Anonym bruker Skrevet 11. mars 2019 #1 Skrevet 11. mars 2019 Vi bor på en plass med spredt bebyggelse, ca 30 min fra Trondheim. Her er alle naboene i slekt. Besteforeldre, foreldre, onkler og søsknene mine. Det fungerer på en måte. De er lett tilgjengelig hvis det er litt krise. De kan avlaste litt osv. Ikke mye, bare når vi spør. MEN de legger seg også borti mye av det vi gjør. Det blir for tett til tider. Nå ønsker vi å flytte. Det er også flere grunner til at vi ønsker å flytte. F.eks. vi må ha større hus. Vi ønsker at barna skal starte på ny skole. Vi har sett en tomt som har omtrent alt vi ønsker oss. MEN det er 30 min unna her vi bor nå.. enda lengre unna sentrum. Her er prisen overkommelig Kommer vi til å angre? Blir vi mer "låst"? Skal vi heller se etter en tomt i nærheten som ikke er drømmetomten? Anonymkode: eb92f...07a
sug lut Skrevet 11. mars 2019 #2 Skrevet 11. mars 2019 En halvtime er jo ingenting i forhold til å sees ofte og opprettholde kontakt, samtidig som dere får puste. Flytt i vei!
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2019 #3 Skrevet 12. mars 2019 9 timer siden, sug lut skrev: En halvtime er jo ingenting i forhold til å sees ofte og opprettholde kontakt, samtidig som dere får puste. Flytt i vei! Ja, det er helt sant Eneste jeg er redd for er om det kanskje blir langt fra sentrum. At vi blir mer låst.. MEN samtidig er vi aldri i sentrum. Jeg ønsker det, men det passer jo aldri.. Anonymkode: eb92f...07a
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2019 #4 Skrevet 12. mars 2019 Hvor er arbeidsplassene deres i forhold til bosted nå og evt der? Anonymkode: 91e43...d39
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2019 #5 Skrevet 12. mars 2019 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor er arbeidsplassene deres i forhold til bosted nå og evt der? Anonymkode: 91e43...d39 Arbeidsplassen til samboer er nærmere nye plassen. Jeg er ufør. Takk for innspill 👍 Anonymkode: eb92f...07a
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2019 #6 Skrevet 12. mars 2019 Dere må regne med å få redusert kontakten med resten av familien, men det er vel litt av poeget. Som ufør ser jeg for meg at det vil bli ganske ensomt når mannen er på jobb og ungene på skole og hos venner. Vil ungene bo så usentralt og miste den daglige kontakten med fammilien? Jeg bor på samme måte som deg. Det har sine utfordringer, men det har også sine store fordeler. Ungene er veldig glade for å ha familie rett ved. Det er veldig trygt og fettere og kusiner får et nært forhold. Anonymkode: 6f98c...f71
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2019 #7 Skrevet 12. mars 2019 Ungene er det viktige her synes jeg, hvor langt unna venner kommer de. Skole, skolevei, venner osv har så utrolig mye å si for alles trivsel. Det at barna kan gå/sykle til vennene sine er gull synes jeg altså. Anonymkode: 00e0e...5ac
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2019 #8 Skrevet 12. mars 2019 31 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ungene er det viktige her synes jeg, hvor langt unna venner kommer de. Skole, skolevei, venner osv har så utrolig mye å si for alles trivsel. Det at barna kan gå/sykle til vennene sine er gull synes jeg altså. Anonymkode: 00e0e...5ac Enig med deg. HI Hva sier BARNA til det å flytte fra alle venner og bytte skole? Er familien virkelig så fæl at dere bare kan flytte fra venner osv? Vi bor i et hus som egentlig bare skulle være første bolig. Men så fikk vi to barn. Huset er ikke akkurat drømmehuset, vi bor ett stykke fra familie- jeg er ufør så hadde trengt de litt nærmere, mannen har 30 min å kjøre til nov, men barna har fått venner i gata her. Kort vei til skole, byen , parker og butikken. Jeg personlig syns ikke man skal rive barna bort fra trygghet, skole og venner .De andre barna, vennene blir også lei seg. Anonymkode: 18077...825
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå