Mannen tyr til alkohol..

[Anonym bruker]

Når ting er vanskelig, trist eller tøft tyr mannen til alkohol.. Slik har det alltid vært. Uavhengig av min taktikk; jeg kan grave for å få han til å åpne seg, fortelle om hva som er vondt eller lignende. Eller jeg kan gi han en god klem og si at jeg er her om han trenger å snakke om det. Men han vil aldri snakke om noe. Slik har han vært gjennom hele barndommen, hele ungdommen..

Nå er vi foreldre. Et nært familiemedlem gikk bort. Jeg ga han en lang klem, fortalte fine ting om familiemedlemmet, spurte hvordan han hadde det. Han var ikke lei seg, han sørget ikke.. Syns det var litt kjedelig bare! Jeg fortalte jeg var der om han ønsket å prate eller en klem.

Gikk ned i stua i natt, der hadde han sovna. Luktet at han hadde drukket.. Sa bare at det er slik han håndterer ting. Han drikker. 

Jeg ser på dette som et problem. Og jeg er samtidig redd vår baby skal vokse opp med en far som ikke klarer å løse vanskelige ting, annet enn ved alkohol, og at hun skal tro det er slik vi løser ting... (Jeg skal selvfølgelig gjøre mitt for at hun skal snakke om problemer osv)

Men hvordan hjelpe noen som ikke mener de trenger hjelp?? Han ser ikke at dette er et problem.. 
Jeg personlig syns også at det er vondt at han ikke skal klare å snakke med meg om vonde følelser. Jeg skal jo være den som står han nærmest, den han kan si alt til.

Anonymkode: ecd18...674

[Anonym bruker]

Du må sette ned foten. Si at han slutter å drikke og tar imot hjelp, eller at du flytter ut med barnet til han har kommet på bedre tanker. 

Hardt og brutalt dessverre, men han trenger det. Ingen er tjent med at du skal dulle inn avhengigheten hans 

Anonymkode: 1b126...e35

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må sette ned foten. Si at han slutter å drikke og tar imot hjelp, eller at du flytter ut med barnet til han har kommet på bedre tanker. 

Hardt og brutalt dessverre, men han trenger det. Ingen er tjent med at du skal dulle inn avhengigheten hans 

Anonymkode: 1b126...e35

Takk for svar! Ja, enig.. Men søke hjelp hvor? Familievernkontor? Psykolog? 🤷🏼‍♀️ 

Nå skal det også sies at alkohol ikke er en ‘avhengighet’ på den måten.. Han sliter ikke hver uke liksom! (Om det kom litt galt ut i hovedinnlegget..) Men de gangene det er noe trøbbel, så er det alkohol...

Anonymkode: ecd18...674

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! Ja, enig.. Men søke hjelp hvor? Familievernkontor? Psykolog? 🤷🏼‍♀️ 

Nå skal det også sies at alkohol ikke er en ‘avhengighet’ på den måten.. Han sliter ikke hver uke liksom! (Om det kom litt galt ut i hovedinnlegget..) Men de gangene det er noe trøbbel, så er det alkohol...

Anonymkode: ecd18...674

Fastlegen. Det finnes polikliniske tilbud for han som fungerer greit, men er periodedranker. For det er det han er. 

Det er ikke et problem at han drikker før det er et problem for noen. Og nå er det et problem for deg. Han kan fint være avhengig uten å drikke hver dag. 

Lykke til! Du og barnet fortjener bedre!

Anonymkode: 1b126...e35

[Anonym bruker]

Han har et problem...men det er ikke sikkert at han har et alkoholproblem.

Han klarer ikke å vise sårbare sider og demper ubehag med alkohol. Slettes ikke sunt selvsagt,  men ikke helt uvanlig heller.

Jeg vil tippe at han ikke er særlig interessert i hjelp (fordi det er det motsatte av hans strutsetaktikk).

Du får vurdere om du orker å leve med han slik han er..

Anonymkode: 5884e...4ce

[Anonym bruker]

Hvor ofte skjer det?

Hvis det bare er en sjelden gang er det jo ikke værre enn å bruke andre legemidler.

Anonymkode: 14392...879

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fastlegen. Det finnes polikliniske tilbud for han som fungerer greit, men er periodedranker. For det er det han er. 

Det er ikke et problem at han drikker før det er et problem for noen. Og nå er det et problem for deg. Han kan fint være avhengig uten å drikke hver dag. 

Lykke til! Du og barnet fortjener bedre!

Anonymkode: 1b126...e35

Nå må du roe litt ned, du overdriver voldsomt

Anonymkode: 49fee...0ca

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå må du roe litt ned, du overdriver voldsomt

Anonymkode: 49fee...0ca

Jaha?

Anonymkode: 1b126...e35

[Anonym bruker]

Dette høres ikke ille ut eller «faretruende» ut på noen måte! Han drikker ikke hver uke engang? Det er helt vanlig å ta seg en øl når noen dør. Også om man sitter alene hjemme. Jeg har til og med delt ut små medisinbeger på sykehuset til en familie som ville ta en siste skål for sitt avdøde faniliemedlem. De sto rundt sengen til den døde og hevet «glasset» . Inne på sykehuset. 

Noen prater og prater om alt som «preger» eller påvirker. Andre trenger eller vil ikke prate. MÅ han prate om alt? Der er menn og kvinner svært forskjellige! Jeg synes du skal respektere at mannen din ikke er en som har behov for å vrenge sjelen sin. 

Anonymkode: 68e6d...89a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han har et problem...men det er ikke sikkert at han har et alkoholproblem.

Han klarer ikke å vise sårbare sider og demper ubehag med alkohol. Slettes ikke sunt selvsagt,  men ikke helt uvanlig heller.

Jeg vil tippe at han ikke er særlig interessert i hjelp (fordi det er det motsatte av hans strutsetaktikk).

Du får vurdere om du orker å leve med han slik han er..

Anonymkode: 5884e...4ce

Tenker det samme. Å drikke vekk triste tanker fører ikke nødvendigvis til alkoholisme, med mindre vedkommende er mye plaget av gjentagende triste tanker.

Ikke alle føler at snakking hjelper. Å sørge uten prat er faktisk også greit.

Anonymkode: eff62...b4a

[Anonym bruker]

Min mening er att la han ta seg ei øl eller 2 om han vil. Så lenge han ikke raver rundt full og er voldelig eller lager styr så synst jeg han kan kose seg med den ølla av og til. Barnet deres merker ikke om pappa har tatt seg en øl etter barnet er lagt seg. Og tar heller ikke skade av og se pappa ta seg en øl. 

Har jeg hatt en dårlig dag eller tenker masse på noe, går jeg meg en tur og tar meg ett bad etterpå med ett stort vinglass og bare vil være ifred😊 alle er forskjellige, og menn spesielt vil ikke alltid snakke om ting, så det viktigeste tenker jeg er att om den ølen får mannen din til og føle seg bedre så er det hans måte. Så lenge de ikke er ofte så er dette ok😊

Anonymkode: 581b2...385

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.
Det er absolutt ikke hver uke, nei.. Og dette handler selvfølgelig ikke kun om dødsfall. Dette gjelder alle mulige slags situasjoner som han finner triste, vanskelige, tøffe eller ja. Han snakker ikke om noe. Klarer ikke snakke om ting som ikke er rosenrødt, om jeg kan si det sånn. Konstruktiv kritikk tar han heller ikke i mot.

Om vi har en tøff krangel, kan han fint ende opp med å drikke. Han tar seg ikke en øl, men det er sprit.

Anonymkode: ecd18...674

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jaha?

Anonymkode: 1b126...e35

Jepp, jeg er også enig i at du overdriver.

Anonymkode: af7c0...843

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp, jeg er også enig i at du overdriver.

Anonymkode: af7c0...843

Ja det må dere jo gjerne mene. Men når han ikke kan takle en eneste motgang uten å ty til alkohol så har han et problem, og det er på tide å få hjelp. Jeg jobber med avhengighet og dette er en klassisk "det er ikke et problem" holdning. Det er et problem for HI, og da er det et problem. Dere kan mene hva dere vil, men jeg står for det jeg sier.

Anonymkode: 1b126...e35

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det må dere jo gjerne mene. Men når han ikke kan takle en eneste motgang uten å ty til alkohol så har han et problem, og det er på tide å få hjelp. Jeg jobber med avhengighet og dette er en klassisk "det er ikke et problem" holdning. Det er et problem for HI, og da er det et problem. Dere kan mene hva dere vil, men jeg står for det jeg sier.

Anonymkode: 1b126...e35

Det er et problem for HI; men da kalles det et samlivsproblem. Det er ikke et alkoholproblem for ham det gjelder, ettersom det ikke påvirker helsa hans. Det er hennes holdning til denne "løsningen" som gjør at den er problematisk, hun finner det strevsomt eller uakseptabelt at han ikke heller bruker samtale som verktøy. Å bli full innimellom er ikke en sykdom eller en avvikende atferd, men HI reagerer på at han er full når noe er trist. Jeg drikker også både øl og sprit innimellom, og kun når jeg er glad og er sammen med venner, så dermed er det ikke like urovekkende. Men for alt vi vet kan det hende at HIs mann drikker færre enheter i året enn meg, og dermed er problemet på det psykologiske og sosiale plan. Det er HUN som ikke liker HANS håndtering av det triste. Det er ikke HAN som isolert sett er alkoholisert eller i fare for å bli det.

Anonymkode: eff62...b4a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er et problem for HI; men da kalles det et samlivsproblem. Det er ikke et alkoholproblem for ham det gjelder, ettersom det ikke påvirker helsa hans. Det er hennes holdning til denne "løsningen" som gjør at den er problematisk, hun finner det strevsomt eller uakseptabelt at han ikke heller bruker samtale som verktøy. Å bli full innimellom er ikke en sykdom eller en avvikende atferd, men HI reagerer på at han er full når noe er trist. Jeg drikker også både øl og sprit innimellom, og kun når jeg er glad og er sammen med venner, så dermed er det ikke like urovekkende. Men for alt vi vet kan det hende at HIs mann drikker færre enheter i året enn meg, og dermed er problemet på det psykologiske og sosiale plan. Det er HUN som ikke liker HANS håndtering av det triste. Det er ikke HAN som isolert sett er alkoholisert eller i fare for å bli det.

Anonymkode: eff62...b4a

Du virker dessverre å lite svært lite om avhengighet og hvordan denne utvikler seg. Anonym e35 jobber med dette og sier at dette er klassiske tegn (noe det også er!) - du mener du vet bedre.

Hi har all grunn til å være bekymret, for mannen hennes har alle tegn på å få et langt større alkoholproblem. Han har allerede et alkoholproblem. Alt han føler er vanskelige følelser, det døyver han med alkohol. Ikke bare et glass vin eller et par øl - han går rett på sprit. Så jo, His mann er på god vei til å bli periodedranker.

I min familie har vi nettopp fulgt et slikt klassisk tilfelle, en slik periodedranker, til graven - pga. alkoholrelatert sykdom som tok livet hans tilslutt. Det er en smertefull død man ikke ønsker noen skulle måtte gå gjennom. Han drakk kun når han opplevde ting som vanskelige. Verdens snilleste og godeste mann i utgangspunktet. Men han taklet ikke vanskeligere følelser. Det hadde sine årsaker, han var utsatt for store traumer i barndommen som han aldri hadde fått hjelp til å bearbeide. Så derfor drakk han. Til å begynne med var det jo ikke så ille, han drakk jo bare innimellom, det var slik han håndterte ting, og han var jo så snill og god ellers, han måtte bare "få det ut" på sin egen måte. Han drakk alene, ble aldri hissig eller voldelig, han ble bare taus, trakk seg unna og drakk. Så var han normal igjen. Tilsynelatende. Dette ødela til slutt ekteskapet. Det ødela et senere samboerskap. Han kunne gå lenge uten å røre alkohol, men så skjedde noe han fant vanskelig, og da hadde han ingen metoder for å takle følelsene sine, så da drakk han, stille, rolig, alene. Det var den eneste måten han kunne takle det vanskelige, ved å døyve det, døyve smerten, døyve frykten. Han døde pga. dette. I motsetning til His mann drakk denne mannen aldri sprit...

