Vanlig og tenke slik?

[Anonym bruker]

Fikk barn tidlig. Var 18 år med første, 20 med andre. Var sammen med en voldelig alkoholiker i 8 år😑 fra jeg var 15-23. 

Fant meg ny mann. Fikk ett barn med han. Vi var sammen i 6 år. 

Nå er jeg sammen med verdens beste mann på alle måter. Vi har en beby sammen, og vi har vert sammen noen år nå. 

Men...så til saken... hverdagen er så "kjedelig" går i klesvask, jobb, mat, kjøring, mas, rydding. Føler av og til jeg skulle ønske jeg var alene uten barn og mann. Bare gjøre det jeg ville, reise på turer, drikke vin, feste, shopping, knulle rundt🤪 bare ha en liten leilighet/hus bare jeg og katten😋 ikke så masse rot og lite klesvask. Skjønner jo att det aldri kommer til og sje men allikavel😑😑  har aldri levd livet pga jeg fikk barn så tidlig... 

Er sliten hele tiden føler jeg🙄 

Anonymkode: 36fc9...a08

[Anonym bruker]

Som man reder, så ligger man.

Anonymkode: 307f8...ba8

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føler av og til jeg skulle ønske jeg var alene uten barn og mann. Bare gjøre det jeg ville, reise på turer, drikke vin, feste, shopping, knulle rundt🤪 bare ha en liten leilighet/hus bare jeg og katten

Jeg kan love deg at det er ikke mye å trakte etter. Det er ensomt og man blir ståendes utenfor fordi man blir sett på som litt rar når man ikke har mann og barn når man når en viss alder. Man har ingen egen familie å være sammen med på julaften, nyttårsaften, 17 mai osv., man må henge seg på andre og det er ikke alltid så gøy. Man har ingen å spise sammen med, det er ingen som venter på deg når du kommer hjem (bortsett fra katten da), man har ingen å snakke med. Og selv om du da har all verdens tid til å gå på byen, feste, reise, så har ikke andre folk det. Knulle rundt er overvurdert. Jeg bytter gladelig liv med deg.

Anonymkode: 6829f...d56

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje det voldelige forholdet gjorde noe med deg. Joda, det er vanlig å savne slike ting, men i tillegg tror jeg du er så vant til drama at du nå underbevisst prøver å finne grunner for å sabotere det forholdet du har før noe skjer som er utenfor din kontroll. Dette er også helt vanlig når man nærmest har vokst opp med usikkerhet hele tiden. Man setter opp en mental beskyttelse, og når ting blir «for bra/vanlig» begynner man å tenke (underbevisst) at nå er det for bra, nå skjer det garantert noe dritt snart», og da begynner man å finne opp «drama» for å beskytte seg selv. Slik du tenker nå kan være en safe guard, slik at hvis kjæresten din gjør det slutt og du blir alene kan du tenke «ja, var det jeg visste, og dette var jo det jeg ville uansett».

Mulig jeg tar heeelt feil her, men kjente meg litt igjen i måten du nå tenker på. Jeg var 24 før jeg havnet i et trygt forhold, og jeg tar meg fortsatt i å lage scenarioer i hodet mittsom jeg må beskytte meg mot ved slik tankegang. Slitsomt, men det går lenger og lenger mellom hver gang jeg gjør deg

Anonymkode: 08e32...883

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan love deg at det er ikke mye å trakte etter. Det er ensomt og man blir ståendes utenfor fordi man blir sett på som litt rar når man ikke har mann og barn når man når en viss alder. Man har ingen egen familie å være sammen med på julaften, nyttårsaften, 17 mai osv., man må henge seg på andre og det er ikke alltid så gøy. Man har ingen å spise sammen med, det er ingen som venter på deg når du kommer hjem (bortsett fra katten da), man har ingen å snakke med. Og selv om du da har all verdens tid til å gå på byen, feste, reise, så har ikke andre folk det. Knulle rundt er overvurdert. Jeg bytter gladelig liv med deg.

Anonymkode: 6829f...d56

Der fikk du meg til å tenke litt😁 takk😅 

Hi

Anonymkode: 36fc9...a08

[Anonym bruker]

Veldig vanlig.

Det er logistikk og rutiner som gjelder i småbarnsfamilier. Ellers fungerer ikke hverdagen. Det er lov å bli lei i blant! Men det blir bedre for hvert år som går. Barna blir mer selvstendige og du får mulighet for å gjøre ting bare deg i langt høyere grad. Men på kort sikt kan det være greit å avtale med mannen at du skal ha en frihelg snart. Reis med en venninne. Gjør noe av det du har så lyst til. (Kanskje ikke knulle rundt, da). Slikt gir energi til å takle hverdagen også.

Anonymkode: 23cda...a73

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror kanskje det voldelige forholdet gjorde noe med deg. Joda, det er vanlig å savne slike ting, men i tillegg tror jeg du er så vant til drama at du nå underbevisst prøver å finne grunner for å sabotere det forholdet du har før noe skjer som er utenfor din kontroll. Dette er også helt vanlig når man nærmest har vokst opp med usikkerhet hele tiden. Man setter opp en mental beskyttelse, og når ting blir «for bra/vanlig» begynner man å tenke (underbevisst) at nå er det for bra, nå skjer det garantert noe dritt snart», og da begynner man å finne opp «drama» for å beskytte seg selv. Slik du tenker nå kan være en safe guard, slik at hvis kjæresten din gjør det slutt og du blir alene kan du tenke «ja, var det jeg visste, og dette var jo det jeg ville uansett».

Mulig jeg tar heeelt feil her, men kjente meg litt igjen i måten du nå tenker på. Jeg var 24 før jeg havnet i et trygt forhold, og jeg tar meg fortsatt i å lage scenarioer i hodet mittsom jeg må beskytte meg mot ved slik tankegang. Slitsomt, men det går lenger og lenger mellom hver gang jeg gjør deg

Anonymkode: 08e32...883

Ja kanskje det😊 har vert masse action fram til nå for 3 år siden. Nå er ting rolig og trygt for både meg og barna😊  

Tenker ofte på hva sjer nå, nå kommer det snart  noe  dritt. Hva skal jeg gjøre når jeg blir singel. Får litt panikkav og til.

Hi

Anonymkode: 36fc9...a08

[Anonym bruker]

Hadde du sittet alene i en liten hybel med en katt hadde all din tankevirksomhet gått til å finne ut hvordan du kunne skaffe deg mann og barn. Du hadde vært deprimert fordi du ikke fikk det du ønsker ut av livet. Gresset er alltid grønnere Osv. 

Anonymkode: f87b9...cd4

[Anonym bruker]

Veldig forståelig og helt naturlig å tenke slik når du nærmest gikk rett fra barn til en med voksenansvar. 

Jeg tror at de fleste som starter ut så tidlig som deg får en eller annen reaksjon når ting roer seg. 

Jeg håper bare at du klarer å se på det som en fase og ikke hiver alt på båten for å leve ut et litt forsinket ungdomsopprør 💕

Anonymkode: 98a67...a3a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig forståelig og helt naturlig å tenke slik når du nærmest gikk rett fra barn til en med voksenansvar. 

Jeg tror at de fleste som starter ut så tidlig som deg får en eller annen reaksjon når ting roer seg. 

Jeg håper bare at du klarer å se på det som en fase og ikke hiver alt på båten for å leve ut et litt forsinket ungdomsopprør 💕

Anonymkode: 98a67...a3a

Jeg stikker ikke fra mann og barna nei😊 

Hi

Anonymkode: 36fc9...a08