Jeg tror jeg har mistet følelsene for mannen min.

[Anonym bruker]

Jeg er helt tom innvendig, sier fra til han at jeg sliter også lover han gull og grønne skoger om at nå skal han ta seg sammen. Så går ting fint i 2-3mnd også er han tilbake til samme egoistiske tralten han alltid har hatt. Han fester mye, sist han var på guttekveld (de skulle spille PC) men eskalerte, kom hjem dagen etter kl 20 på kvelden! Jeg hadde våre felles barn og hans fra før hjemme da! Jeg tilter snart på han, voksen mann som nermer seg 40år! Vi finner aldri på noe som kjærester, enda det har vert sårt savn og etterlyst lenge! Han snakker om det, men da jeg foreslår er det alltid noe i veien. Barnevakten går desverre mye til at vi må på jobb. 

Vi har vert til par terapi før, opplevde ikke at det ble bedre etter det. 

Han er en god mann da han er hjemme på sine områder, flink med barna og lager ofte middag. Vi har vert sammen i 7år. 

Jeg skjønner at det er normalt at ting ikke er som nyforelskede etter en tid sammen, men jeg føler meg helt tom! Dette skjer somregel da jeg føler det blir tatt for gitt at jeg passer barna og vasker huset, mens han er ute og har det gøy med venner. Hvis det skjer noe på sosial fronten så betyr det ikke så mye hva jeg gjør så lenge han får gå! 🙄

Hva skal jeg gjøre??? Et det noe å redde?

Anonymkode: 8859c...bf1

[Anonym bruker]

Nei, det er noe jeg ikke hadde orket å forsøke å redde. Dere har forsøkt parterapi tidligere uten at det ble bedre. Han "tar seg sammen" etter at du må ta det opp med ham igjen, han holder i et par måneder for å blidgjøre deg, så gidder han ikke mer.

Hvorfor skal du gidde når han ikke gidder?

Anonymkode: 38b28...bd5

[Fru Banderas]

Du skal ikke ødelegge deg selv i forsøket på å redde noe som en annen person saboterer bevisst eller ubevisst hele tiden.

Ingen foreldre det er verdt å samle på ville kommet hjem klokken åtte på kvelden dagen etter "guttekveld".

[Anonym bruker]

Google 7-års krise, det er helt normalt å kjenne litt ekstra etter i den fasen dere er nå i forholdet. Vanlig å gjøre opp status, hvordan er livet nå og hvordan skal det fortsette å være. Når du da kjenner mest på frustrasjoner er det vanskelig å se noen fremtid for dere....

Anonymkode: c8600...b7e

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt tom innvendig, sier fra til han at jeg sliter også lover han gull og grønne skoger om at nå skal han ta seg sammen. Så går ting fint i 2-3mnd også er han tilbake til samme egoistiske tralten han alltid har hatt. Han fester mye, sist han var på guttekveld (de skulle spille PC) men eskalerte, kom hjem dagen etter kl 20 på kvelden! Jeg hadde våre felles barn og hans fra før hjemme da! Jeg tilter snart på han, voksen mann som nermer seg 40år! Vi finner aldri på noe som kjærester, enda det har vert sårt savn og etterlyst lenge! Han snakker om det, men da jeg foreslår er det alltid noe i veien. Barnevakten går desverre mye til at vi må på jobb. 

Vi har vert til par terapi før, opplevde ikke at det ble bedre etter det. 

Han er en god mann da han er hjemme på sine områder, flink med barna og lager ofte middag. Vi har vert sammen i 7år. 

Jeg skjønner at det er normalt at ting ikke er som nyforelskede etter en tid sammen, men jeg føler meg helt tom! Dette skjer somregel da jeg føler det blir tatt for gitt at jeg passer barna og vasker huset, mens han er ute og har det gøy med venner. Hvis det skjer noe på sosial fronten så betyr det ikke så mye hva jeg gjør så lenge han får gå! 🙄

Hva skal jeg gjøre??? Et det noe å redde?

Anonymkode: 8859c...bf1

Det du beskriver her, er veldig lite greit, og jeg har ikke en gang hørt om noen andre småbarnsfedre som gjør slike prioriteringer. Jeg tror du like gjerne kan gå med en gang. 

Anonymkode: 20360...433