Andre med småbarn som har ADHD. Trenger å lufte noen tanker.

[Anonym bruker]

Har et barn på 5 år som nettopp har fått diagnosen. Det er en del utfordringer veed hentesituasjoner i barnehagen. Jeg kan få rapportert at barnet har vært, blid og fornøyd og hatt det bra hele dagen, men når jeg henter endrer barnet seg og blir forferdelig sutrete. Alt er galt og skal kverulere på alt. Ikke så gøy, men jeg prøver å gjøre det beste av situasjonen. 

Jeg vet jo at endringer i personlighet hos barn kan tyde på at de ikke har det bra, og er nok litt var for jeg prøver så godt jeg kan å etterkomme behov, men uten å gi etter for "manipulering" i mangel på et bedre ord. Når barnet er sliten blir det sutrete, alt er galt, spør bare etter ting det vet ikke får. Feks godteri, film o.l og jeg prøver etter beste evne å avlede i fra det, og forstå hva underliggende behov er, men klarer ikke alltid å komme igjennom.

Så i dag i hentesituasjon ble det slik det ofte blir , barnet sutrer og maser. Bhg ansatte sier muligens litt ubetenksomt Neimen hvorfor blir du så sur og sint alltid når mamma kommer? 

Det gikk veldig inn på meg. Hvorfor endrer barnet adferd med meg når det har vært ok i bhg. Hva gjør jeg galt? Til tider så føler jeg meg så utilstrekkelig. Å hva tenker bhg? Tenker de omsorgssvikt? 

Så det jeg lurer på, er det normalt at barn endrer væremåte ved hentesituasjoner uten at det må vært omsorgssvikt fra foreldre? Jeg prøver virkelig så godt jeg kan å balansere alt, men jeg kommer aldri i mål og blir selvfølgelig sliten. Å nå sitter jeg å analyserer hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 84a63...651

[Anonym bruker]

Har han veldig lange dager i bhg?vi merket veldig stor forskjell på adferden når han var helt utslitt.Er jo også noe med overgangssituasjasjonen også.Kanskje du kan gi bhg beskjed at du kommer om 10 min så de kan begynne og forbrede han på det.Evt kle på om de har tid og muligheten til det

Anonymkode: 34fa1...564

[Anonym bruker]

Noen dager litt  lange, andre dager korte. I går kom jeg for tidlig og det ble helt feil for da var de godt i gang i lek. Men å gi beskjed i forkant var en god idé. Det kan jeg prøve å få til.

Anonymkode: 84a63...651

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Noen dager litt  lange, andre dager korte. I går kom jeg for tidlig og det ble helt feil for da var de godt i gang i lek. Men å gi beskjed i forkant var en god idé. Det kan jeg prøve å få til.

Anonymkode: 84a63...651

Vil også legge til at veldig mange barn «endrer personlighet» når foreldre kommer.veldig vanlig at de sutrer og tester grenser.Men ser det som oftest når ungene har hatt lange dager.

jobber i bhg og har adhd barn selv

Anonymkode: 34fa1...564

[Anonym bruker]

Sånn var min også. Gruet meg ofte til å hente, så utrolig slitsomt. Men det er overgangene tenker jeg. Endringer fra det han gjør o at han skal hjem. Må avslutte- kle på- tur hjem etc. når han i tillegg er sliten etter en lang dag. Her fungerte det med minst mulig informasjon om hva som skulle skje videre før vi var i bilen. Svarte for eksempel aldri på spørsmål om hva vi skulle ha til middag, om han kunne leke med naboguttten senere, spille senere etc FØR han satt i bilen. Slike ting utløste ofte diskusjoner og kverulering. "Det kan vi snakke om i bilen/når vi kommer hjem, nå skal vi kle på å gå til bilen/hjem". Han strever jo med å holde fokus og dette blir vanskeligere dess mer sliten han blir. Mor er trygg havn og får frustrasjonen. Slitsomt, men sant. Kunne få gråt og sinne for ting som var "urettferdige" i lek for mange timer siden....Bare å stå i det og snakk med bhg om det. Virker ikke som om de kan så mye om ADHD om de kommenterer på denne måten :/

http://adhdnorge.no/fagpersonell/barnehageguiden/ Denne er veldig god. Be dem lese den om han nylig er utredet. PPT kan også veilede bhg. og/eller skole etter hvert

Anonymkode: 4c3d1...02f

[Anonym bruker]

Min gutt med ADHD sliter veldig med overganger og har alltid gjort det. Han reagerte alltid veldig sterk i hentesituasjoner i barnehagen, men da med å springe fra oss, trekke ut tiden, sulle, tulle, og nekte å bli med oss hjem. Han går på skolen nå og dagen hans kan falle i grus hvis han f.eks får beskjed om å gå hjem fra SFO tidligere enn vanlig uten at vi har gitt beskjed om det først. Så overganger er et stort problem. Barnet har forestilt seg hva som skal skje og er midt i en lek, men så kommer mamma og avbryter?! Det blir krise det!.

Løsningen er FORBEREDELSE. Man må gjenta, gjenta, og gjenta en gang til. Barnet må få beskjed om hva som skal skje. F.eks så kan du si HVER DAG: Husk at i dag etter frukten så kommer jeg for å hente deg, vi kler på oss, sier hade og drar hjem (endre beskjeden ut fra hva som skjer den dagen). Så samarbeider du med barnehagen slik at de vet at du kommer og slik at de kan gi beskjed: Husk at nå etter frukten så kommer mamma for å hente dere slik at dere skal dra hjem. Ha klare rutiner på hvordan dere henter i barnehagen slik at det blir mest mulig likt. Ikke gå i diskusjon med barnet, avled og sørg for å roe han ned slik at han får kommet seg ut døra. Det kan f.eks hjelpe å få han til å konsentrere seg om noe konkret som f.eks "nå tar vi på skoene". Så har dere kun fokus på det frem til det er gjort. Dvs ikke gi lange beskjed som: Gå å kle på skoene, ta med sekken så går vi ut, setter oss i bilen og kjører hjem fordi vi skal lage middag". 

Det kan også hjelpe om der klarer å hente til ca samme tid hver dag.

At barnehagen påpeker følelser ovenfor barnet er ikke til noe hjelp. Barnet klarer ikke regulere det som skjer eller følelsene han får, det er det han trenger hjelp til. Da må de voksne være klar i sin kommunikasjon med barnet slik at barnet vet hva han kan forvente. Det hjelper ingen å påpeke at barnet er sur.. Du må få til et bedre samarbeid med barnehagen. Inviter til samtale slik at begge parter forstår seg bedre på barnet! Og avtal hvordan dere skal gjøre det i hentesituasjon. 

Forberedelse og rutiner er stort sett svært hjelpsomt i alle situasjoner når det gjelder barn med ADHD, også på skolen! 

Anonymkode: 793f4...586

[Anonym bruker]

Barnet ditt bruker nok enormt mye energi på å «ta seg sammen» i barnehagen. Jeg mener ikke at han ikke har det bra der, men det koster ham nok mye å overstyre impulser, oppfatte beskjeder, osv. Det er mye som skjer, mye inntrykk, og en krevende hverdag. 

Og så kommer du, den han er aller tryggest på i hele verden. Da kan han tillate seg å senke guarden litt, slappe av. 

Min har en rolig stund hver dag i barnehagen, der hun får litt skjerming. Det hjelper veldig!

Anonymkode: 3efb2...374

[Anonym bruker]

Mitt barn har ikke ADHD, men henting kan i perioder være en kamp. Jeg kommer når hun er midt i noe (tegning, lek osv.) og det passer henne dårlig å bli med hjem. Skriking og gråting og klaging på middag og gnåling om dessert og alt jeg gjør er feil. Så er det perioder der det går bedre. 

Nå har jeg hatt barn i barnehagen i en halv mannsalder og har sett mange vrange barn i hentesituasjon og tenker at dette er barnehageansatte vant med.

Anonymkode: ec3a2...70b

[Anonym bruker]

Slapp helt av😊 Dette er høyst normal - ADHD eller ikke!

jeg har selv 3 barn. Eldste har ADHD mens de 2 yngste ikke har det. Her var midterste barnet «værst» i hentesitussjon. 

Anonymkode: f6aeb...cce

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet ditt bruker nok enormt mye energi på å «ta seg sammen» i barnehagen. Jeg mener ikke at han ikke har det bra der, men det koster ham nok mye å overstyre impulser, oppfatte beskjeder, osv. Det er mye som skjer, mye inntrykk, og en krevende hverdag. 