Det er ikke Hi som har et problem her, det er mannen. Og Hi har all grunn til å bekymre seg over mannens mønster, for det er klassiske tegn på en person som har eller er i ferd med å utvikle et større alkoholproblemer. For det er ikke bare ved et sjeldent dødsfall han tyr til alkoholen, det er ved enhver situasjon han anser som vanskelig, selv krangler i forholdet. Da har han bikket over i å faktisk ha et alkoholproblem.

Hi - det å få en person med alkoholproblemer til å innrømme det og søke hjelp, det er ikke enkelt. Jeg anbefaler at før du tar dette mer med mannen leser deg opp på temaet selv. Som nærmeste pårørende til en med alkoholproblemer er det dessverre lett å komme inn i en "medavhengighet", og dette er mekanismer som du bør være oppmerksom på slik at du ikke går inn i den fellen (overser drikkingen, skjuler/dekker over at personen drikker, rydder stille opp, fjerner flasker, gjør tilpasninger med økonomi osv. osv. - google det). Jo mer du selv vet om alkoholproblemet, jo bedre er det for å ev. kunne nå frem til mannen din. Det finnes også pårørendegrupper og hjelpetelefoner for pårørende til personer med rus-/alkoholproblemer. Mange kommuner har i dag også både tilbud for pårørende til alkoholikere. Sjekk om din kommune har et slikt tilbud og ta kontakt. De har selvfølgelig taushetsplikt også. Når du selv vet litt mer, da tar du det opp med mannen din. For du må ta det opp. Jeg håper du når gjennom til ham. Det kan være en tøff prosess, men absolutt ikke umulig hvis mannen innser at dette er et problem og er villig til å gjøre noe med det selv. Men skaff deg mer kunnskap om temaet selv før du tar det opp, for da er det lettere å argumentere med ham og også lettere å avsløre de mekanismene han garantert har for benektelse. Det er flott at du ser at dette er et problem og at det kan utvikle seg til et langt større problem, for da er det også mulig å få snudd mannens uhensiktsmessige "mestringstaktikker" for det han føler.

Anonymkode: 5bfc4...442

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du virker dessverre å lite svært lite om avhengighet og hvordan denne utvikler seg. Anonym e35 jobber med dette og sier at dette er klassiske tegn (noe det også er!) - du mener du vet bedre.

Nei, jeg vet ikke lite om det. Jeg har bodd sammen med en alkoholiker. Og avhengigheten er ikke noe som defineres av andres standarder, eller av andres veivalg mht å håndtere følelser.

Anonymkode: eff62...b4a

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg vet ikke lite om det. Jeg har bodd sammen med en alkoholiker. Og avhengigheten er ikke noe som defineres av andres standarder, eller av andres veivalg mht å håndtere følelser.

Anonymkode: eff62...b4a

Vel, uansett om du har levd med en alkoholiker eller ikke, så er det Hi skriver ikke bare et samlivsproblem, men et alkoholproblem.

Nettopp fordi alkoholproblemer ikke tas tak i hverken av personen selv eller de rundt får slike alkoholproblemer som mannen har en tendens til å utvikle seg til en enda større avhengighet.

Mener du virkelig at det ikke er et alkoholproblem når mannen ikke takler en eneste krangel eller andre vanskeligheter uten at han må drikke sprit? Gjør du det så viser du jo virkelig at du ikke vet særlig om mekanismene i dette og hvordan alvorligere rusproblemer utvikler seg.

