på om det kun er psykisk eller om det kan være starten på f.eks demens (hennes mamma, min bestemor, hadde demens). Må man vente til det har gått så langt at hun ikke kan bo hjemme mer?
Det er så vanskelig å vite at det er noe som foregår, men man vet ikke hva eller hva man burde gjøre med det.. 

Anonymkode: 1c811...3d7

Hadde ikke utelukket at det kan være demens... Kan høres slik ut. Selv om han ikke kan si deg noe, så kan du forsøke å overtale henne til å få en undersøkelse hos lege hvor du er med, evt ringe fastlegen hennes og si fra om din bekymring.  

Anonymkode: 667a6...6e1

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort fastlegen hennes oppmerksom på det dere ser, da er det lettere for fastlegen å kartlegge litt når hun likevel er hos ham/henne, komme med spørsmål, høre hvordan hun har det. Da kan fastlegen trolig finne ut mer enn om han spør henne rett ut om at han mistenker demens eller lignende.

De tegnene du forteller hun har kan jo være tegn på psykisk sykdom, men kan jo også være tegn på demens. Og kanskje er det også slik at en ev. demens kan forverre en underliggende psykisk sykdom. Hvordan man blir med demens kommer jo også an på hvilke deler av hjernen som er mest rammet.

Det er bedre å begynne nå enn å vente til hun ikke kan bo hjemme. Erfaringsmessig er det ikke enkelt å få hjelp, selv om flere kommuner begynner å bli bedre på dette. De gjemmer seg ofte bak det at pasienten ikke er umyndiggjort, og om pasienten da nekter f.eks. tilsyn eller hjelp i hjemmet, da slipper de jo å bruke ressurser på det. Problemet er at disse pasientene ofte ikke lenger er i stand til å vurdere egen tilstand og hva som er best for den. Fordi demensen ofte også gjør dem usikre og utrygge vil noen av dem også motsette seg hjelp fordi de ikke husker personene som skal komme eller hvorfor de kommer, og noen blir også noe paranoide. Jeg tror det er viktig å komme inn med tidlig og gradvis hjelp.

Jeg ville kontaktet fastlegen, fortalt at din mormor hadde demens og at dere nå er usikre på om din mor begynner å bli psykisk syk igjen nå (beskriv det dere observerer) eller om dette er starten på en demens, eller en kombinasjon. Og så be om at legen begynner å utrede dette neste gang hun kommer til ham/henne.

Enten det er det ene eller det andre så er det jo viktig at din mor får hjelp tidlig slik at hun ikke blir dårligere enn hun må. Det er viktig for deg som pårørende også, at du vet hjelpeapparatet er oppmerksom på henne og begynner å sette i gang tiltak når hun trenger det. Anbefaler deg å lese deg litt opp på lover og regler, sette deg inn i hvilket tilbud kommunen din mor bor i har, og gjerne også oppsøke en pårørendegruppe til demente.

Anonymkode: c9561...dda

[Anonym bruker]

Og så forsøker du å få din mor til å ta en time til legen etter at du har gitt ham/henne et skriv på forhånd. Bli gjerne med moren din til legen om hun aksepterer det. Da er det ikke så lett å bortforklare ting. Noen av de som får demens kan være mestere til å bortforklare og fremstå som helt klare i kortere perioder.

 

Anonymkode: c9561...dda

[Anonym bruker]

Snakk med hennes fastlege. Hvis dere ikke blir beroliget av hans eller hennes realson kan du snakke med din egen fastlege om hvordan du bør gripe an situasjonen.

Anonymkode: df3b6...efb

[Anonym bruker]

Veldig enig med anonym ....dda.

Anonymkode: f6a59...5b5

[Anonym bruker]

Alzheimer?

Anonymkode: dfa02...95c

[Anonym bruker]

Snakk med fastlegen hennes, fortell hva dere ser og at dere er bekymret 

Anonymkode: 9257b...c41