Og så kommer du, den han er aller tryggest på i hele verden. Da kan han tillate seg å senke guarden litt, slappe av. 

Min har en rolig stund hver dag i barnehagen, der hun får litt skjerming. Det hjelper veldig!

Anonymkode: 3efb2...374

Vil bare kommentere den.i følge nye rammeplanen så har alle barn krav på rolig/hvilestund i løpet av dagen

Anonymkode: 34fa1...564

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har et barn på 5 år som nettopp har fått diagnosen. Det er en del utfordringer veed hentesituasjoner i barnehagen. Jeg kan få rapportert at barnet har vært, blid og fornøyd og hatt det bra hele dagen, men når jeg henter endrer barnet seg og blir forferdelig sutrete. Alt er galt og skal kverulere på alt. Ikke så gøy, men jeg prøver å gjøre det beste av situasjonen. 

Jeg vet jo at endringer i personlighet hos barn kan tyde på at de ikke har det bra, og er nok litt var for jeg prøver så godt jeg kan å etterkomme behov, men uten å gi etter for "manipulering" i mangel på et bedre ord. Når barnet er sliten blir det sutrete, alt er galt, spør bare etter ting det vet ikke får. Feks godteri, film o.l og jeg prøver etter beste evne å avlede i fra det, og forstå hva underliggende behov er, men klarer ikke alltid å komme igjennom.

Så i dag i hentesituasjon ble det slik det ofte blir , barnet sutrer og maser. Bhg ansatte sier muligens litt ubetenksomt Neimen hvorfor blir du så sur og sint alltid når mamma kommer? 

Det gikk veldig inn på meg. Hvorfor endrer barnet adferd med meg når det har vært ok i bhg. Hva gjør jeg galt? Til tider så føler jeg meg så utilstrekkelig. Å hva tenker bhg? Tenker de omsorgssvikt? 

Så det jeg lurer på, er det normalt at barn endrer væremåte ved hentesituasjoner uten at det må vært omsorgssvikt fra foreldre? Jeg prøver virkelig så godt jeg kan å balansere alt, men jeg kommer aldri i mål og blir selvfølgelig sliten. Å nå sitter jeg å analyserer hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 84a63...651

Det er normalt. At barnet utagerer mot deg, betyr at han eller hun er trygg på deg. Det er ikke noe dårlig tegn når barn utagerer mot foreldrene, men oppfører seg fint på bortebane. Det er som regel det motsatte som er bekymringsfullt, og det vet fagpersoner. Det kan tyde på svak tilknytning til foreldrene, eller at barnet er redde for dem, og at det er tryggere å ventilere på bortebane. Noe som igjen går utover  hvordan disse barna oppfattes sosialt.  For øvrig behøver ikke det du beskriver ha noen sammenheng med ADHD. Min datter, som ikke har noen diagnose, og som er sosialt veltilpasset på alle måter, har det med å gå fra lekende og sprudlende til sur og grinete når jeg kommer for å hente i barnehagen. Jeg tar det som et tegn på at hun er trøtt, sliten og sulten mot slutten av dagen. Når mamma kommer er det slutt på den morsomme leken med de andre barna, og trygt å slippe frustrasjonen løs. Ut fra det du skriver, høres det ut som du takler ditt barns utfordringer på en god måte. Det er ikke så mye vi kan gjøre, annet enn å fortsette å være til stede som trygge og gode voksenpersoner.

Anonymkode: 86571...a4d

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har et barn på 5 år som nettopp har fått diagnosen. Det er en del utfordringer veed hentesituasjoner i barnehagen. Jeg kan få rapportert at barnet har vært, blid og fornøyd og hatt det bra hele dagen, men når jeg henter endrer barnet seg og blir forferdelig sutrete. Alt er galt og skal kverulere på alt. Ikke så gøy, men jeg prøver å gjøre det beste av situasjonen. 

Jeg vet jo at endringer i personlighet hos barn kan tyde på at de ikke har det bra, og er nok litt var for jeg prøver så godt jeg kan å etterkomme behov, men uten å gi etter for "manipulering" i mangel på et bedre ord. Når barnet er sliten blir det sutrete, alt er galt, spør bare etter ting det vet ikke får. Feks godteri, film o.l og jeg prøver etter beste evne å avlede i fra det, og forstå hva underliggende behov er, men klarer ikke alltid å komme igjennom.