Anonymkode: 5bfc4...442

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ikke ille ut eller «faretruende» ut på noen måte! Han drikker ikke hver uke engang? Det er helt vanlig å ta seg en øl når noen dør. Også om man sitter alene hjemme. Jeg har til og med delt ut små medisinbeger på sykehuset til en familie som ville ta en siste skål for sitt avdøde faniliemedlem. De sto rundt sengen til den døde og hevet «glasset» . Inne på sykehuset. 

Noen prater og prater om alt som «preger» eller påvirker. Andre trenger eller vil ikke prate. MÅ han prate om alt? Der er menn og kvinner svært forskjellige! Jeg synes du skal respektere at mannen din ikke er en som har behov for å vrenge sjelen sin. 

Anonymkode: 68e6d...89a

Dette! Jeg er så enig. 

At du synes det er fint og viktig å snakke om alt, er jo vel og bra. Men det er ikke alle som foretrekker det, og det er også helt ok. La han være! 

Jeg får helt spasmer hvis noen skal holde rundt og meg snakke til meg som et barn. Mannen din er vel samme type. Og at han har tatt en øl eller to spiller da virkelig ingen rolle? 

Anonymkode: b7f67...928

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

 

Mener du virkelig at det ikke er et alkoholproblem når mannen ikke takler en eneste krangel eller andre vanskeligheter uten at han må drikke sprit? Gjør du det så viser du jo virkelig at du ikke vet særlig om mekanismene i dette og hvordan alvorligere rusproblemer utvikler seg.

Anonymkode: 5bfc4...442

"Mener du virkelig at" etterfulgt av noe som ikke har vært uttrykt av den andre parten er eksempel på en typisk stråmannsdebatt.

Der finnes for øvrig mange måter å håndtere krangler, sorger, konflikter og andre ubehageligheter på, og det fins mange friske og normale mennesker (både menn og kvinner)som ikke bruker samtale eller "å åpne seg" som metode. Enkelte ville heller få trukket neglene ut med tang enn å "åpne seg" hver gang det skjer noe dumt.

Min eksmann, som altså var alkoholiker, er helt og aldeles tørr nå, men har ikke blitt mer snakkesalig. Han mener at hva man GJØR er det viktigste, ikke at man klarer å sette riktig navn på en følelse. F eks vil han på fjellet når det er noe som plager ham, og han mener at trening og arbeid er den beste medisinen. Snakking om det vonde skaper depresjoner, fordi det negative får fokus i større del av tida. Dette støttes også av fagmiljøene når det f eks gjelder sorg: de som ikke snakker eller gråter, men som heller velger handling og aktivitet, kommer like fint videre i sorgen som de mer ordrike og følelsesorienterte.

Pappa har også vært alkoholiker (så på den måten har jeg vel egentlig bodd sammen med to), og bruker heller ikke samtale og åpenhet som metode. Han drikker riktignok fortsatt alkohol, men kun i hyggelig lag, og blir aldri full mer. Men det betyr ikke at han har startet med samtaleterapi og kum-ba-yah i stedet. Det betyr bare at avhengighetsmekanismer ikke er så entydige og sjablongmessig like som du skal ha det til.

Anonymkode: eff62...b4a

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette! Jeg er så enig. 

At du synes det er fint og viktig å snakke om alt, er jo vel og bra. Men det er ikke alle som foretrekker det, og det er også helt ok. La han være! 

Jeg får helt spasmer hvis noen skal holde rundt og meg snakke til meg som et barn. Mannen din er vel samme type. Og at han har tatt en øl eller to spiller da virkelig ingen rolle? 

Anonymkode: b7f67...928

Har du lest det Hi skriver? Hun forteller at mannen drikker ved enhver ting han finner ubehagelig eller vanskelig. Og ikke bare det, han går rett på å drikke sprit.

Om han bare ikke ønsket å snakke om ting, så hadde dette vært en helt annen sak. Men denne mannen nekter ikke bare å snakke, han velger å drikke sprit istedenfor.

Anonymkode: 5bfc4...442

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Mener du virkelig at" etterfulgt av noe som ikke har vært uttrykt av den andre parten er eksempel på en typisk stråmannsdebatt.

Der finnes for øvrig mange måter å håndtere krangler, sorger, konflikter og andre ubehageligheter på, og det fins mange friske og normale mennesker (både menn og kvinner)som ikke bruker samtale eller "å åpne seg" som metode. Enkelte ville heller få trukket neglene ut med tang enn å "åpne seg" hver gang det skjer noe dumt.

Min eksmann, som altså var alkoholiker, er helt og aldeles tørr nå, men har ikke blitt mer snakkesalig. Han mener at hva man GJØR er det viktigste, ikke at man klarer å sette riktig navn på en følelse. F eks vil han på fjellet når det er noe som plager ham, og han mener at trening og arbeid er den beste medisinen. Snakking om det vonde skaper depresjoner, fordi det negative får fokus i større del av tida. Dette støttes også av fagmiljøene når det f eks gjelder sorg: de som ikke snakker eller gråter, men som heller velger handling og aktivitet, kommer like fint videre i sorgen som de mer ordrike og følelsesorienterte.

Pappa har også vært alkoholiker (så på den måten har jeg vel egentlig bodd sammen med to), og bruker heller ikke samtale og åpenhet som metode. Han drikker riktignok fortsatt alkohol, men kun i hyggelig lag, og blir aldri full mer. Men det betyr ikke at han har startet med samtaleterapi og kum-ba-yah i stedet. Det betyr bare at avhengighetsmekanismer ikke er så entydige og sjablongmessig like som du skal ha det til.

Anonymkode: eff62...b4a

Men His mann lar jo ikke bare være å snakke, han velger å drikke sprit hver gang han møter noe han føler er motgang. Han velger ikke å gå seg en tur, trene eller jobbe litt ekstra. Han velger å drikke sprit. Nå har gjør det er det stor fare for at hans måte å takle livet på også utvikler seg til et større problem.

Nå vet vi ikke hvordan His mann jobber, men han valgte nå å sitte og drikke sprit alene midt i uken. Det er absolutt et faresignal, og et signal som bør tas på alvor.

Anonymkode: 5bfc4...442

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men His mann lar jo ikke bare være å snakke, han velger å drikke sprit hver gang han møter noe han føler er motgang. Han velger ikke å gå seg en tur, trene eller jobbe litt ekstra. Han velger å drikke sprit. Nå har gjør det er det stor fare for at hans måte å takle livet på også utvikler seg til et større problem.

Nå vet vi ikke hvordan His mann jobber, men han valgte nå å sitte og drikke sprit alene midt i uken. Det er absolutt et faresignal, og et signal som bør tas på alvor.

Anonymkode: 5bfc4...442

Det vi vet er at HI selv syns det er et problem, og da er det det for henne. Men jeg holder fast ved at han her og nå ikke har et alkoholproblem. Han har sikkert mange emosjonelle problemer. Og som sagt, sosialt er det jo også et problem at de rundt deg ikke liker det du drikker eller hvor mye du drikker av det. Hvis du bor og jobber i Frankrike tar du deg litt vin til lunsj klokka 1300 midt i uka, hver dag. Det er ikke et faresignal i Frankrike. Men en norsk kvinne gift med en franskmann ville sikkert vurdere det til å være et problem. Det er imidlertid ingen absolutter knyttet til dette. Og HIs problem er at atferden stanger mot hennes egne forventninger og konvensjoner. Men derifra til å sykeliggjøre atferden, det er et steg som jeg ikke er med på å ta.