Så i dag i hentesituasjon ble det slik det ofte blir , barnet sutrer og maser. Bhg ansatte sier muligens litt ubetenksomt Neimen hvorfor blir du så sur og sint alltid når mamma kommer? 

Det gikk veldig inn på meg. Hvorfor endrer barnet adferd med meg når det har vært ok i bhg. Hva gjør jeg galt? Til tider så føler jeg meg så utilstrekkelig. Å hva tenker bhg? Tenker de omsorgssvikt? 

Så det jeg lurer på, er det normalt at barn endrer væremåte ved hentesituasjoner uten at det må vært omsorgssvikt fra foreldre? Jeg prøver virkelig så godt jeg kan å balansere alt, men jeg kommer aldri i mål og blir selvfølgelig sliten. Å nå sitter jeg å analyserer hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 84a63...651

Hei. Jeg er selv mamma, men har også 20 års erfaring og spesialutdannelse i barn med vansker. 

Jeg foreslår at du:

1. Forbrede barnet ditt. Snakk med det på morgenen (og evt kvelden i forveien). Si at idag når du henter, vil du at det blir med deg med en gang ut i garderoben. Der skal dere ha på jakke, sko og lue. Så skal dere gå hjem. Si at du har tro på at han klarer det. 

2. Vær blid når du henter. Minn ham på avtalen. «Husker du hva vi skulle nå»? Gjør akkurat det dere har blitt enig om. Hvis han begynner med noe annet, minner du ham på, og henter klærne hans. Ros ham hele tiden for hver minste ting han samarbeider om. Ikke bruk tiden din unødig på å prate med personalet etc. Bare gjør det dere har blitt enige om.

3. Ros ham masse hjemme. 

4. Sett av ekstra tid hver kveld til aktivitet for bare ham og deg. Øk oppmerksomheten. 

5. Øk antall klemmer, koser og hyggelige ord. VIKTIG!! 

6. Ros ham til andre når han hører.

7. Minn ham på hver dag hva dere har avtalt.

8. Gi det minst 3 dgr-1 uke før du ser endring.

9. Ha faste rutiner hver dag. Fortell ham hva som skal skje i hverdagen. 

10. Bruk ikke spørsmål når du vil ha ham til å gjøre noe.» si heller: «jeg vil at du henter...». «Gå og finn jakka di,» etc. Vil han ikke, gir du ham valg: « jeg kan hente med deg, eller du kan hente selv?». 

11. Jobb med å godta at han er sin egen person. Prøv så godt du kan å se de tingene han gjør positivt. Skriv dem gjerne ned. 

12. Fortell ham at du er glad i ham, ofte og når det er naturlig. 

Ikke gi opp. Klem❤️

Anonymkode: ceacc...5ac

[Anonym bruker]

Glemte en VIKTIG ting: prøv å hente til samme tid hver dag. Da kan du fortelle ham at du kommer ca kl.... da skaper du forutsigbarhet, og han kan også spørre de voksne hvor mye klokka er. 

Anonymkode: ceacc...5ac

[Anonym bruker]

Dette er ikke unormal oppførsel for en 5-åring, ei heller større barn. De blir slitne av barnehage og også skole. 

Men, det er uansett viktig med tydelighet. Å avlede er ikke alltid det beste, selv om selvsagt bruker det som et virkemiddel av og til. Og av og til må man bare ta kampen med barna. Dersom barn spør etter ting de ikke har lov til, så er det for å teste grenser. Og dess mer slitent et barn er, dess mer tester de grenser, er mine erfaringer. Bruker man ofte avledningsmetoder, hva lærer man så barnet? Det er slitsomt for både barn og voksne å stå i dette, men det lønner seg i lengden. Vær tydelig og ikke vær redd for å være den voksne.

Jeg jobber selv med familier, og jeg ser ofte at foreldre er redde for å være myndige og bruke en slags makt overfor barna. Resultatet blir at foreldrene nærmest umyndiggjør seg selv, bruker avledning for å slippe å ta kampen og/eller "forstår-seg-ihjel" på barna. Barna har det tryggere og mer forutsigbart med foreldre som er tydelige, står i kampene, men også forholder seg rolig. Man kan være anerkjennende overfor barna samtidig som man også er tydelig på hva som er greit og ikke greit.

Anonymkode: f1dec...f03