Anonymkode: eff62...b4a

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det vi vet er at HI selv syns det er et problem, og da er det det for henne. Men jeg holder fast ved at han her og nå ikke har et alkoholproblem. Han har sikkert mange emosjonelle problemer. Og som sagt, sosialt er det jo også et problem at de rundt deg ikke liker det du drikker eller hvor mye du drikker av det. Hvis du bor og jobber i Frankrike tar du deg litt vin til lunsj klokka 1300 midt i uka, hver dag. Det er ikke et faresignal i Frankrike. Men en norsk kvinne gift med en franskmann ville sikkert vurdere det til å være et problem. Det er imidlertid ingen absolutter knyttet til dette. Og HIs problem er at atferden stanger mot hennes egne forventninger og konvensjoner. Men derifra til å sykeliggjøre atferden, det er et steg som jeg ikke er med på å ta.

Anonymkode: eff62...b4a

Å sammenligne dette med å ta seg et glass vin til lunsj blir for dumt.

His mann har en rekke faresignaler. Han skjuler drikkingen sin. Han går rett på sprit. Han drikker til tider andre ikke drikker. Han bruker sprit som trøst. Andre rundt begynner å reagere på alkoholinntaket. Dette er klassiske tegn på det som kan utvikle seg til et større alkoholproblem. Det at han går rett på sprit er absolutt et stort rødt flagg.

Hvis His mann har en vanlig jobb så er det i tillegg et problem at han drikker sprit på natten før han skal på jobb. Kjører han til jobb er det et sikkerhetsproblem, ikke bare for han, men også andre. Når han drikker sprit på natten vil kolleger trolig begynne å merke dette også.

Det er dessverre et problem at det å snakke om det at noen drikker for mye fremdeles er tabu og skambelagt. Men når man ser en av sine nærmeste bruke alkohol på en så usunn måte, da bør man ta det opp.

Om His manns adferd er sykelig, det kommer jo an på om han kan greie å la være å drikke i disse situasjonene eller ikke. Greier han det ikke, da har han jo et avhengighetsproblem.

Anonymkode: 5bfc4...442

[amandine]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når ting er vanskelig, trist eller tøft tyr mannen til alkohol.. Slik har det alltid vært. Uavhengig av min taktikk; jeg kan grave for å få han til å åpne seg, fortelle om hva som er vondt eller lignende. Eller jeg kan gi han en god klem og si at jeg er her om han trenger å snakke om det. Men han vil aldri snakke om noe. Slik har han vært gjennom hele barndommen, hele ungdommen..

Nå er vi foreldre. Et nært familiemedlem gikk bort. Jeg ga han en lang klem, fortalte fine ting om familiemedlemmet, spurte hvordan han hadde det. Han var ikke lei seg, han sørget ikke.. Syns det var litt kjedelig bare! Jeg fortalte jeg var der om han ønsket å prate eller en klem.

Gikk ned i stua i natt, der hadde han sovna. Luktet at han hadde drukket.. Sa bare at det er slik han håndterer ting. Han drikker. 

Jeg ser på dette som et problem. Og jeg er samtidig redd vår baby skal vokse opp med en far som ikke klarer å løse vanskelige ting, annet enn ved alkohol, og at hun skal tro det er slik vi løser ting... (Jeg skal selvfølgelig gjøre mitt for at hun skal snakke om problemer osv)

Men hvordan hjelpe noen som ikke mener de trenger hjelp?? Han ser ikke at dette er et problem.. 
Jeg personlig syns også at det er vondt at han ikke skal klare å snakke med meg om vonde følelser. Jeg skal jo være den som står han nærmest, den han kan si alt til.

Anonymkode: ecd18...674

Jeg tenker at det må være helt ok å ta seg en øl eller to på egenhånd og sørge i fred. Med mindre dette er noe han gjør ofte kan det ikke være noe stort problem.

Du kan faktisk ikke forlange at han skal sørge på en måte som passer din oppskrift. Sorg er individuelt. Du kan heller ikke forlange at han skal dele alt med deg. Det er dine behov og ikke hans.

Det er rett og slett ganske kravstort av deg å ønske at han skal fylle dine behov når han selv sørger.  Du har vist ham at du er der, la ham komme når det passer ham.